Dewey eller temabasert organisering?

Elevene finner vanligvis bøker ved å  vandre rundt mellom hyllene for å kikke. Før hadde vi bøkene inndelt etter Dewey-systemet, og ofte opplevde vi at hverken elever eller lærere fant frem på biblioteket. Det er ikke mange elever som vet hvilken forfatter de vil lese (med mindre de er langt inne i en serie), så det ble uoversiktlig for både elever og lærere, spesielt på skjønnlitteraturen. Det var hovedgrunnen til at vi endret organiseringen av skolebiblioteket,  vi kom frem til at det ville lette mulighetene for gjenfinning når vi delte inn i tema/sjanger.

Dette med temabasert organisering har blant annet Line Hjellup fra Spangereid skole snakket og skrevet om i mange år, og genrefication, som det heter på engelsk, har vist seg å være en fornuftig organiseringsmåte som bidrar til at elevene lettere finner en bok å lese. Mange skolebiblioteker både i Norge og andre land har litteraturen organisert etter tema.

Temabasert organisering: et fleksibelt system

Vi startet med et sett kategorier, og underveis har vi endret litt på noen av som vi etter hvert fant ut var lite hensiktsmessige. Realistisk fiksjon har nå et hylleskilt som heter Fra virkeligheten. Vi hadde en uformell spørrerunde som viste at det var mange elever som ikke forstod det med realisme, så da ble det Fra virkeligheten. Etter undersøkelsen om lesing laget vi en forklaring på noen hovedinndelinger, slik at elevene lettere skulle forstå hva bøkene i de forskjellige kategoriene handler om, det gjør det lettere for dem å finne og velge bok. Den henger også på biblioteket, på oppslagstavla.

Vi har beholdt alfabetiseringen av bøkene innenfor grupperingene, det gjør plasseringen av bøkene forutsigbar og skal vi finne bøkene igjen, må de stå alfabetisk. Her finner du oversikten over hvilke temainndelinger biblioteket har (den henger også på biblioteket), det er bra hvis en lærer har en viss peiling på organiseringen, når de skal hjelpe elevene å finne en bok. Vi har også et kart over biblioteket hengende oppe, ser at noen elever bruker det når de kommer inn døra for å orientere seg i biblioteket..

Merking av hyller

GUS er en ungdomsskole, og det er en av grunnene til at vi ikke har aldersinndeling på bøkene. Det ville kanskje vært mer naturlig hvis vi hadde større sprik i alder. Vi har nivåinndeling, altså en del bøker som er kategorisert som lettleste, både på norsk og engelsk. Der finner elevene igjen de samme kategoriene som i resten av skolebiblioteket. De lettleste bøkene står på hyller blant den generelle samlingen, vi skiller dem ikke ut i en egen del av biblioteket. Hyllene er selvfølgelig nøye merket med skilt som de andre hyllene. For en stund siden hørte jeg at på noen skolebibliotek står de lettleste bøkene innimellom de andre bøkene, med et spesielt merke på ryggen for å vise at dette er lettleste bøker. Kanskje det ville være enda bedre? Det må jeg tenke litt på.

Organisering av sakprosa

Så har vi Faktarommet, der alle sakprosabøkene våre står. Her har vi også valgt å temabasert organisering. Det hadde vært mulig å organisere sakprosaen etter Dewey-systemet, vet at en del andre skolebiblioteker gjør det. Det er flere fordeler med Dewey-organisering, for eksempel at litteratur om et emne eller beslektede emner står nær hverandre. Samtidig gjør Dewey-organisering systemet mer rigid, det er ikke lett å flytte rundt på bøkenes plassering etter behov. Med Deweyinndeling kan man også oppleve at noen emner kan bli spredt på forskjellige Dewey-nummer, for eksempel bøker om dyr.  Det fungerer ikke så bra hos oss, så dermed ble det temabasert også på faktarommet.

Denne organiseringen gjør at vi kan flytte på kategorier eller endre dem hvis det blir nødvendig. For eksempel kan vi endre en gruppering hvis det er hensiktsmessig i forhold til fagplaner eller tverrfaglige emner i fagfornyelsen, eller tema som elevene jobber med i fag. Foreløpig er ikke bøkene på faktarommet alfabetisert, men det er mulig vi skal endre det.

Hvilket tema skal boka organiseres under?

Vi har noen ganger problemer med å finne en passende kategori til en bok, men det samme problemet kan man også få i Dewey. En ulempe med at skolebiblioteket på GUS ikke bruker Dewey-systemet, kan være at elevene ikke kjenner til organiseringen som de fleste bibliotek har. Vi har kommet frem til at det er lesegleden som er hovedfokus, og at elevene finner de bøkene de ønsker seg. Biblioteksystemer kan de finne ut av etter hvert, når vi har lært dem å bli glade i lesing.

Det kan også argumenteres at ved en tema/sjangerinndeling blir bøker til forfattere som skriver i flere sjangere, delt opp. Arne Svingen, for øvrig en populær forfatter blant ungdommene, skriver i mange sjangere, og hos oss står bøkene hans både på grøss, humor, og krim/spenning. Vår løsning er utstillinger som fokuserer på for eksempel et forfatterskap, og muligheter til katalogsøk på forfatter.

Katalogsøk

I tillegg til å kikke i hyllene på biblioteket etter en bok, kan både lærere og elever søke etter bøker i katalogen. Alle bøker har søkbare emneord, og vi prøver alltid å bli bedre til å legge inn og legge til relevante emneord på bøkene våre. Katalogen preges av at det har vært mange personer som har katalogisert bøkene opp gjennom årene. Heldigvis har mange katalogposter blitt importert, for eksempel fra Biblioteksentralen. Katalogen bør ryddes i, for å si det mildt! Jeg har det på lista mi (den er nesten uendelig, den lista), men har ikke hatt tid til å gjøre det enda. Vi har fått en PC som kan settes opp som en søkemaskin, men foreløpig har jeg ikke hatt tid til å gjøre noe med det enda, så foreløpig må elevene søke på egen PC. Alle elevene på skolen har sin egen PC, så de kan søke i katalogen når som helst, men det hadde vært fint med en PC å søke på inne på biblioteket.

Let, så skal du finne?

Alle lærere og miljøarbeidere må kjenne biblioteket hvis vi skal kunne hjelpe de 20% av elevene som ikke finner den boka de vil lese. Jeg skulle ønske jeg kunne være der hele tiden og hjelpe elevene til å finne riktig bok, men med den nåværende ressursen er det dessverre ikke mulig. Likevel, ved å organisere bøkene etter tema,  og at de voksne kjenner biblioteket er vi kommet et lite stykke på veien – men vi trenger flere ressurser og mer tid på biblioteket.