Når du lager en sammenligning, sammenligner du  noe med noe annet. Ofte bruker man sammenligningsord: som, likner på, større/mindre enn, som om osv.

Eksempler:

Elevtekst 1:

Egentlig følte han seg som en tiger i bur, som så de andre dyra løpe fritt.

Her sammenligner eleven en person med en tiger i bur. Kan du se for deg hvordan han går frem og tilbake? Dette er fra en elevtekst om en fotballkamp, og personen som beskrives er keeperen på laget.

Elevtekst 2:

Hjertet hamret i brystet som om jeg nettopp hadde spurtet opp en bakke. […] Øynene hennes skinte som to stjerner, hun fikk gylne gullstråler i håret etter sola.

Her blir hamringen av hjertet sammenlignet med en situasjon som alle kjenner til, vi vet hvor fort hjertet kan banke når man anstrenger seg, ikke sant? I tillegg blir øynene hennes sammenlignet med stjerner som skinner, og da får vi en anelse om hvor vakre øynene hennes er. 

Andre eksempler: 

Lur som en rev. Sterk som en okse. Blid som ei sol.

Disse har du sikkert hørt før, dette er kjente sammenligninger. Faktisk er de så vanlige at de er blitt klisjéer, det kan du lære mer om lenger nede på siden. 

En metafor likner på en sammenligning, men her har vi ikke med sammenligningsordet.

Eksempler:

Vi kan gjøre om den første sammenligningen i eksempelet over til en metafor.

Egentlig følte han seg som en tiger i bur.

Han var en tiger i bur.

Her har vi tatt bort sammenligningsordet som, og laget en metafor. Vi vet jo at mennesker ikke kan være tigre, men vi kan tenke oss den følelsen av å kjenne seg innestengt. 

Andre metaforer:

Elgen er skogens konge.

Det gikk et lys opp for meg.

Han var en rasende okse der han kom løpende inn døra. Her forstår vi at han var skikkelig sint, men i stedet for å si det, så sammenligner vi ham med et dyr, men siden vi ikke bruker «som», blir dette en metafor. 

En besjeling er en type metafor der man gir menneskelige egenskaper til ting, natur, og værfenomener. Dette gjøres med noe som er konkret nok til at du i teorien kan ta på det, lukte det, høre det, kort sagt oppfatte det gjennom sansene. For eksempel går det ikke an å ta på sola og stjernene, men det er teknisk mulig. Så om du gir sola menneskelige egenskaper, er det en besjeling.

Eksempler:

Sola smilte til meg.

Stormen brølte rundt hushjørnet

Mobilen maste på meg.

En personifisering er også en type metafor,  og her gir man menneskelige egenskaper til noe abstrakt. At noe er abstrakt betyr at man ikke kan ta på det , eller se eller høre det (motsatt av konkret, som man kan oppfatte gjennom sansene – se besjeling). Det kan være en idé, tilstand eller en følelse, for eksempel.

Eksempler:

Tiden går.

Raseriet krøp oppover kroppen hans.

Følelsene danset i magen hennes.

En gjentakelse er å bruke en setning, deler av en setning, eller et ord, flere ganger i teksten. Det kan også være en situasjon som skjer flere ganger. Vi bruker gjentakelse for å understreke noe, skape spenning, lage rytme i teksten, for eksempel.

Eksempler:

Jeg gikk sakte opp bakken og kikket etter han, pusten gikk raskere og raskere. Der kom han mot meg, jeg holdt pusten. Han tok hånden min, jeg slapp pusten. Endelig.

Det var en kniv! Damen som kom opp trappa holdt en kniv i hånden, og Else rygget bakover. Kniven kom nærmere og nærmere. Det blinket i knivbladet, så ble alt mørkt.

Et symbol kan være en ting, en person, en farge, en handling eller et merke som representerer noe mer enn seg selv.

Eksempler: 

Et kors er ofte et symbol på kristendommen

Et hjerte forbinder vi med kjærlighet

Farven rød kan vi forinde med både kjærlighet og blod

Hakekorset er et symbol som forbindes med nazismen

Humor er ofte knyttet til noe overraskende i teksten. Vi kan bruke humor for å bryte opp en stemning, for å forsterke en karakters handlinger eller personlighet, for eksempel. Humor kan knyttes til overdrivelser eller underdrivelser, til ordspill eller situasjoner som den som leser teksten har oversikt over, men ikke karakterene i teksten.

Eksempler: 

Dette er tatt fra en elevtekst der en person faller ned en trapp, og i det de faller, tenker hovedpersonen på noe veldig overraskende:

[…]Rumpa mi dunket hardt mot trappetrinnene. Jeg kjente at genseren skled opp og ryggen ble skrapt opp. Det eneste jeg klarte å tenke, var om jeg ville skade meg nok til å komme på sykehuset, sånn at jeg kunne få en kjekk sykepleier til å hjelpe meg. 

En klisjé er et språklig bilde, en setning, metaforer, sammenligninger osv., som er brukt så ofte at de er blitt «oppbrukt». Hvis noe er en klisjé, kjenner de fleste uttrykket eller det språklige bildet.

Eksempler: 

Rød som blod

Lur som en rev

Sterk som en okse

En kontrast er ord, setninger, uttrykk som betyr det motsatte eller nesten det motsatte av hverandre, eller som viser forskjeller på en eller annen måte. For eksempel kan man bruke antonymer (ord som betyr det motsatte av hverandre) for å skape kontrast.

Eksempler: 

Hun følte seg som en mus, mens de andre jentene var katter som kikket på henne som om de ville spise henne til frokost.

«Kommer du, eller?» Lise så seg i speilet og ønsket bort alle de mørke krøllene. Hun kikket bort på Anne, som stod og kikket på henne, langt, lyst hår rant nedover skuldrene hennes som et fossefall.

Andre eksempler:

Lys og mørke

Stor og liten

Glad og trist

En allusjon er et hint til en annen tekst, en film, en sang, et dikt,  en hendelse, eller et delvis sitat. For eksempel er det ganske vanlig å hinte til Bibelen i en tekst.

Eksempel:

«Hey! Du kan ikke date Jonas! Det er brudd på de 10 datingbudene». Kristine så på Lene og ristet på hodet, før hun fortsatte: «Bud 9 sier  helt klart at du ikke kan date en som vennina di liker, og jeg liker Jonas». Lene himla med øynene og la ned mascaraen. «Fant du på det nå, eller?»

Et frampek er når du legger inn et hint i teksten om noe som kommer til å skje senere. Det kan være en gjenstand, en replikk, en følelse osv. Hvis du bruker frampek, kan du skape en forventning hos leseren, og øke spenningen i teksten.

Eksempel: 

I en skummel fortelling kan du la hovedpersonen lese om en rømt fange i avisa. Mot slutten av fortellingen  kan denne fangen dukke opp hjemme hos hovedpersonen, for eksempel.