Dewey eller temabasert organisering?

Elevene finner vanligvis bøker ved å  vandre rundt mellom hyllene for å kikke. Før hadde vi bøkene inndelt etter Dewey-systemet, og ofte opplevde vi at hverken elever eller lærere fant frem på biblioteket. Det er ikke mange elever som vet hvilken forfatter de vil lese (med mindre de er langt inne i en serie), så det ble uoversiktlig for både elever og lærere, spesielt på skjønnlitteraturen. Det var hovedgrunnen til at vi endret organiseringen av skolebiblioteket,  vi kom frem til at det ville lette mulighetene for gjenfinning når vi delte inn i tema/sjanger.

Dette med temabasert organisering har blant annet Line Hjellup fra Spangereid skole snakket og skrevet om i mange år, og genrefication, som det heter på engelsk, har vist seg å være en fornuftig organiseringsmåte som bidrar til at elevene lettere finner en bok å lese. Mange skolebiblioteker både i Norge og andre land har litteraturen organisert etter tema.

Temabasert organisering: et fleksibelt system

Vi startet med et sett kategorier, og underveis har vi endret litt på noen av som vi etter hvert fant ut var lite hensiktsmessige. Realistisk fiksjon har nå et hylleskilt som heter Fra virkeligheten. Vi hadde en uformell spørrerunde som viste at det var mange elever som ikke forstod det med realisme, så da ble det Fra virkeligheten. Etter undersøkelsen om lesing laget vi en forklaring på noen hovedinndelinger, slik at elevene lettere skulle forstå hva bøkene i de forskjellige kategoriene handler om, det gjør det lettere for dem å finne og velge bok. Den henger også på biblioteket, på oppslagstavla.

Vi har beholdt alfabetiseringen av bøkene innenfor grupperingene, det gjør plasseringen av bøkene forutsigbar og skal vi finne bøkene igjen, må de stå alfabetisk. Her finner du oversikten over hvilke temainndelinger biblioteket har (den henger også på biblioteket), det er bra hvis en lærer har en viss peiling på organiseringen, når de skal hjelpe elevene å finne en bok. Vi har også et kart over biblioteket hengende oppe, ser at noen elever bruker det når de kommer inn døra for å orientere seg i biblioteket.

Merking av hyller

GUS er en ungdomsskole, og det er en av grunnene til at vi ikke har aldersinndeling på bøkene. Det ville kanskje vært mer naturlig hvis vi hadde større sprik i alder. Vi har nivåinndeling, altså en del bøker som er kategorisert som lettleste, både på norsk og engelsk. Der finner elevene igjen de samme kategoriene som i resten av skolebiblioteket.Vi har også innført et enkelt merkingssystem som gjør det lettere å finne og sette tilbake bøker. Alle bøker har en farget tape på ryggen som viser hvilken kategori de hører til. Engelske bøker har i tillegg et lite flagg på ryggen, slik at det er lett å se hvilke bøker som er på engelsk. Et kart over biblioteket henger ved inngangen, og vi ser at mange elever bruker det for å orientere seg. Bøker med tema knyttet til LHBT+ har også et flagg på ryggen for å vise tematikken. Det gjør at elevene som har lyst til å lese bøker med for eksempel skeive karakterer lett kan finne en bok som passer. Vi har også en egen sjanger for tegneserier og manga, en samling som har vokst mye hos oss.

Organisering av sakprosa

Så har vi Faktarommet, der alle sakprosabøkene våre står. Her har vi også valgt å temabasert organisering. Det hadde vært mulig å organisere sakprosaen etter Dewey-systemet, vet at en del andre skolebiblioteker gjør det. Det er flere fordeler med Dewey-organisering, for eksempel at litteratur om et emne eller beslektede emner står nær hverandre. Samtidig gjør Dewey-organisering systemet mer rigid, det er ikke lett å flytte rundt på bøkenes plassering etter behov. Med Deweyinndeling kan man også oppleve at noen emner kan bli spredt på forskjellige Dewey-nummer, for eksempel bøker om dyr.  Det fungerer ikke så bra hos oss, så dermed ble det temabasert også på faktarommet.

Denne organiseringen gjør at vi kan flytte på kategorier eller endre dem hvis det blir nødvendig. For eksempel kan vi endre en gruppering hvis det er hensiktsmessig i forhold til fagplaner eller tverrfaglige emner i fagfornyelsen, eller tema som elevene jobber med i fag. Bøkene på faktarommet er også alfabetisert innenfor kategoriene. Det gjør det lettere å finne en bestemt bok og å sette bøker tilbake på rett plass, og letter jobben for assistentene.

Hvilket tema skal boka organiseres under?

Vi har noen ganger problemer med å finne en passende kategori til en bok, men det samme problemet kan man også få i Dewey. En ulempe med at skolebiblioteket på GUS ikke bruker Dewey-systemet, kan være at elevene ikke vil komme til å kjenne til organiseringen som de fleste bibliotek har. Likevel har vi kommet frem til at det er lesegleden som er hovedfokus, og at elevene finner de bøkene de ønsker seg. Biblioteksystemer kan de finne ut av etter hvert, når vi har lært dem å bli glade i lesing.

Det kan også argumenteres at ved en tema/sjangerinndeling blir bøker til forfattere som skriver i flere sjangere, delt opp. Arne Svingen, for øvrig en populær forfatter blant ungdommene, skriver i mange sjangere, og hos oss står bøkene hans både på grøss, humor, og krim/spenning. Vår løsning er utstillinger som fokuserer på for eksempel et forfatterskap, og muligheter til katalogsøk på forfatter.

Katalogsøk

I tillegg til å kikke i hyllene på biblioteket etter en bok, kan både lærere og elever søke etter bøker i katalogen. Alle bøker har søkbare emneord, og vi prøver alltid å bli bedre til å legge inn og legge til relevante emneord på bøkene våre. Katalogen preges av at det har vært mange personer som har katalogisert bøkene opp gjennom årene. Heldigvis har mange katalogposter blitt importert, for eksempel fra Biblioteksentralen, så systemet er ikke så verst. Stort sett finner vi det vi leter etter.

Let, så skal du finne?

Alle lærere og miljøarbeidere må kjenne biblioteket hvis vi skal kunne hjelpe de 15 % av elevene som ikke finner den boka de vil lese. Jeg er heldigvis til stede i veldig mange friminutt og kan hjelpe elevene til å finne riktig bok, men det er viktig at også andre voksne kjenner til hvordan biblioteket er organisert. Ved å organisere bøkene etter tema, merke hyllene tydelig og sørge for at de voksne kjenner biblioteket, er vi kommet et godt stykke på veien. Beskrivelsen av hverdagen på et skolebibliotek inneholder mange utfordringer, men med god organisering blir terskelen for å finne en god bok mye lavere. God organisering er bare én av mange arbeidsoppgaver en skolebibliotekar har, men den legger grunnlaget for mye av det andre arbeidet.