God vurdering handler ikke først og fremst om å sette karakter. Det handler om å hjelpe eleven videre i læringen. Forskning viser at de beste tilbakemeldingene hjelper eleven med å svare på tre spørsmål:

1. Hvor skal jeg? (Hva er målet?)
Eleven må forstå hva som er målet med oppgaven og hva som kjennetegner god kvalitet. Dette kan være kompetansemål, kriterier eller karakteristikker på ulike nivåer.

2. Hvordan går det nå? (Hvor er jeg i forhold til målet?)
Eleven trenger å forstå hva de mestrer allerede, og hva som gjenstår. Dette er ikke det samme som en karakter, men er en beskrivelse av styrker og utfordringer.

3. Hva er neste steg? (Hvordan kommer jeg videre?)
Den viktigste delen! Eleven må få konkrete råd om hva de kan gjøre for å forbedre seg. Dette kalles ofte framovermeldinger.

Hvorfor er dette viktig når vi snakker om KI?

Når vi vurderer om KI kan brukes i vurderingsarbeid, må vi spørre: Hjelper det eleven å svare på disse tre spørsmålene? Hvis KI-verktøyet bare gir generelle kommentarer uten å vise eleven veien videre, har det liten verdi. Hvis det erstatter lærerens nødvendige innsikt i eleven som person og lærer, kan det til og med være negativt.

God vurdering krever også en kontinuerlig dialog mellom lærer og elev. Det beste er ofte ikke den skriftlige kommentaren eleven får etter innlevering, men samtalen som skjer underveis – når læreren går rundt i klasserommet og veileder mens eleven jobber. Disse øyeblikkene kan være gull verdt, og ingen KI kan erstatte dem.

Vi bør flytte fokuset fra kontroll og mistanke til å utvikle oppgaver der KI blir en naturlig del av læringsprosessen. Dette kan innebære mer vekt på muntlige presentasjoner, prosessorientert arbeid og oppgaver som krever kreativitet og original tenkning.

Fra produkt til prosess

Når alle kan få «perfekte» tekster med KI, blir produktet lite pålitelig som mål på elevens kompetanse. Da må vi i større grad vurdere hvordan eleven kom fram til resultatet:

• Hvilke valg tok eleven underveis?
• Hvordan brukte eleven KI – som krykke eller som verktøy?
• Hva lærte eleven av prosessen?

Dette betyr ikke nødvendigvis mer arbeid for deg som lærer, men en annen type arbeid. I stedet for å rette mange ferdige produkter, kan du:

Du kan synliggjøre prosessen med konkrete grep:

• Versjonskontroll: Be eleven lagre ulike versjoner av teksten underveis, eller bruke «spor endringer» i Word
• Refleksjonslogger: Eleven dokumenterer kort hva de jobber med, hvilke utfordringer de møter, og hvordan de bruker KI (klikk her for å lese mer om hvordan eleven kan reflektere underveis)
• Muntlige check-ins: Korte samtaler underveis mens elevene arbeider der elevene kan forklare egen tenkning
• Hverandrevurdering: La elever vurdere hverandres prosess og KI-bruk, ikke bare produktet for å utvikle et felles språk om kvalitet

Ved å la elevene dokumentere og kritisk reflektere over sin KI-bruk som en del av læringsarbeidet, skaper vi en mer konstruktiv tilnærming der teknologien støtter, snarere enn erstatter, den grunnleggende læringen.

For å kunne lage trygge og tydelige rammer for undervisning og arbeid, er det viktig å tenke gjennom hvordan elever kan og bør arbeide med oppgaver med og uten formell vurdering. For å komme i gang med eget arbeid på dette området kan det være nyttig å se nærmere på Rammeverk for Vurdering og KI (VuKI), opprinnelig publisert som The Artificial Intelligence Assessment Scale (AIAS), og er publisert med lisensen CC BY NC SA. som tillater at du tilpasser og endrer innholdet så lenge du oppgir original kilde og bruker samme lisens på det tilpassede innholdet.  

Det vil si at du har muligheten til å bruke dette som utgangspunkt for hvordan du vil lage rammer for arbeid for dine elever.  Stine Brynildsen ved Høyskolen i Østfold har oversatt AIAS og tilpasset den, og som du ser, er skalaen delt inn etter hvor omfattende elevens bruk av KI er, fra oppgaver helt uten KI-bruk, til fri bruk av KI.  Dette legger til rette for kreativitet hos både lærer og elev i utforming og utførelse av oppgaver. Stine Brynildsens tilpassede AIAS, som nå kalles VuKI på norsk: Rammeverk for vurdering og KI.

Hvordan vurderer vi oppgaver der elever har brukt KI?

Denne matrisen kan brukes på ungdomstrinnet, men kan også tilpasses andre trinn. Den har seks nivåer for å gi detaljerte eksempler, men du kan redusere til tre kolonner (1-2, 3-4, 5-6) om du foretrekker det. Matrisen er utviklet i samarbeid med KI, som kan være en nyttig partner i slikt arbeid.

Om du vil bruke matrisen på lavere trinn, kan du be KI om å forenkle og tilpasse den. Du kan også legge til instrukser for å rette matrisen mot spesifikke områder eller fag.

Matrisen under er ment som et utgangspunkt – du kan justere kriteriene etter behov og integrere dem i dine eksisterende vurderingsmatriser. Du kan også legge til fagspesifikke kriterier (f.eks. «Kildebruk» for samfunnsfag)

Hvordan bruke denne matrisen i praksis:

Denne matrisen kan brukes på to måter:

1. Som vurderingsgrunnlag: Når eleven leverer en oppgave der KI er tillatt, kan du bruke matrisen til å vurdere hvordan eleven har brukt KI
2. Som læringsverktøy: Del matrisen med elevene før de starter arbeidet, så de vet hva du ser etter og kan bli bevisstgjort om hvordan de kan og bør reflektere rundt arbeidet

Du er en erfaren [fag] lærer  på [trinn],  lag en vurderingsrubrikk for [fag] som tar hensyn til kunstig intelligens-bruk i oppgaveløsningen. Kan du hjelpe meg å utforme en rubrikk for en skriveoppgave der elevene skal [skrive/lage/fremføre/samtale om osv.] [tema]? Rubrikken må ha [antall] kolonner som representerer karakterene 1-6, der 6 er best. Bruk vedlagte Rammeverk for vurdering og KI som utgangspunkt og [vedlagte kompetansemål/læringsmål] [og] [denne oppgaven].