• Å være strategisk betyr at du tenker gjennom sånn omtrent hvilket nivå du er på/har lyst til å strekke deg etter, og så forbereder du deg på å snakke om stoff som hører til på det nivået.
• Hvis du vil sikte etter karakter i øvre halvdel av skalaen, så ikke start med å fortelle handlingen i teksten (e)/filmen (e). Sats heller på å snakke om elementer i de andre nivåene
• Ta initiativet selv, det er alltid positivt i en fagsamtale, og bonusen er at du tar styringa på hva du ønsker å snakke om
• Øv deg godt på forhånd. Det holder ikke å lese gjennom en gang…

( (p (proanta

Engelske begreper i parentes. Pass på begreper som ligner på hverandre på norsk og engelsk, men som ikke betyr det samme!

Tekst og film:

• roman (novel)
• novelle (short story)
• dikt (poem)
• strofe (stanza) NB: i dikt heter et «vers» en strofe, i sanger heter det vers
• skrevet av (written by) NB: når du snakker om film, skal du alltid nevne regissøren som ansvarlig, altså: regissert av (directed by)

• forfatter (author) NB: film = regissør (director)
• utgitt (published) NB: film = utgitt (released)
• forteller (narrator)
• karakter = en person/et dyr/ et vesen in en tekst eller film (character)
• hovedperson (main character)
• biperson (supporting/secondary character
• synsvinkel (point of view)
• protagonist (protagonist)
• antagonist (antagonist)

• personal synsvinkel = førstepersons-synsvinkel (first person point of view)
• tredjepersons synsvinkel (third person point of view)
• allvitende synsvinkel = tredje persons-synsvinkel (omniscient/third person point of view
• innledning (introduction)
• hoveddel (body/main part)
• avslutning (end, conclusion)
• handling (plot)
• miljø = tid og sted for handlingen (setting)
• problem/konflikt (problem/conflict)
• problemløsing (problem solving)
• spenning (tension)
• tema (theme)
• budskap (message)
• moral (moral)

Se også her for en oversikt over språklige virkemidler

Her finner du en oversikt over filmvirkemidler

• kunne gjenfortelle handlingen i teksten eller filmen og si noe om hvilke karakterer som deltar og hvor og når handlingen foregår. Flott hvis du har oversikten over dette, det danner grunnlaget for de andre nivåene.
• unngå å bruke for mye tid på dette, både du og læreren har lest teksten/sett filmen/gått gjennom fagstoffet, så du kan bare referere til det mens du snakker om stoff på de andre nivåene. Mange elever synes det er trygt å kunne snakke om fakta om filmen, men øv deg også på å snakke om de andre nivåene

• kunne fortelle om karakterenes, utseende, alder, hvem de er og hva de gjør, og hvilket forhold (venner, familie, fiender osv.) de har til de andre karakterene
• kunne fortelle om karakterenes personlighet, «lese mellom linjene» (både i tekst og film) og finne ut av det som kanskje ikke blir sagt rett ut (for eksempel er det sjelden noen som sier «Oj, han er tøff!», men kanskje karakteren gjør noe som viser at han er det, eller feig, sjenert, modig, en god venn, en som holder på hemmeligheter osv.)
• kunne fortelle om hvordan karakteren endrer seg i løpet av teksten eller filmen (forstår de noe om seg selv, om verden, er det noe som endrer seg? Som oftest er svaret definitivt, JA, det er typisk litteratur/film, men hvordan?)

• kunne komme med konkrete eksempler fra teksten filmen filmen for hvorfor du mener det du gjør om karakterens personligheter, og konkrete eksempler fra teksten eller filmen på hvor og hvordan karakterene endrer seg
• kunne gi en egen, begrunnet mening om teksten eller filmen

• kunne si noe om hvordan noen kan identifisere seg med teksten, lære noe fra teksten eller filmen eller karakterene
• kunne finne konkrete virkemidler i teksten eller filmen, og gi eksempler. Her finner du en oversikt over språklige virkemidler, og her om virkemidler i film.

• kunne si noe om hvilken virkning virkemidlene i teksten eller filmen har på deg som leser/seer
• kunne fortelle om viktige hendelser i teksten/filmen, og hvorfor de er viktige. For eksempel, skjer det noe som endrer handlingen, endrer noe for en eller flere karakterer?
• finnes det et vendepunkt som endrer ALT? (svar: JA…det er også typisk litteratur og film, se om du kan finne det). Kunne finne flere vendepunkter i teksten/filmen, det er som oftest flere!
• kunne komme med konkrete eksempler fra teksten eller filmen som for å underbygge det du sier om hva som er viktige hendelser og vendepunkt

• kunne si noe om hva teksten/filmen EGENTLIG handler om: handlingen er en ting, men tema (altså hva alt EGENTLIG handler om, er annerledes)

For eksempel handler Harry Potter-bøkene om Harry Potter som finner ut at han er en trollmann, havner på Hogwarts, får venner (og noen fiender), kommer ut i trøbbel til stadighet, går på skolen, har det vanskelig hjemme osv osv.

Men det handler EGENTLIG om kampen mellom det gode og det onde (Voldemort …)

Det handler også EGENTLIG om å være ung, og prøve å finne ut av hvem man er og hvordan man vil leve livet sitt

Det handler også EGENTLIG om å føle seg annerledes, og hvordan man takler det

• kunne gi eksempler fra teksten eller filmen som underbygger det du sier om hva teksten eller filmen egentlig handler om
• kunne si noe om et eventuelt budskap i teksten eller filmen: er det noe forfatteren vil at vi skal lære? Forstå? Tenke over? Gjøre noe med? osv.
• kunne reflektere selvstendig på kryss og tvers av denne og andre tekster eller filmer, si hvordan delene av teksten eller filmen virker sammen, hvordan hovedpersonen og andre karakterer påvirker hverandre og endrer seg, kunne snakke om språket, tema, oppbygging av teksten, virkemidler osv. på en reflektert og kritisk måte
• kunne relatere karakterer i denne teksten eller filmen til andre karakterer i andre tekster eller filmer
• kunne reflektere over på hvilken måte teksten kan si noe om virkeligheten, om den verden vi lever i, gjennom språklige eller filmatiske virkemidler,  handling og utvikling – trekke tråder fra boka inn i virkeligheten

Du kan starte med en liten innledning:

I denne fagsamtalen/presentasjonen vil jeg snakke om [navn på teksten eller filmen]. Først vil jeg snakke om……Etterpå vil jeg se på….. Til slutt vil jeg si litt om…….og oppsummere med………

Det er en fin måte å komme i gang på, det er også tydelig og lett for den som hører på å følge med på.

Du kan også begynne på andre måter, for eksempel:

Starte med et spørsmål:

Har du noen gang tenkt på at i [navn på teksten eller filmen], er …. (her kan du si noe om hovedpersonen, synsvinkelen, utviklingen, vendepunktet osv.)

Du kan gi din mening:

Det mest interessante med [navn på teksten eller filmen] var…..

Du kan komme med assosiasjoner/noe du har lært som du vil trekke fram:

Da vi jobbet med [navn på teksten eller filmen fikk det meg til å tenke på…./på at…. (her kan du trekke inn andre tekster eller filmer, for eksempel, eller noe som skjer i verden osv.)

Elevens notater:

Temaet film og virkemidler som vi har hatt når på slutten av 10 klasse er noe som jeg syns har vært veldig interessant og spennende, det er noe som har fått med til å se annerledes på filmer, jeg legger mye mer virkemidler, ikke bare virkemidler som metafor, symboler og klisjeen, men også virkemidler som filmen er bygget på i for eksempel filmingen, klippingen og lys.

Jeg er blitt oppmerksom på at veldig mange filmer som jeg ser er bygd opp av Hollywood-modellen, der det starter med en presentasjon, så en utdyping, til point of return, gjennom opptrapping, til klimaks og avrunding (forklar). I begge filmene vi har sett på i timene har alle en ganske lik oppbygning med Hollywood-modellen (eksempel).

Vi leste teksten og så kortfilmen vi så var «Att døda et barn»,» Å drepe et barn» den var nok den filmen som jeg syns var mest rørende og påvirket meg mest, ikke fordi at den var noe mer trist enn andre, men fordi den forteller om der en liten gutt blir påkjørt av en bil. Forfatteren av testen og filmen brukte bevist mange gjentakelser, frampek, metaforer, der for eksempel havet, representere livet (vet aldri hvor dypt elle grunt det er og det kan plutselig komme en storm), den lille gutten hadde en drøm (som også var et viktig tema) om å dra ut på havet med faren –> bilde på at han vil dra ut i livet der han kan være som faren. Samtidig sier også stemmen i filmen at de personene i bilen skulle ned til sjøen og ro så langt som de aldri hadde rodd før = bilde på at de skulle oppleve noe i livet som de aldri hadde opplevd før og som de aldri ville glemme.  I starten av filmen er gutten hjemme i trygge rammer der han har på redningsvest = symbol på at han kan flyter og den hindrer han i drukne (altså ikke skade seg), han får beskjed om å hente sukker og tar av seg vesten = har ikke lenge noe som hjelper han flyte, drukne = han har ikke beskyttelse lengre

Det jeg syns var verst var at vi som lesere og seere helt fra start fikk beskjed om hva som skulle skje. Det var gjentakelser av setningen «mannen som skulle drepe et barn” og «barnet som snart skulle dø» hver gang den kom fikk jeg en slags klump i magen, og vekket mange følelser for meg.  Mange scenene i kortfilmen var lagt mye vekt på kameraføringen, de filmet med et håndholdt kamera sånn at det føles akkurat som vi løper med gutten og som om vi satt i bilen. Selve krasjet i filmen var ikke filmet, bilen kom susende mot gutten, så ble alt stille = livet til gutten var over og i stedet for krasjet kom det var en film med grått filter av gutten og faren som var alene ute på sjøen bare de to. Der kom drømmene til både barnet og faren igjen. Det grå understreker at det er en drøm, ikke virkelighet.

Parallell:

Parallell mellom teksten » Å drepe et barn»  og teksten «Alt blir som før» av Ari Behn (ta med en replikk fra teksten ) –  begge tekstene har temaet om å miste et barn ( begge barna døde i bilulykke. I alt bli som før er det en kopp som er knust, og det er et symbol på at ingenting kan bli som før, selv om de limer koppen, det er alltid et hakk som ikke vil fikses, bilde på hjerte som aldri vil bli helt.  I begge tekstene ønsker karakterene også at de kunne skrudd tilbake tiden.

«I å drepe et barn» sier de at tiden ikke lenger alle sår

«I alt blir som» før viser de at alt ikke blir som før og tiden leger ikke alle sår

En annen parallell er mellom den andre filmen vi så: Skylappjenta, der de hadde tatt inspirasjon fra eventyret om Rødhette.

Filmen handler og det å komme fra et annet land og vokse opp i Norge, familien og troen, samfunnet din har strenge regler over hva du skal gjøre med livet ditt. På veien vil du møte hindringer, samtidig kan man møte på folk som ser på deg annerledes, og dømmer deg fordi du har et annet utsende = men helt til slutt så er det kunne du som kan bestemme hva du vil med livet ditt og hvor du skal.

Skylappjenta ble sendt ut for å dra til bestemor (en oppgave foreldrene hadde bestemt hun skulle = forelderen bestemte hva hun skulle gjøre i livet) det kunne man også se på kostymet til Skylappjenta at hun hadde på en skylapplue som hindret henne fra å se til siden, altså et bilde på at hun skulle holde seg til foreldrene hadde sagt (i filmen ser vi at folk røyket, spiste svin, drikke, kjæreste samme kjønn utenfor stien) Hun møter rasisme og blir behandlet annerledes på bakgrunn av utseendet, for eksempel sier Normann (Ola Nordmann – bilde)  «du ser eksotisk ut  og når Normann sier – «jeg fant jeg fant» er det referanse til eventyret om Askeladden. Jeg likte at filmen fikk frem et tydelig budskap om å vokse opp i Norge med en annen kultur, uten at de hadde en vanlig film med konkrete bilder og hendelser i et vanlig samfunn, men fikk budskapet fram via scenografi, eventyrkulisser, kostymer, symboler og metaforer, farger, lys og lyd.

Se på dette utdraget fra en presentasjon. Ikke bry deg om at det er på engelsk, og  at du ikke vet helt hva han snakker om (det handler om en introduksjon til en som har skrevet dikt). Han som introduserer har GARANTERT øvd seg masse på forhånd. Han har øvd seg på å kikke opp og få øyekontakt med publikum, og å snakke tydelig og klart. Likevel er det tydelig at han leser fra manus. MEN – se på forskjellen mellom når han bruker manus og når han snakker fritt! 

Eksempel på manus/fritt

se fra ca 4.50 – 6.00