Velg en side

Lær elevene å tenke kritisk om kunstig intelligens

h

Innhold:

=

Lær elevene å være skeptiske

=

Grunnleggende utfordringer med KI-genererte tekster

=

Strategier for å øve på å tenke kritisk om KI

=

Skeptiske spørsmål til KI-genererte tekster

=

Let etter logiske brister i KI-genererte tekster

=

Filnedlastinger | Lenker

Om ressursen:

Denne ressursen er en del av en serie med ressurser til bruk når du skal lære eller undervise om kunstig intelligens (KI).

Her kan du finne tips, strategier og eksempler på hvordan du kan lære elevene å tenke kritisk rundt KI-genererte tekster.

 

h

Lær elevene å være skeptiske

Å tenke kritisk om kunstig intelligens er en viktig ferdighet i møte med KI-genererte tekster og informasjon. KI kan generere tekster som virker overbevisende – med god struktur, språk og argumentasjon – men som likevel kan inneholde feil, svak logikk eller skjulte forutsetninger. Mange elever godtar slike tekster ukritisk, og bruker dem som fasitsvar uten refleksjon. Resultatet kan bli overfladisk læring og manglende selvstendig tenking.

For å motvirke dette må elevene være skeptiske; de må lære å tenke kritisk om KI-genererte tekster. De trenger ferdigheter i å bryte ned informasjon, identifisere påstander og svakheter, og forstå språkets påvirkningskraft. Elevene bør øve på å vurdere logikk, gjenkjenne feilslutninger og skille mellom fakta og meninger. Kreativ problemløsning er også viktig, selv om det kan være utfordrende å tenke selvstendig etter å ha sett et KI-forslag.

Four wooden sheds blue red yellow and green

Bilde generert med Midjourney

Modellér for elevene hvordan du gjør det selv! Vis elevene hvordan du går frem, hvordan du tenker, hvorfor du godtar et KI-svar og hvorfor du ikke vil godta det. Handler det om fakta? Språk? Manglende forståelse? Ensidige/manglende perspektiver? Andre svakheter?

h

Grunnleggende utfordringer med KI-genererte tekster

KI-modeller kan genere overbevisende tekster med tilsynelatende solid argumentasjon og korrekt informasjon om hva som helst, uavhengig om argumentasjon og informasjon er sann eller ei.

Tekster generert av KI

  • kan ha skjulte skjevheter og forutinntatte perspektiver
  • kan inneholde overflatisk eller upresis informasjon
  • kan ha standardisert eller generelt språk som ikke reflekterer elevens egen stemme
  • kan inneholde hallusinasjoner LINK til forklaring eller faktafeil
h

Strategier for å øve på å tenke kritisk om KI

En utfordrende, men nyttig øvelse kan være å be KI skrive et dårlig og et middels svar på en oppgave, og be elevene vurdere svarene og hva som skiller dem i kvalitet. Deretter kan elevene spesifisere hva et godt svar på oppgaven vil være. Etterpå spør de KI om å generere et godt svar, og sammenligner svaret de selv kom frem til med KI-ens.

Øv på ulike retoriske virkemidler og å gjenkjenne dem i tekster: Hvis elevene kjenner til retoriske virkemidler som logos, patos, etos og ulike typer argumenter, kan det hjelpe dem å være kritiske til KI-genererte tekster. La KI skrive en tekst med tydelig patos-appell, for eksempel, og la elevene lete etter argumenter som prøver å påvirke følelsene deres, og hva det gjør med deres oppfattelse av budskapet.

En måte å vurdere et KI-svar på, er å se på et tema fra ulike vinkler. Be KI-en å endre perspektiv, tone, eller språk på en tekst, og diskuter endringene. Hvordan påvirker ulike endringer teksten? Er noen typer tekster lettere å vurdere enn andre? Hvorfor? Er formelt språk lettere å godta enn mer uformelt språk, for eksempel?

Du kan også gi elevene en oppgave hvor de bevisst bruker KI til å generere ulike versjoner av samme tekst, og deretter må argumentere for hvilken versjon som fungerer best. Det er en god øvelse i å gjenkjenne hva som gjør en tekst god, hva ordvalg og struktur gjør med leseopplevelsen, og så videre.

Gi elevene to tekster om samme tema, én skrevet av en ekspert og én av KI.  Be elevene vurdere kvaliteten på tekstene (struktur, innhold, ordvalg, grammatikk, ordstilling osv.) og gjette hvilken som er KI-generert. Diskuter hvorfor det kan være vanskelig å skille mellom dem.

Du kan også la elevene generere et svar på en oppgave og sitte alene eller i grupper og streke under ord og setninger de selv ikke ville brukt, begreper de lurer på, og så videre, for å bli bevisst forskjellen mellom KI-generert materiale og egne ferdigheter

Øv på aktiv forbedring i stedet for passiv kritikk av KI-genererte tekster:

Øv på å stille oppfølgingsspørsmål til KI for å få frem mer nyansert informasjon
Let etter manglende perspektiver i teksten, eventuelt be KI selv være kritisk til egen tekst
Be KI om å tilpasse eksempler til egen aldersgruppe – det kan gjøre det lettere for elevene å vurdere om eksemplene holder mål eller ei
Vurder hvordan KI-svar varierer når man endrer formuleringer i spørsmål.

Kritisk tenking om KI-genererte tekster som dybdelæring:

Be elevene bruke KI til å generere en forklaring på et tema til sin aldersgruppe og ferdighetsnivå
Deretter skal de stille minst fem oppfølgingsspørsmål til KI om temaet
Til slutt skal de skrive en egen oppsummering basert på dialogen med KI
Diskuter hvordan denne prosessen påvirker deres forståelse sammenlignet med bare å lese KI-svaret
Du kan også deretter gi elevene en fagtekst fra læreboka eller en troverdig kilde for å se hvor mye de nå kan forstå av den. Dekker den KI-genererte teksten innholdet i læreboka? Er den bedre? Hvorfor/hvorfor ikke?

Four wooden sheds blue red yellow and green

Bilde generert med Midjourney

t

Skeptiske spørsmål til KI-genererte tekster:

  1. Svarer denne teksten på alle delene av oppgaven KI har fått?
  2. Hva er hovedpåstanden i teksten?
  3. Hvilke argumenter og bevis gis for å støtte denne påstanden?
  4. Hvilke motargumenter kunne brukes for å motbevise påstanden(e)?
  5. Er det noen motstridende synspunkter som ikke nevnes?
  6. Hvordan kan jeg sjekke denne informasjonen? (for eksempel sjekk læreboka, søk på nettet, snakk med læreren)
  7. Hvilke konsekvenser kan det ha hvis denne informasjonen er feil?
h

Let etter logiske brister i KI-genererte tekster

Dette forutsetter at elevene vet hva vanlige logiske brister i en tekst kan være, for eksempel: falske dilemmaer, stråmannsargumenter eller generaliseringer.

Forklaring på ulike typer logiske brister

 

Logiske brister (eller argumentasjonsfeil) er feil i måten man bygger opp et argument på. De kan få en tekst til å virke overbevisende ved første øyekast, men når man ser nærmere etter, holder ikke logikken. Her er tre vanlige typer:

  1. Falskt dilemma

Et falskt dilemma oppstår når man later som om det bare finnes to alternativer – gjerne et «godt» og et «farlig» – selv om det egentlig finnes flere nyanser eller løsninger.

Eksempler:

«Enten lar vi KI overta alt skolearbeid, eller så må vi forby det helt!»

Her later man som om vi kun har to valg – overgivelse eller totalforbud – men man kunne for eksempel også snakket om trygg og ansvarlig bruk.

«Enten bruker du bare bokmål, eller så snakker du dialekt. Du kan ikke gjøre begge deler!» Mange gjør nettopp begge deler – dette er et falskt valg.

  1. Stråmannsargument

Et stråmannsargument betyr at du overdriver eller forvrenger motpartens mening, slik at det blir lettere å kritisere den – i stedet for å møte det ekte argumentet.

Eksempler:

«De som støtter nynorsk vil at vi skal skrive som om vi levde i 1800-tallet!»

Det er en overdrivelse av hva tilhengere av nynorsk faktisk mener – og det er lettere å angripe en karikatur enn et reelt standpunkt.

«Du sa du liker å spille dataspill, så da synes du sikkert det er greit å være inne hele livet og aldri trene!»

Dette er en overdrivelse av et enkelt utsagn, det ene henger ikke sammen med det andre.

  1. Generalisering
    En generalisering er når man trekker en stor konklusjon basert på for få eksempler, eller antar at «alle» er like ut fra én observasjon.

Eksempler:

«De fleste elever foretrekker bokmål, så det gir ingen mening å undervise i nynorsk lenger.»
Dette bygger på en antakelse og hopper til en stor konklusjon uten gode data.

«Alle gutter er dårligere til å skrive tekster enn jenter.»
En grov og urettferdig generalisering. Det er ikke noe forskning som sier at det er slik.

  • Gi elevene KI-genererte tekster og be dem identifisere eventuelle logiske brister (du kan jo i starten for eksempel be KI introdusere som en del av argumentene i teksten nettopp de logiske feilene du er ute etter at elevene skal lete etter)
  • La dem omskrive teksten for å korrigere de logiske feilene eller svake argumenter
  • Diskuter hvorfor KI kan produsere slike logiske feil og svake argumenter og hvordan man kan oppdage dem

Eksempel på tekst med logiske brister

Her har jeg bedt ChatGPT om å skrive et faglig overbevisende avsnitt om språkdebatten i Norge, og bedt om å få minst et falskt dilemma, et stråmannsargument og en generalisering, i en tekst som skal brukes til elever i ungdomsskolen som skal øve på å finne logiske brister i tekster.

Språkdebatten i Norge har alltid handlet om et valg mellom enten å bevare tradisjonene eller å ødelegge språket vårt fullstendig. Tilhengerne av nynorsk hevder at alle nordmenn burde skrive som bønder på 1800-tallet, uten å ta hensyn til hvordan språket har utviklet seg. Samtidig er det et faktum at nynorsk bygger på norske dialekter og har en sterk forankring i norsk kulturhistorie. Likevel vet vi at de fleste nordmenn foretrekker bokmål, så det gir ingen mening å fortsette å bruke nynorsk i skolen. Motstandere av bokmål mener derimot at det bare er en forfinet utgave av dansk, og at ekte norsk kun finnes i dialektene. På den annen side har bokmål utviklet seg mye siden unionstiden og inneholder nå mange norske ord og uttrykk.

Forslag til svar logiske brister

Språkdebatten i Norge har alltid handlet om et valg mellom enten å bevare tradisjonene eller å ødelegge språket vårt fullstendig (falskt dilemma). Tilhengerne av nynorsk hevder at alle nordmenn burde skrive som bønder på 1800-tallet, uten å ta hensyn til hvordan språket har utviklet seg (stråmannsargument). Samtidig er det et faktum at nynorsk bygger på norske dialekter og har en sterk forankring i norsk kulturhistorie. Likevel vet vi at de fleste nordmenn foretrekker bokmål, så det gir ingen mening å fortsette å bruke nynorsk i skolen (generalisering). Motstandere av bokmål mener derimot at det bare er en forfinet utgave av dansk, og at ekte norsk kun finnes i dialektene. På den annen side har bokmål utviklet seg mye siden unionstiden og inneholder nå mange norske ord og uttrykk.

Kunstig intelligens

Her finner du flere ressurser og undervisningsopplegg knyttet til kunstig intelligens. Ressursene er laget primært for elever på ungdomstrinnet, men går du på videregående kan du også finne nyttig stoff her! Alle undervisningsressurser er publisert med lisensen CC BY NC SAAlle elevtekster er brukt med tillatelse.

Introduksjon til kunstig intelligens

Her finner du introduksjoner KI, maskinlæring og data, og hvordan du kan komme i gang med KI i klasserommet.

Pedagogiske muligheter med kunstig intelligens

Her finner du ressurser om KI i planlegging, forbedring og gjennomføring av undervisning.

Kritisk tenking om kunstig intelligens

Her finner du ressurser om etiske dilemmaer og kritisk tenking og vurdering av kunstig intelligens

R

Kunstig intelligens og vurdering

Her finner du ressurser om å lage gode oppgaver i samarbeid med KI, og hvordan du kan vurdere og gi tilbakemeldinger med KI.

SKRIV TIL MEG

...hvis du har et spørsmål eller en kommentar. Ta kontakt, jeg vil gjerne høre fra deg!

Pin It on Pinterest

Share This