Lær å føre kilder i en tekst

h

Innhold:

=

Hvorfor skal jeg føre kilder i en tekst?

=

Hvordan skal jeg føre kilder i en tekst?

=

Eksempler på kilder i tekst

=

Eksempel på kildeliste

=

Hovedregler bildekilder

=

Oppgaver

=

Filnedlastinger | Lenker

=

Kjerneelementer | Kompetansemål

Om ressursen:

Denne ressursen er en del av en serie med ressurser til bruk når du skal søke etter, vurdere, bruke, og føre kilder. Hvis du trenger hjelp til å skrive, kan du finne en ressurs om å skrive fagartikkel her.

For lærer: Du kan finne eksempeltekster, oppgaver, og vurderingskriterier for fagartikkel her.

h

Hvorfor skal jeg føre kilder i en tekst?

Hvis du har sett ressursen der du kan lære å søke etter informasjon, har du sett dette eksempelet før: Det handler om å bygge en trehytte (men egentlig om å skrive en tekst).

 

Et enkelt eksempel: Trehytta

Se for deg at du har lyst til å bygge en trehytte, og ber vennen din om hjelp.  Dere har det gøy, bærer og strever og hamrer og skrur i dagesvis for å få hytta ferdig. Du har med deg noen planker hjemmefra, og vennen din har med både planker, spiker og stige. Endelig er dere ferdige, og du løper hjem for å fortelle om hytta. Du forteller foreldrene dine at du har bygget trehytte, og drar dem med for å vise den frem. Du viser stolt frem hytta, men sier ingenting om at du har bygget den sammen med vennen din. Du tar hele æren selv, og nevner ikke at mye av materialene kom vennen din med. Det er skikkelig dårlig gjort! Du har jo bygget en fin trehytte, men du har gjort det sammen med vennen din. Hytta blir ikke mindre fin om du forteller at du hadde hjelp, og det burde du ha gjort.

Slik er det også med tekster du skriver, hvis du bruker materialene, altså tekstene, til noen andre, skal du fortelle hvem du har fått hjelp av. Selv om du har tilpasset tekstene skal du fortelle om det. Hvis vi tenker på eksemplet med trehytta, så er det jo fremdeles vennen din sine planker selv om du har kutta dem til sånn at de passer til veggen på hytta.

h

Hvordan skal jeg føre kilder jeg har brukt i en tekst?

Hovedpoenget med å vise til hvilke kilder du har brukt, slik at du ikke selv skal ta æren for noe som andre har gjort. Du skal oppgi kildene slik at den som leser kan vite HVEM som har skrevet informasjonen du har brukt, HVA som er tittelen på teksten du har hentet informasjon fra, og HVOR og NÅR informasjonen er fra. I tillegg må du oppgi informasjonen TO steder, i teksten (i parentes, kortversjonen av kilden), og i kildelista (fullstendig versjon, slik at man kan finne informasjonen om man vil).

Det er mange måter å lage kildelister på, men vi skal se nærmere på en referansestil kalt APA7th. Alle eksemplene følger denne referansestilen. 

Hovedregelen for kildeparenteser i tekst: (Etternavn/nettside, årstall, evt. sidetall)

Slik: … og en prøvesal. Til sammen kan nesten 1800 mennesker få plass på forestillinger samtidig (Svendsen, 2021). På Operaen kan…

Etternavn = forfatter, eller hvis det ikke finnes en forfatter, navnet på netttsiden/avisen/organisasjonen som er ansvarlig for informasjonen
År = når informasjonen er lagt ut/oppdatert (for nettside) eller utgivelsesår (for bøker). Har du ikke dato, kan du skrive u.å. i parentesen.
Sidetall = sidetall (i bok). Hva hvis det ikke finnes noen sidetall? Nettsider har ikke sidetall, for eksempel. Da er dette feltet blankt.

Hovedregelen for å føre kilder i kildeliste:

Nettside: Forfatter, Forbokstav. (år, evt. dato/u.å.). Tittel i kursiv, med mindre det er en avisartikkel eller artikkelsamling du henter informasjon fra, da skal  navnet på avisen eller artikkelsamlingen i kursiv. URL

Bok: Forfatter, Forbokstav. (År). Tittel. Forlag.

Slik: Svendsen, T.O. (2021). Operahuset i Bjørvika. https://snl.no/Operahuset_i_Bjørvika

Hvis forfatter ikke er oppgitt, skriver du navnet på nettsiden eller organisasjonen.
NB: hvis du bruker u.å. i kilde må du ha med nedlastingsdato på kilden i kildelista før URL-en, for eksempel slik: Hansen, K (u.å.). Kildeføring. Hentet 12.08.2021 fra https://…

Mer informasjon om å føre kilder etter Apa 7th her.

Eksempler på å føre kilder

Først og fremst: la oss se på kilder i teksten. Som nevnt over, skal disse stå i parentes, slik at det er lett å se hva som er tatt fra en kilde. I neste avsnitt får du to avsnitt fra en tekst om Oslo, vi skal se på hvordan kildene ser ut i teksten:

Kilder i tekst: parenteser med noe informasjon

Hvis du er glad i musikk, dans, eller arkitektur, er Operaen stedet for deg. Operaen sto ferdig i 2008, og har tre saler, to for forestillinger, og en prøvesal. Til sammen kan nesten 1800 mennesker få plass på forestillinger samtidig (Svendsen, 2021). På Operaen kan du se ballett, opera og mange spennende forestillinger. I tillegg kan du også få en omvisning bak kulissene på Operaen! Det er en fantastisk utsikt fra taket på Operaen, der du kan du se utover over Oslofjorden og inn over Oslo. Operaen er et kjent bygg, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta (operaen.no., u.å.). Utsiden av selve bygget er kledd med italiensk marmor og norsk granitt (Svendsen, 2021).  Operaen ligger i Bjørvika, like ved Oslo S.

Vigelandsparken er en av Norges flotteste parker, den er en hel verden av skulpturer. Parken ligger i Frognerparken, i Nobels gate i Oslo. Vigelandsparken verdens største skulpturpark og er laget av en enkelt kunstner, Gustav Vigeland (Vigeland.museum.no, u.å.). Parken er åpen døgnet rundt, hele året. Det er 214 skulpturer i parken, som består av til sammen 600 figurer, og de er laget av bronse, granitt og smijern. To av de mest kjente skulpturene er Sinnataggen og Monolitten. Sinnataggen er en skulptur som viser en gutt som er veldig sint, og den er laget i 1940. Monolitten er den høyeste skulpturen og består av 121 nakne figurer, som klatrer opp på hverandre (snl.no, 2020). Det er derfor du bør reise til Vigelandsparken, fordi det er et av de flotteste stedene i Norge.

I denne teksten ser du fem parenteser, som viser til fire forskjellige kilder. Det er tilfeldig at det er fire forskjellige kilder, det kunne fint vært fem parenteser som viste til bare to kilder. Det kunne jo være at du hadde funnet ganske mye informasjon fra to kilder, ikke sant? Kanskje du hadde brukt informasjon fra en kilde i to avsnitt, for eksempel. Ser du at parentesene ser litt forskjellige ut? I en av dem er det navn først, i de andre er det nettsider. Er det tre eller flere forfattere av en tekst, skal du skrive første etternavn og et al., som betyr «med flere».

I teksten over har vi tre nettsider uten oppgitt forfatter (Operaen.no, Vigeland.museum.no, og snl.no), og en nettside med forfatter oppgitt (Svendsen). Vi har ikke oppgitt sidetall, siden vi har hentet informasjon fra nettsider, og ikke bøker. I kilden fra operaen står det u.å.(uten årstall), fordi nettsiden ikke var datert. 

Kildeliste: fullstendige kilder

Under ser du hvordan en kildeliste for de to avsnittene om Oslo vil se ut:

Kilder:

Operaen.no (u.å.). Om operahuset. Hentet 28.februar 2022 fra https://operaen.no/om-oss/om-operahuset/

Snl.no (2020). Monolitten. https://snl.no/Monolitten

Svendsen, T.O. (2021). Operahuset i Bjørvika. https://snl.no/Operahuset_i_Bjørvika

Vigeland.museum.no (u.å.). Vigelandsparken. Hentet 28. februar fra https://vigeland.museum.no/vigelandsparken

Her ser du at kildene ser annerledes ut enn i teksten. Det er fordi at i teksten har vi bare plass til det mest nødvendige, men her i kildelista har vi plass til hele kilden. Poenget med kildelista er at den som leser skal kunne finne frem til informasjonen du har brukt. 

Legg merke til:
  1. Kildene er organisert alfabetisk. Slik er det lett å lete etter et navn du har sett i teksten. 
  2. Kildene starter på samme måte som i teksten. Slik kan du vite hvilke kilder som hører sammen. Hvordan skal du ellers finne ut av hva som er hva?
  3. Alle kildene inneholder HVEM (er ansvarlig for teksten), NÅR (er informasjonen fra) HVA (er tittelen på teksten, HVOR (er informasjonen fra). 

 

h

Hvordan skal jeg føre kilder til bilder?

Du skal oppgi kilde på bildene du bruker i teksten din, husk at de må være lov å bruke. Se her for mer informasjon om hvilke bilder du kan bruke.  Det er vanlig å sette referansen til bildet eller figuren som en bildetekst. så her blir det litt annerledes enn med andre referanser i teksten, som skal settes i parentes. Du har også med URL i kilden under bildet. I tillegg skal du vise at du har lov til å bruke bildet, altså si noe om hva slags rettigheter du har til å bruke bildet. Det kalles å gi opplysninger om Copyright.

Hovedregel for bildekilde under bildet i teksten:

Bildetittel [Bilde], av Fotograf/Maler osv., Dato, (URL til der du fant bildet), Copyright-informasjon.

Hovedregel for å føre bildekilde i kildelista:

Kunstner etternavn, Forbokstav. (År, evt. dato). Tittel i kursiv. [Beskrivelse]. Utgiver. URL

Slik:
Winkler, M. (2020). Magnifying glass. [Foto]. Unsplash. https://unsplash.com/photos/afW1hht0NSs

NB: Legg merke til punktum i kildene, de skiller elementene i kilden fra hverandre.

Eksempel:

Magnifying glass on a blue background

Magnifying glass [Foto] av Markus Winkler, 2020, (https://unsplash.com/photos/afW1hht0NSs). CC0 1.0 Universal.

.

Husk:

  • Du skal føre kilder to steder i teksten din: i parenteser inne i teksten, og i kildeliste etter teksten din
  • Kildene skal føres alfabetisk i kildelisten
  • Du fører kilder for å vise hvilken informasjon som er din, og hva du har hentet fra andre kilder
  • Kildene starter på samme måte i parentesene og i kildelista, for hvordan kan du ellers finne igjen referansene? (Bildekilder skiller seg litt ut, se avsnittet om bilder)
  • Legg merke til punktum i kildene, de skiller elementene i kilden fra hverandre.
  • (u.å.) betyr uten årstall og at du ikke har funnet noen dato for når teksten ble skrevet eller oppdatert. Da må du ha med nedlastingsdato på kilden i kildelista, før url-en, for eksempel slik: Hansen, K (u.å.). Kildeføring. Hentet 12.08.2021 fra https://…
  • Er det tre eller flere forfattere av en tekst, skal du skrive første etternavn et al., som betyr «med flere» i parentesten i teksten, for eksempel (Hannisdal et al., 2008, s.147). I kildelista skriver du alle navnene:
    Hannisdal, A., Hannisdal, M., Haugan, J. & Synnes, K. (2008). Eureka 10. Gyldendal.
N

Oppgaver

Kildeføring – prinsipper

Oppgave 1

  1. Må det være likt antall kilder i en tekst og i kildelisten? Hvorfor/hvorfor ikke?
  2. Hvorfor står det noen ganger et etternavn eller navnet på en nettside i kildeparenteser i tekst?
  3. Hvorfor er deler av noen av kildene i kildelista markert med kursiv?
  4. Hva skal være med i en kilde i teksten?
  5. Hvordan kan du vite hvilken kilde i teksten som hører sammen hviken kilde i kildelista?
  6. Hvilken rekkefølge skal kildene i kildelista stå?
  7. Hva betyr u.å. og et al.? 
Fasit oppgave 1

Oppgave 1

    1. Nei, noen ganger kan du ha brukt en kilde flere ganger, så da blir det flerekildeparenteser i teksten enn det er kilder i teksten.
    2. Noen ganger vet vi etternavnet til den som er ansvarlig for kilden, og da skriver vi etternavnet i kilden. Noen ganger kan vi ikke finne forfatter av en artikkel eller et innlegg, og da skriver vi inn navnet på nettsiden i stedet (Bama.no).
    3. Tittelen på tekster skrives som oftest i kursiv. Navn på aviser eller artikkelsamlinger kan også skrives i kursiv. 
    4. (etternavn/nettside, år, evt. sidetall)
    5. Fordi kildene starter på samme måte både i teksten og i kildelista.
    6. Kildene skal ordnes alfabetisk.
    7. u.å. betyr uten årstall, og brukes når det ikke er oppgitt dato for publisering eller oppdatering på en nettside eller en annen kilde. Et al. betyr med flere, og brukes i kildeparenteser hvis det er tre eller flere forfattere av en tekst. 
    N

    Oppgaver

    Lag kilder selv

    Oppgave 2

    1. Finn oppslaget om Ivar Aasen på Store Norske Leksikon, og lag kilde, både til teksten og til kildelista.
    2. Finn et bilde på Unsplash eller Pexels og lag kilde til det, både til teksten og til kildelista.

      Fasit oppgave 2

      1.

      Kilde til teksten om Ivar Aasen: (Bull, 2021)

      Kilde til kildelista: Bull, T. (2021, 11.08.). Ivar Aasen. Https://snl.no/Ivar_Aasen

        2. Når du lager bildekilde, husk [foto] i skarpe klammer, og at rekkefølgen på bildetekst er litt annerledes enn i kildelista. Se over for et eksempel. For bilder fra Unsplash og Pexel kan du skrive CC0 1.0 Universal som copyright-informasjon.

        LK20

        Kjerneelementer norsk
        Kompetansemål grunnskole etter 10.trinn

        Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

        • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster

        0 kommentarer

        Legg igjen en kommentar

        Ressurser for elever og lærere

        Ressursene er knyttet til kjerneelementer og kompetansemål i fagfornyelsen (LK20)  i norsk. Ressursene er laget primært for elever på ungdomstrinnet, men går du på videregående kan du også finne nyttig stoff her! Du kan fritt laste ned ressursene og bruke dem i læring eller undervisning. Jeg blir glad hvis du krediterer meg om du bruker undervisningsoppleggene mine.  Alle elevtekster er brukt med tillatelse.

        Grammatikk og språkutvikling

        Dialekter
        Språkhistorie og språkutvikling
        Bokmål og nynorsk grammatikk
        Ordklasser og setningsanalyse

        Muntlige og skriftlige ferdigheter

        Skrive skjønnlitterært og saklig
        5-avsnittsartikkel og bindeord
        Språklige virkemidler og retorikk
        Fagsamtale og muntlig fremføring

        Lese og analysere tekst og film

        Sjangre
        Sammensatte tekster
        Virkemidler
        Litteraturhistorie

        Søk, kildekritikk og kildeføring

        Søk
        Kildevurdering
        Kildebruk
        Kildeføring

        SKRIV TIL MEG

        ...hvis du har et spørsmål eller en kommentar. Ta kontakt, jeg vil gjerne høre fra deg!

        Pin It on Pinterest

        Share This