Skolebiblioteket: Rom og plassering

Skolebiblioteket ligger sentralt i skolebygget, og vi har to rom og to lagerrom på biblioteket. Sommeren 2020 brukte jeg  noen (mange) uker på å omkategorisere bøker, kassere bøker og rydde opp i bøker som trengte litt omsorg for å kunne leses i noen år til. Resultatet er at det nå er mye lettere å finne frem på biblioteket, og det er lettere å stille ut bøkene. Det var trangt om plassen i hyllene før ommøbleringen. Jeg fikk snoka til meg fem bokhyller som stod og støva ned på lærernes arbeidsrom (mulig vi ikke trenger den permen noen laga i 2005 med opplegg til naturfag? Eller bunkene med utdaterte bøker, eller permene med kopiorginaler til forrige læreverk i samfunnsfag?). Dermed kunne jeg flytte samlingen med faktabøker inn i det jeg nå har døpt (ta-da!) “Faktarommet”.

Det er god plass mellom hyllene på skolebiblioteket, og de står sånn at elevene kan stå i fred og kikke. Jeg ser ikke alt de gjør fra pulten min, og det er fint at det går an å stikke seg litt bort å kikke i en bok du ikke vil at andre skal se. Det henger kart over biblioteket på veggen, ser at mange er borte og sjekker før de går rundt og ser etter bøker.

Penger til innkjøp av møbler finnes ikke i noen budsjetter på skolen, men faktisk har vi for første gang i historien fått sofaer på biblioteket! Inne på faktarommet står sofaer og stoler donert fra forskjellige steder (biblioteket trenger ikke være så strømlinjet, her er det plass til alle…også forskjellige sofaer). Det åpner for muligheter for å bruke biblioteket mer til formidling , og at elever kan sitte der å lese. Ønsker meg en stabel med puter som elevene kan legge der de finner det for godt – og sitte og lese der de ønsker. For eksempel disse. Der finnes også whiteboard og prosjektor, rommet egner seg for flere typer aktiviteter.

Det er aldri nok bøker!

Inleveringskassa flommer over av bøker, og vi har ikke nok litteratur, spesielt lettleste bøker, engelske bøker, tegneserier og faktabøker om forskjellige emner. Nå som hundrevis av gamle bøker er kjørt på fyllinga (skolebiblioteket er ikke et antikvariat…), er det plass til å kjøpe og stille ut bøker i hyllene på en bedre måte enn før. Skulle gjerne hatt mulighet til å ha mange flere bøker med “ansiktet ut”, men siden hyllene i hovedrommet er doble (det står bøker på hver side), må vaktmesteren vår bygge litt om før det er mulig, vi trenger en skillevegg som deler sidene. Har kjøpt Ikea-bildehyller som vaktmester har skrudd opp på enden av alle hyllene, det gav litt mer utstillingsplass.

Budsjett, eller: Har vi råd til å kjøpe inn nye bøker?

Skolebiblioteket har en ressurs på 34000,- per budsjettår. Det tilsvarer rundt 135 nye bøker per år hvis vi regner at en ny bok koster omtrent 250,- kr. Med en elevflokk på 350, er det på langt nær nok. Vi burde hatt budsjett til en ny bok per elev per år (da ville budsjettet måtte vært omtrent tre ganger så stort).

Likevel er vi heldige, det finnes skoler i kommunen som ikke har budsjett til innkjøp av bøker i det hele tatt. Hva skal elevene lese da? Gamle bøker, slitt ut, og med tematikk som ikke fenger elevene, dessverre. Skolen har innkjøpsavtale med en lokal bokhandel, så vi kjøper bøkene våre der.

I tillegg er vi med på forsøksordningen knyttet til distribusjon av Kulturfondsbøker, så der får vi fire sendinger i året med ny ungdomslitteratur. Det hjelper godt. Når jeg vet at det kommer en del nye bøker, kan jeg fokusere mer på å bygge opp forskjellige samlinger på biblioteket, for eksempel faktabøker. Der er det jammen ikke mye å velge i. Hvorfor gis det ut så få gode faktabøker, spesielt for gutter?

Tidsressurs: Når er biblioteket åpent?

Jeg har 3,5 t. til rådighet på skolebiblioteket i uka. Det er ikke mye, og jeg rekker ikke å gjøre alt det jeg gjerne skulle gjøre. Fra starten av hadde jeg 1 time, så jeg er glad for at ressursen er økt. Det er trange tider i kommuneøkonomien (regner med at det er slik i flere kommuner i Norge), og det er harde prioriteringer på skolen når budsjettet stadig blir redusert. Ledelsen på skolen ser heldigvis nytten av å ha et fungerende skolebibliotek, så ressursen blir prioritert, om den ikke kan økes for øyeblikket. Jeg lever i håpet, for hvis vi virkelig skal satse på lesing og skolebibliotek, må det settes av ressurser til å forbedre tilbudet.

Jeg har for liten tid til å holde biblioteket åpent hele tiden, men heldigvis har vi miljøarbeidere som kan være på biblioteket i noen friminutter i uka. I tillegg er jeg der så ofte jeg kan, både i timer og friminutt, slik at jeg er tilgjengelig for veiledning når elever kommer for å låne – eller å slå av en prat. Skulle gjerne hatt dørene på biblioteket åpent mer. Hvis noen leter etter meg, leter de som oftest først på biblioteket, det er fint  – jeg er gjerne “Gry på biblioteket”.

Arbeidsoppgaver på skolebiblioteket

Å være skolebibliotekar kan være en ensom jobb. Ofte er det bare en person som har ansvar for skolebiblioteket, så et miljø må en selv skape, for eksempel gjennom nettverk med andre skolebibliotekarer i kommunen. I Grimstad kommune har vi et nettverk som møtes to ganger i året for å utveksle erfaringer, det er verdifullt!

Hvilke arbeidsoppgaver har en skolebibliotekar? Handler jobben om å rydde i hyllene og låne ut og levere inn bøker? Ja, delvis, men det er sannelig ikke alt. Jeg har gjort et forsøk på å fremstille arbeidsoppgavene på skolebiblioteket i denne oversikten, lagde den da jeg skulle snakke med ledelsen om skolebilbioteket. Det er ikke en fullstendig oversikt, men her kan du få en viss peiling på hva det innebærer å ha ansvaret på et skolebibliotek!

Organisering av skolebiblioteket

Bøkene hos oss er organisert i sjangre og kategorier, det gjorde vi for noen år siden, og det var en kjempeforbedring fra tidligere da bøkene var Dewey-sortert og ingen fant ut av noen ting. Sjangerorganiseringen har jeg skrevet mer om her.  Grunnen til at vi reorganiserte er at det er sjelden at at ungdommene kommer inn og vil ha en bok av en spesiell forfatter (bare hvis de holder på med en serie). Det de spør etter er en spennende bok, en bok om kjærlighet, en trist bok, en fantasybok, en bok om traktorer, en bok om skumle dyr i havet, en bok om fotball. osv.

Kategoriene gjør det mye lettere å finne frem, både for elevene og for de voksne som er med på lånerunden. Hvis jeg er der er det jo greit – jeg vet hvor alle bøkene står, men det er det jo ikke alle som vet!  Kategorier gjør det enklere for alle. Alle voksne vet hvordan man biper inn og ut bøker, for selvbetjening fungerer ikke som det bør enda, jeg trenger en pc til på biblioteket – men: penger…(oppdatering: har fått en PC som kan brukes til selvbetjening, men jeg må ha tid til å sette den opp og organisere og lære opp elevene : tid…). Alle hyllene er tydelig merket med sjanger/kategori.

Skolebibliotekassistenter

På skolebiblioteket har vi mange flinke elevassistenter som utfører mange viktige arbeidsoppgaver. I starten av skoleåret kan elever som har lyst til å være assistenter, søke på jobben. Assistentene har en fast dag i uka der de har ansvar for å arbeide på skolebiblioteket i alle tre friminuttene. De kan også arbeide på biblioteket flere dager enn de har ansvaret for, hvis de vil det.

Assistentene tømmer bokkassa og leverer inn bøker. De låner også ut bøker, rydder og reparerer bøker. Her kan du se arbeidsoversikten til assistentene. Assistentene får tilgang på nye bøker først, og kan velge bøker før vi setter dem ut i hyllene på skolebiblioteket. Assistentene pynter også til påske, Halloween og jul, og lager utstillinger av bøker om de vil.

Assistentene får attest når de slutter, her kan du se et eksempel på en attest. Noen er assistenter både 8., 9. og 10., men de velger selv hvor lenge de har lyst til å jobbe på skolebiblioteket. Holder det med et år, er det selvfølgelig helt greit.

Dette skoleåret har jeg vært så heldig å få besøk av en tidligere elev som har hjulpet med blant annet å organisere lageret på biblioteket, min konstant dårlige samvittighet. Jeg har rett og slett ikke tid til å rydde på lageret når det er tusen arbeidsoppgaver som bør gå først.  Har ikke et før-bilde, men her kan du se hvordan det så ut etterpå, det er faktisk både oversiktlig og lett å finne frem der nå.

Samarbeid mellom skolebiblioteket og lærere

Et viktig område for forbedring er samarbeid med lærere på huset. Jeg har absolutt inntrykk av at mange lærere gjerne vil samarbeide med skolebiblioteket, men ofte strander det på grunn av mangel på tid og ressurser. Vil gjerne samarbeide enda mer med lærere om prosjekter i leseformidling og i informasjonskompetanse, har noen planer om et samarbeid med norsk og samfunnsfag om informasjonskompetanse som jeg vil prøve ut.

Vi har en leseplan på her på skolen, og der er samarbeidet med skolebiblioteket tydeliggjort. Skal potensialet i et velfungerende skolebibliotek utnyttes, må det integreres i skolens planer, og planene brukes aktivt. Det er det siste punktet der som gir meg hodepine, for det er ikke lett å få til i en travel skolehverdag. Aktiv bruk av et godt skolebibliotek kan bidra til å øke lesekompetansen til elevene, og det er en viktig målsetning. Vi har sett en negativ utvikling av lesekompetansen til elevene her på skolen de siste årene, og det bekymrer oss. Hvordan kan vi drive god leseopplæring på ungdomsskolen?

Jeg var med på å skrive skolebibliotekplan for Grimstad kommune, den er politisk vedtatt og gjelder fra 01.08.20, om den blir implementert i kommunen gir det håp om at elevene i Grimstadskolen kan få et likere tilbud, for nå er det store sprik. I planen pekes det blant annet på mulighetsområdet som ligger i samarbeidet mellom lærere og skolebibliotekar. Se her for omtale på skolebibliotek.no, her ligger også planen.