Dramaturgi er den indre eller ytre handlingen i filmen, altså hvordan handlingen er bygget opp. Den mest vanlige måten å bygge opp handlingen, kaller vi gjerne for Hollywood-modellen. Hollywood-modellen deler handlingen i en film opp i sju deler som viser hvordan man bygger opp spenningen i en film (engelske begrep i parentes):

1. Anslag (teaser/impact)
   Her møter du vanligvis filmens hovedkarakterer og/eller hovedkonflikten i filmen. Her vekkes seernes interesse og gir et hint om hva slags film de skal få se.

2. Presentation (introduction/exposition)
   Her får seerne vite mer om karakterene, relasjonene mellom dem, miljøet/tidsperioden handlingen foregår i, og et hint om hovedproblemet/konflikten karakterene må løse. Her kan seerne også få et hint om temaet i filmen.

3. Utdyping (development)
   Her blir seerne enda mer kjent med karakterene, motivasjoner, relasjoner, bakgrunn osv. Her blir også konflikten i filmen klarere.

4. Point of no return
   Her stiger spenningen, og seerne opplever et av filmens vendepunkt eller høydepunkt. Her skjer det gjerne noe som gjør at det ikke er noen vei tilbake for karakterene, nå MÅ de ta avgjørelser og gjennomføre dem.

5. Opptrapping (conflict escalation)
   Her stiger spenningen mer og mer, karakterene konfronteres, problemet/konflikten tilspisser seg.

6. Klimaks (climax)
   Mer spennende enn dette blir det ikke, her er møtes helten og skurken, problemet får en eller annen løsning. Dette er det avgjørende og siste vendepunktet i filmen.

7. Avrunding (resolution)
   Her avtar spenningen, nå som konflikten/problemet har fått sin løsning, samles trådene og seerne får vite hva slags konsekvenser konfliktløsningen har fått. Ting går går kanskje tilbake til det «normale», eller i hvert fall en ny «normal» situasjon.

Scenografi er alt som er på «scenen» i en film. Skuespillere, rekvisitter, kostymer, hår, sminke, farger, miljø. Scenografi brukes for å vise seerne karakterer, miljøet og tidsperioden handlingen foregår i. Scenografien er med på å sette stemningen i en film.

Kinematografi er hvordan man filmer handlingen i en film. Kameraføring og kameravinkling avgjør hvordan historien fortelles. Hva er viktig å få frem i bildet? Hvem har makt, hvem har ikke makt? Hvordan får man fram stemninger, komikk, spenning eller drama gjennom kameraføring og filming?

Her kan du se en video som viser forskjellige kamerautsnitt og bevegelser

Bildeutsnitt

• Ultratotal – total – halvnær – nær – ultranær: fra et totalt oversiktsbilde, til det nærmeste nærbilde

Kamerabevegelser

• Panorering: kameraet følger en karakter eller et objekt/landskap, det holdes stille, men beveger seg horisontalt
• Tilting: kameraet holdes stille men vinkles vertikalt
• Zooming: kameraet nærmer seg karakteren/objektet raskt, eller fjerner seg raskt (zoome inn eller ut)

Perspektiv

• Fugleperspektiv = overvinklet, kameraet filmer ovenfra, brukes ofte til å vise at en karakter er liten/har lite makt
• Froskeperspektiv = undervinklet: kameraet filmer nedenfra og brukes ofte for å vise at en karakter er stor/har mye makt
• Normalperspektiv: kameraet filmer karakteren rett forfra, i det seeren oppfatter som riktig høyde

Synsvinkel

• • Subjektiv: gjennom øynene til karakter(er), kameraet følger en persons synsvinkel, det er akkurat som om kameraet er
  • Objektiv: kameraet ser på karakterene og handlingen fra et ståsted på utsiden av karakterene

Hvilken effekt har lyd/ikke lyd? Musikk kan skape stemning, filmen kan for eksempel bli skummel eller spennende. Musikk kan passe eller ikke, hvis den ikke passer kan det bli komisk. Hva med (overdrevne) lydeffekter? Morsomt? Skummelt? Trist?

Sammenlign disse to klippene fra starten av Haisommer regissert av Stephen Spielberg. Hva gjør lyden med opplevelsen av filmen?

Klipp 1

Klipp 2

• Lydbro: Lyd som starter (eller fortsetter) fra en scene til en annen. Altså klippes det mellom to scener, men lyden fortsetter og binder sammen scenene
  Eksempel på lydbro
• Stillhet
• Reallyd: lyd som passer i filmens miljø og handling, for eksempel kan det være lyd av vind eller regn, trafikkstøy, karakterenes pust, lyd av fottrinn på en gate osv. Ofte legger seerne ikke noe særlig merke til denne lyden, siden den er naturlig.
• Effektlyd: lyd som er forsterket og overdrevet, som for eksempel i action-filmer der høye smell og eksplosjoner. Effektlyd kan også være helt fravær av lyd, stillhet kan være et effektivt virkemiddel.
• Musikk
• Dialog (to eller flere personer snakker sammen)
• Monolog (en person snakker)

Klippingen i en film kan øke/senke hastighet, skape spenning, fortelle parallellhistorier, presentere personer osv.

• Harde klipp/sømløse klipp: harde klipp er tydelige i filmen, mens sømløse klipp merker seeren sjelden overgangene i scenen
• Rask klipping vs. lange klipp: Rask klipping øker tempoet i filmen, dvs. øker spenningen. Lange klipp setter hastigheten ned, og fokuserer mer på handlingen
• Kryssklipping: klipping mellom forskjellige handlinger
• Slow motion: hastigheten i filmen blir satt ned, så handlingen går saktere enn normalt. Kan for eksempel brukes til å sette fokus på det som skjer i akkurat dette øyeblikket, eller kryssklippe med andre handlinger for å gi større dramatisk effekt til øyeblikket. NB: parallell til utforming av tekster: å utvide øyeblikket.
  Eksempel på kryssklipping og slow motion fra Armageddon, regissert av Michael Bay

Glem ikke de språklige virkemidlene du kanskje kjenner fra før (Hvis du trenger en oppfrisking, kan du klikke her). Disse virkemidlene er viktige, også i filmanalyse.

• frampek
• metafor
• sammenligning
• symbol
• gjentakelse
• kontrast
• allusjon
• besjeling/personifisering
• klisje
• humor

Se for eksempel på de religiøse symbolene i Romeo & Juliet, regissesrt av Baz Luhrman, eller fjæren i Hawaii. Oslo, regissert av Erik Poppe. Det er også en fjær som symbol i Forest Gump, regissert av Robert Zemeckis. Hva betyr disse symbolene?