Skolebiblioteket: Rom og plassering

Skolebiblioteket ligger sentralt i skolebygget, og vi har to rom og to lagerrom på biblioteket. Hovedrommet er hjertet i biblioteket – her står skjønnlitteraturen, alt fra morsomme bøker til spennende, romantiske og tankevekkende historier. Så har vi Faktarommet, der alle sakprosabøkene våre står. Jeg ser ofte at elever som liker å lese om et spesielt tema i sakprosa, også er interesserte i å lese skjønnlitteratur om samme tema, så noen skjønnlitterære bøker som knytter seg til temaer som for eksempel krig, sport og 22. juli står sammen med sakprosaen. For noen år siden brukte jeg noen (mange) uker av sommerferien på å omkategorisere bøker, kassere bøker og rydde opp. Resultatet er at det ble mye lettere å finne frem på biblioteket, og lettere å stille ut bøkene.

Det er god plass mellom hyllene, og de står sånn at elevene kan stå i fred og kikke. Jeg ser ikke alt de gjør fra pulten min, og det er fint at det går an å stikke seg litt bort og kikke i en bok du ikke vil at andre skal se. Det henger kart over biblioteket på veggen, sånn at elevene kan orientere seg.

Etter hvert har vi fått flere sittegrupper og bord å sitte ved, og mer inventar og hyller. Faktarommet har blitt et rom der elevene også kan sette seg ned og lese, og det åpner for muligheter til å bruke biblioteket mer til formidling, og at elever kan sitte på biblioteket og lese, spille kort, prate og ha det hyggelig. Hvordan det positive forholdet til selve rommet kan brukes til formidling, skriver jeg mer om i bibliotekrommet som inngang til formidling og leselyst.

Det er aldri nok bøker!

Budsjett, eller: Har vi råd til å kjøpe inn nye bøker?

Skolebiblioteket har en ressurs på 50 000 kroner per budsjettår. Det tilsvarer rundt 200 nye bøker per år hvis vi regner at en ny bok koster omtrent 250 kroner. Med en elevflokk på 370 er det på langt nær nok. Vi burde hatt budsjett til en ny bok per elev per år, da ville budsjettet måtte vært omtrent dobbelt så stort.

Likevel er vi heldige – det finnes skoler som ikke har budsjett til innkjøp av bøker i det hele tatt. Hva skal elevene lese da? Gamle, utslitte bøker med tematikk som ikke fenger. Et forutsigbart og tilstrekkelig budsjett over tid er avgjørende for å bygge og vedlikeholde en samling som treffer elevene. Uten det blir det umulig å planlegge systematisk oppbygging av bokstammen.

Vi kan handle bøker der vi ønsker, og i tillegg er vi med på forsøksordningen knyttet til distribusjon av Kulturfondsbøker, så der får vi flere sendinger i året med ny ungdomslitteratur. Det hjelper godt. Når jeg vet at det kommer en del nye bøker, kan jeg fokusere mer på å bygge opp samlinger som trenger det, for eksempel faktabøker. Der er det jammen ikke mye å velge i. Hvorfor gis det ut så få gode faktabøker, spesielt for gutter?

Tidsressurs: Når er biblioteket åpent?

Jeg har en 20 % stilling på skolebiblioteket. Det er mer enn de opprinnelige timene jeg startet med, men det er fortsatt ikke nok til alt jeg gjerne skulle gjort. Det er trange tider i kommuneøkonomien, og det er harde prioriteringer på skolen når budsjettet stadig blir redusert. Ledelsen på skolen ser heldigvis nytten av å ha et fungerende skolebibliotek, så ressursen blir prioritert. I tillegg er vi så heldige at vi har en person med skolebibliotekarutdanning som jobber frivillig på biblioteket omtrent en dag i uka. Det er en uvurderlig hjelp.

Biblioteket må være åpent – det er helt avgjørende. Hvordan skal elevene bli kjent med biblioteket hvis det bare er åpent en sjelden gang? Jeg prioriterer å være til stede i veldig mange friminutt, så biblioteket er mye mer åpent enn tidsressursen alene skulle tilsi. Jeg er tilgjengelig for veiledning når elever kommer for å låne, eller slå av en prat. Hvis noen leter etter meg, leter de som oftest først på biblioteket, og det er fint – jeg er gjerne «Gry på biblioteket».

Mer enn å låne ut bøker

Å være skolebibliotekar kan være en ensom jobb. Ofte er det bare en person som har ansvar for skolebiblioteket, så et miljø må en selv skape, for eksempel gjennom nettverk med andre skolebibliotekarer i kommunen. I Grimstad kommune leder jeg nettverket som møtes flere ganger i året for å utveksle erfaringer, det er verdifullt!

Handler jobben om å rydde i hyllene og låne ut og levere inn bøker? Ja, delvis, men det er sannelig ikke alt. Da jeg skulle snakke med ledelsen om skolebiblioteket, lagde jeg en oversikt over alt jobben faktisk rommer. Den har jeg skrevet mer utfyllende om i et eget innlegg, der jeg går gjennom hva en skolebibliotekar gjør, kategori for kategori. Det er ikke en fullstendig liste, men du får en god peiling på hva det innebærer å ha ansvaret for et skolebibliotek.

Organisering av skolebiblioteket

Bøkene hos oss er organisert i sjangre og kategorier. Det var en kjempeforbedring fra da bøkene var Dewey-sortert og ingen fant ut av noen ting. Grunnen til at vi reorganiserte er at det er sjelden at ungdommene kommer inn og vil ha en bok av en spesiell forfatter (bare hvis de holder på med en serie). Det de spør etter er en spennende bok, en bok om kjærlighet, en trist bok, en fantasybok, en bok om traktorer, en bok om skumle dyr i havet, en bok om fotball. Kategoriene gjør det mye lettere å finne frem, både for elevene og for de voksne. Les mer her om hvordan vi har organisert skolebiblioteket etter tema og sjanger.

Skolebibliotekassistenter

På skolebiblioteket har vi en gjeng med fantastiske elevassistenter som utfører mange viktige arbeidsoppgaver. I starten av skoleåret kan elever som har lyst til å være assistenter søke på jobben, og det er alltid mange som vil være med. Assistentene har en fast dag i uka der de har ansvar for å arbeide på skolebiblioteket i friminuttene. Her kan du lese mer om hvordan jeg har organisert assistentordningen på skolebiblioteket.

Assistentene tømmer bokkassa og leverer inn bøker, låner ut, rydder og reparerer bøker. De stiller ut, de anbefaler, og de er med og pynter biblioteket til ulike høytider og spesielle anledninger. De hjelper også med å merke bøker og sette dem ut i hyllene. Assistentene får tilgang på nye bøker først og kan velge bøker før vi setter dem ut i hyllene. Noen er assistenter både 8., 9. og 10. trinn, men de velger selv hvor lenge de har lyst til å jobbe på skolebiblioteket. Her kan du se arbeidsoversikten til assistentene. Assistentene får også attest når de slutter, her kan du se et eksempel på en attest.

Samarbeid mellom skolebiblioteket og lærere

Et viktig område for forbedring er samarbeid med lærere på huset. Jeg har absolutt inntrykk av at mange lærere gjerne vil samarbeide med skolebiblioteket, men ofte strander det på grunn av mangel på tid og ressurser. Potensialet er stort: samarbeid om leseformidling, informasjonskompetanse og tverrfaglige prosjekter kan gjøre biblioteket til en integrert del av undervisningen.

Grimstad kommune har en skolebibliotekplan som skal revideres i år. I tillegg holder kommunen på å utarbeide en funksjonsbeskrivelse for skolebibliotekarrollen. Det blir spennende å se hva som endrer seg, og forhåpentligvis gir det enda tydeligere rammer for samarbeidet mellom lærere og skolebibliotekar. Se her for omtale på skolebibliotek.no, her ligger også den originale planen.

Skal potensialet i et velfungerende skolebibliotek utnyttes, må det integreres i skolens planer – og planene må brukes aktivt. Det er ikke lett å få til i en travel skolehverdag, men aktiv bruk av et godt skolebibliotek kan bidra til å øke lesekompetansen til elevene, og det er en viktig målsetting.