Lær å vurdere informasjon

h

Innhold:

=

Hvordan kan du vurdere informasjon du har funnet?

=

T - troverdig

=

O - objektiv

=

N - nøyaktig

=

E - egnet

=

Jeg har vurdert informasjonen, hva gjør jeg nå?

=

Oppgaver

=

Filnedlastinger | Lenker

=

Kjerneelementer | Kompetansemål

Om ressursen:

Denne ressursen er en del av en serie med ressurser til bruk når du skal søke etter, vurdere, bruke, og føre kilder. Hvis du trenger hjelp til å skrive, kan du finne en ressurs om å skrive fagartikkel her.

For lærer: Du kan også finne en presentasjon og skjema for å vurdere kilder her. 

 

h

Hvordan kan du vurdere informasjon du har funnet?

Husk: internett er ikke et bibliotek! Det finnes ingen bibliotekar som kvalitetessikrer informasjonen du får, så du må finne ut av alt på egen hånd. Som du vet, kan Hvem som helst legge ut informasjon på nettet. Hvordan kan du vite at informasjonen er til å stole på?

For å vurdere informasjonen du har funnet, skal vi bruke et TONE, en huskeliste det kan være lurt å gå gjennom når du lurer på om du skal bruke en kilde eller ei (Opprinnelig kommer TONE fra Senter for IKT i utdanningen, som nå er en del av Utdanningsdirektoratet).

T - troverdig

Det første du må avgjøre, er om informasjonen du har funnet, er troverdig. Å være troverdig betyr at man kan stole på noen, i dette tilfellet betyr troverdig at du kan stole på informasjonen.

Under ser du noen spørsmål du kan stille for å finne ut om informasjonen er troverdig:

  1. Hvem er forfatteren av nettsiden? Det bør være tydelig hvem som står bak informasjonen du skal vurdere. Hvis det ikke finnes en forfatter, sjekker du selve nettstedet, hvem eller hva er ansvarlig?
  2. Er forfatteren/den som er ansvarlig en du kan stole på? En forsker på et gitt emne er mer troverdig enn en blogger som mener noe om samme emne. En rørlegger er mer troverdig enn en snekker hvis du skal finne informasjon om å koble til en oppvaskmaskin. En fagperson  på et gitt område er mer troverdig enn en «vanlig» person.
O - objektiv

Så er det lurt å vurdere om informasjonen du har fått er objektiv. Å være objektiv betyr at du ikke har en spesiell mening du prøver å få frem med informasjonen. Hvis du er objektiv, prøver du ikke å overbevise noen om ditt synspunkt. Det motsatte av objektiv er subjektiv.

Så kan du jo lure på om det alltid er sånn at informasjon som ikke er objektiv, ikke er til å stole på? Slik er det ikke nødvendigvis. Du kan få riktig og god informasjon fra en subjektiv kilde, men det er viktig at du VET at kilden er subjektiv. I tillegg bør du dobbeltsjekke informasjonen. Stemmer informasjonen i denne kilden med informasjon du finner andre steder?

Under ser du noen spørsmål du kan stille for å finne ut om informasjonen er objektiv:

  1. Hva er hensikten med informasjonen? Er det noen som prøver å overbevise deg? Om hva? Hvorfor?
  2. Fremstilles informasjonen fra flere sider, eller er et bare en side som kommer frem?
N - nøyaktig

Er informasjonen du har funnet, nøyaktig? Å være nøyaktig betyr å være grundig og korrekt i det du gjør.  Det er viktig at de som er ansvarlige for informasjonen du vurderer er så nøyaktige som mulig.

Under ser du noen spørsmål du kan stille for å finne ut om informasjonen er nøyaktig:

  1. Finnes det skrivefeil på siden? Hvis nettsiden har mange feil, kan det tyde på unøyaktighet. Hvis du ikke retter opp i skrivefeilene før du publiserer, har du da sjekket informasjonen grundig nok?
  2. Når ble siden sist oppdatert? Hvis nettsiden er publisert for flere år siden, kan det være at informasjonen er utdatert.
  3.  Kan du finne kildene til informasjonen på siden? Hvis det er mulig å sjekke hvor informasjonen kommer fra, kan du  lettere avgjøre om informasjonen er til å stole på.
E - egnet

Er informasjonen egnet til det du trenger den til? Å være egnet betyr at noe passer. Her skal du altså finne ut om denne informasjonen passer til det du skal bruke den til.

Under ser du noen spørsmål du kan stille for å finne ut om informasjonen er egnet:

  1. Hvem er målgruppa for informasjonen? Er dette en målgruppe som passer i forhold til det du skal bruke informasjonen til?
  2. Er ord og begreper på siden tydelige og forståelige? Hvis det er vanskelig å forstå hva som menes i setninger og avsnitt, bør du kanskje finne en annen kilde.
h

Jeg har vurdert informasjon en jeg vil bruke, hva gjør jeg nå?

Hovedregelen for å bruke informasjon er at du må fortelle HVEM som har skrevet informasjonen du har brukt, HVA som er tittelen på teksten du har hentet informasjon fra, og HVOR og NÅR informasjonen er fra. Det finnes faste måter å gjøre dette på, det kalles en referansestil. Den referansestilen jeg pleier å bruke er APA7th. Du finner mer om hvordan du skal føre kilder her.

N

Oppgaver

Vurdere informasjon 

Oppgave 1

Søk etter informasjon om det er viktig med lekser i grunnskolen i Norge eller ei. Tenk deg at du skal skrive et leserinnlegg i lokalavisa om dette emnet. Velg ut tre nettsider og vurder dem etter prinsippene i TONE.

Du kan for eksempel søke på: Bør vi ha lekser i grunnskolen i Norge?

NB: Vær nøye på formuleringen av søket, og prøv å få frem både positive og negative sider ved å ha lekser

    LK20

    Kjerneelementer norsk
    Kompetansemål grunnskole etter 10.trinn

    Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

    • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster

    0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Ressurser for elever og lærere

    Ressursene er knyttet til kjerneelementer og kompetansemål i fagfornyelsen (LK20)  i norsk. Ressursene er laget primært for elever på ungdomstrinnet, men går du på videregående kan du også finne nyttig stoff her! Du kan fritt laste ned ressursene og bruke dem i læring eller undervisning. Jeg blir glad hvis du krediterer meg om du bruker undervisningsoppleggene mine.  Alle elevtekster er brukt med tillatelse.

    Grammatikk og språkutvikling

    Dialekter
    Språkhistorie og språkutvikling
    Bokmål og nynorsk grammatikk
    Ordklasser og setningsanalyse

    Muntlige og skriftlige ferdigheter

    Skrive skjønnlitterært og saklig
    5-avsnittsartikkel og bindeord
    Språklige virkemidler og retorikk
    Fagsamtale og muntlig fremføring

    Lese og analysere tekst og film

    Sjangre
    Sammensatte tekster
    Virkemidler
    Litteraturhistorie

    Søk, kildekritikk og kildeføring

    Søk
    Kildevurdering
    Kildebruk
    Kildeføring

    SKRIV TIL MEG

    ...hvis du har et spørsmål eller en kommentar. Ta kontakt, jeg vil gjerne høre fra deg!

    Pin It on Pinterest

    Share This