Det kan være mange grunner til at elevene velger å jukse med KI. Det kan være frustrasjon og manglende forståelse, ønske om en snarvei til en ferdig oppgave, manglende erfaring med skriving eller sjanger, vanskeligheter med å komme i gang, ha få hensiktsmessige læringsstrategier og så videre. Eleven som jukser lurer først og fremst seg selv og går glipp av viktig læring, og det er viktig å tenke over hvordan du kan hjelpe elever til å bruke KI på en hensiktsmessig måte. Mange elever er ikke modne nok til å forstå forskjellen mellom fornuftig bruk av KI og ukritisk kopiering som hindrer læring. Hjelp eleven ved å modellére og demonstrere hvordan du selv arbeider med oppgaver, med og uten KI. Øv sammen med elevene på ulike måter å løse ulike oppgaver og utfordringer på.

Når elever bruker KI i arbeid som skal vurderes, må vi snakke med elevene om hvor grensen går mellom et nyttig verktøy og juks. Å bruke KI for å få hjelp til språklige forbedringer kan være en støtte i arbeidsprosessen, mens det å generere hele tekster eller presentasjoner uten refleksjon fører til at eleven ikke utvikler sin egen kompetanse. Problemet forsterkes av at noen elever har tilgang til flere KI-verktøy enn andre og dermed utvikler mer KI-kompetanse enn andre.

Vi kan starte med å diskutere med elevene og bli enige om tydelige retningslinjer for hva som er tillatt i vurderingssituasjoner. Når kan vi bruke KI? Til hva? Hvordan kan vi være ærlige om KI-bruk? Her kan du finne retningslinjene vi har utviklet ved skolen der jeg arbeider.   

Fusk kommer ofte an på konteksten oppgaven utføres i. Hvilke rammer er satt for oppgaven? Hvilken avtale for arbeid og læring har lærer og elev inngått? Vi bruker stavekontroll og lar KI lese opp teksten for å lytte gjennom. Vi bruker kalkulator med den største selvfølgelighet. Hvor går grensen for når hjelp med språket eller utregning er «for mye»? Dessuten – hva hvis KI er tatt med i idemyldring, generering av argumenter, gi forslag til søkeord osv.?

En måte å fremme kritisk KI-bruk på er å be elevene føre en «KI-logg», der de dokumenterer hvordan de har brukt verktøyet og hvilke endringer de har gjort i teksten etterpå. Alternativt kan læreren begrense KI-bruken til visse deler av skriveprosessen, for eksempel ved å kreve at førsteutkastet skrives uten KI, mens revisjonsfasen kan inkludere verktøyet for å forbedre språket og strukturen. Du kan du også vektlegge muntlige refleksjoner i vurderingsarbeidet. En kort video eller lydinnspilling der eleven forklarer valgene sine, kan gi deg verdifull innsikt i elevens læringsprosess uten at arbeidsmengden knyttet til skriftlige innleveringer økes. Refleksjon rundt valg eleven gjør i arbeidet er nyttig uansett om hen bruker KI eller ikke. For eksempel kan eleven vurdere kildene hen har brukt i arbeidet.

Om du planlegger en oppgave på nivå 1 i VuKI-rammeverket, krever det at du har stengt nett og streng kontroll av hjelpemidler, og/eller en oppgave som gjør det vanskelig å bruke KI i oppgaveløsning. Se mer om VuKI-rammeverket her.

Om du planlegger en oppgave på nivå 2-5 på VuKI-skalaen, kan elevene vise kompetanse gjennom å:

• levere flere utkast og reflektere under endringer underveis
• dokumentere KI-interaksjon i vurderingskriteriene
• beskrive hvordan de brukte språkmodellen og hva de har lært av det
• vise kompetanse i dialogen med KI: komplekse interaksjoner med KI, skrive presise instruksjoner
• kritisk reflektere rundt KI-bidrag
• reflektere rundt eventuelle feil og svakheter i KI-bidrag
• diskutere muntlig eller skriftlig rundt egen prosess og produkt med og uten KI-bidrag
• sitere språkmodellen korrekt etter siteringsregler, se for eksempel Kildekompassets Apa7-veiledning

La elevene fylle ut et enkelt skjema etter hver oppgave der de beskriver hvordan de har brukt KI, for eksempel med forslag til ordvalg, og be deretter eleven om å reflektere om KI-bidraget i teksten.

Å ha ferdige formuleringer for å beskrive KI-bruk gjør det lettere for elevene å være åpne om hvordan de har brukt verktøyet. Ved å kombinere dette med kritiske refleksjoner og bevisst bruk av KI i læringsprosessen, kan vi sikre at teknologien blir en støtte for læring – ikke en snarvei til ferdige svar.

Ha muntlige oppfølgingssamtaler: Noen ganger kan en rask muntlig gjennomgang av elevens arbeidsprosess gi mer innsikt enn et skriftlig refleksjonsnotat.

Eksempel på muntlig refleksjon:

• • Dette er teksten KI ga meg. Jeg valgte å endre […] fordi…
  • KI foreslo  [..,]en jeg bestemte meg for å beholde min egen versjon fordi…
  • Jeg synes teksten min er blitt bedre nå, fordi…

Vurder alltid KI-forslag kritisk: Ikke godta alt KI foreslår uten å tenke gjennom om det faktisk passer for oppgaven din.

• Er dette relevant?
• Er språket naturlig?
• Ville jeg ha sagt det sånn?
• Støtter dette det jeg tenker om temaet?
• Stemmer fakta KI kommer med?
• Er det noen perspektiver som mangler i denne teksten?
• Viser jeg dette temaet bare fra en side?
• Hva mangler?

• Ikke bli for avhengig av KI: Prøv å gjøre mest mulig av arbeidet selv før du ber KI om hjelp. Hvis du bruker KI, skriv om svaret med dine egne ord i stedet for å kopiere det direkte.
• Bruk KI som en veileder, ikke la den skrive teksten for deg: KI kan hjelpe deg med idéutvikling, språklige forbedringer og struktur, men det er du som skal skrive og tenke selv.
• Dokumentér hvordan du har brukt KI: Noter underveis og/eller ta skjermbilder av hva du har brukt KI til, slik at du kan forklare det hvis du blir spurt av læreren.
• Husk at læreren kan stille oppfølgingsspørsmål: Hvis du har brukt KI til å utvikle argumenter eller analysere en tekst, vær forberedt på å forklare dem med dine egne ord. Vær klar til å forklare hvilke valg du har tatt i teksten din, ut fra KI-forslag.
• Begrens KI-bruken i kreative oppgaver: Hvis oppgaven handler om å vise dine egne tanker og ideer, bør du bruke KI  minst mulig.
• Vær alltid ærlig om egen KI-bruk, og oppgi kilder korrekt i teksten Kildekompassets Apa7-veiledning
• Følg retningslinjene ved skolen din: Sjekk oppgaven og retningslinjene ved skolen for å være sikker på om/hvordan du kan bruke KI