Jeg brukte samskrivingsverktøyet Padlet til dette, men du kan selvfølgelig bruke andre verktøy, for eksempel Microsoft Sway, eller PowerPoint og la elevene lage en slide hver i et samarbeidsdokument.

Jeg er med i et undervisningsprosjekt på Universitetet i Agder om digitale verktøy, og i den forbindelse har vi laget noen hjelpevideoer om forskjellige digitale verktøy.

Klikk på lenkene under for å finne videoer om

Padlet – det grunnleggende | Padlet pedagogisk bruk
Microsoft Sway – det grunnleggende | Microsoft Sway pedagogisk bruk
Microsoft PowerPoint – det grunnleggende

Uansett hvilket verktøy du velger, er det lurt å lage ferdig «skjelettet» til Padleten/Swayen/Powerpointen på forhånd. NB: bruker du Padlet, så husk å sette skriverettighetene til REDIGERE, slik at elevene kan redigere postene som ligger ferdige. Du finner mulighet til å sette skriverettigheter under DEL-knappen i Padlet.

Elevene fikk tildelt ett av disse virkemidlene:

sammenligning, metafor,  besjeling, personifisering, gjentakelse, symbol, humor, klisje, kontrast, allusjon, frampek

Jeg brukte disse kategoriene:

• Hva er en/et [navn på virkemiddel]
• Kjennetegn:
• Hvorfor bruker vi dette virkemiddelet?
• Eksempler

• Tidsbruk: ca 3 klokketimer til arbeid i klassen + presentasjon

Jeg strukturerte Padleten slik at elevene skulle fylle ut det viktigste om virkemiddelet sitt. Vi bruker Læreverket Kontekst, men andre læreverk kan selvfølgelig også brukes. Jeg la inn forskjellige lenker til andre ressurser elevene kunne bruke i arbeidet i tillegg til Kontekst, se under Oppgaven til elevene.

Padleten planla jeg slik at elevene skulle fylle ut det viktigste om sitt virkemiddel, og gjorde skjelettet ferdig på forhånd, slik at elevene bare kunne fylle inn.

Jeg delte klassen inn slik at det ble to på hver gruppe, en eller to grupper var tre. Jeg styrte gruppene slik at de jeg tenkte ville synes dette var vanskelig, fikk jobbe med elementer av oppdraget som jeg tenkte var overkommelig.

1. time: Elevene jobbet med opplegget
Lærers mellomarbeid: jeg gikk gjennom det de hadde gjort, og gav dem oppdrag i forhold til innholdet som de skulle jobbe med i neste time
2. og 3. time: De jobbet med tilbakemeldingene, forberedte seg, og presenterte sin del av Padleten.

Før de gikk i gang med jobbingen, viste jeg dem et eksempel på en virkemiddel som jeg på forhånd hadde gjort klart. Vi snakket både om hvor jeg fant stoffet, hvordan jeg hadde bestemt meg for hva som skulle med, og hvordan jeg hadde omformet noen vanskelige ord til lettere forståelig språk. Det gjør det ofte lettere for elevene å sette igang, hvis de har et praktisk eksempel.

1. Lær deg fagstoffet om virkemiddelet ditt og fyll inn delene i Padleten med stoff du kan presentere for klassen – du skal undervise klassen om ditt virkemiddel (med hjelp fra meg hvis du trenger det). Forbered deg godt, du skal ikke si noe du selv ikke forstår (dvs. ikke bare skriv av, bruk egne ord). Du får tid til å øve før du skal presentere.
2. Forbered noen repetisjonsspørsmål til klassen (hvordan kan du sjekke at de har forstått hva du har sagt?), og vær klar til å svare på spørsmål om virkemiddelet ditt (jeg hjelper deg selvfølgelig hvis du står fast).
3. Din del av Padleten skal godkjennes før du starter presentasjonen din. Dette er fagstoffet du må ha oversikt over:
   • Navnet på virkemiddelet ditt
   • Kjennetegn:
   • Hvorfor bruker vi dette virkemiddelet?
   • Eksempler

NB:
Lag/finn flere eksempler, både på selve virkemiddelet, og hvordan det blir brukt i tekster/dikt som vi har lest. Da er det mye lettere å forstå og huske, og bruke selv når du skal skrive.

Her kan dere finne fagstoff:

• Kontekst Basisbok: Tips – slå opp i innholdsfortegnelsen
• Skolebiblioteket: spør bibliotekaren om å hjelp til å finne fagstoff
• Nettet: Du kan søke på nettet, men da må du være nøye på kildebruken! Husk at ikke alle kilder er like pålitelige. Store Norske Leksikon er en pålitelig kilde, for eksempel.

Elevene presenterte stoffet i rekkefølgen jeg hadde satt opp i Padleten, og når en gruppe hadde presentert, så stilte først elevene som hadde presentert spørsmål til klassen, og så jeg.  Klassen svarte, diskuterte, repeterte og kom med eksempler osv. Vi lagde egne eksempler og repeterte de virkemidlene som allerede hadde blitt presentert. Stort sett var det elevene som sa det som skulle sies, men jeg satt dem på sporet og stilte spørsmål, klargjorde hvis det trengtes osv.

Når elever skal presentere noe i klassen, er det viktig også å snakke med klassen om hva et godt publikum er, det kan aldri repeteres for mye. Å skape trygghet i en presentasjonssituasjon er viktig for enkeltelever, og for klassemiljøet. Vi bruker tid på snakke gjennom det og elevene kommer opp med det de synes er viktig. Under ser du nyttige punkter. Elevene selv kommer frem til hva som er viktig, og så lager vi en plakat som vi henger opp på veggen.

• Et godt publikum følger med når noen presenterer. Å følge med betyr å ha blikket og oppmerksomheten vendt mot dem som presenterer.
• Et godt publikum ler MED, men ikke AV de som presenterer. Å le med betyr at det er ok å le hvis de som presenterer forteller noe du forstår skal være morsomt.
• Et godt publikum holder roen og prøver ikke å få de som presenterer til å miste konsentrasjonen, for eksempel med å lage rare fjes osv.
• Et godt publikum kan gi konstruktive tilbakemeldinger etter at presentasjonen er ferdig. Hva fungerte? Hva likte du godt?
• Et godt publikum gir applaus etter at presentasjonen er ferdig.

Viktig også med applaus for hver gruppes presentasjon, jeg innarbeider alltid en «klasseklapp», jeg (eller en annen elev) teller 1-2-3, og så gir alle et rungende unisont klapp på den stumme fireren, det fungerer kjempefint og gjør at alle får samme applaus. Utrolig hvor effektivt et felles klapp av et fullt klasserom kan være!