Lær å bruke de fire fortellermåtene
Innhold:
Hva er de fire fortellermåtene?
Handlingsreferat
Skildring
Replikker
Tankereferat
Oppgaver
Filnedlastinger | Lenker
Kjerneelementer | Kompetansemål
Om ressursen:
Denne ressursen er en del av en serie med ressurser til bruk når du skriver eller analyserer tekst. Her kan du finne eksempeltekster skrevet av elever på ungdomstrinnet.
For lærer: du kan også finne vurderingskriterier her.
Bilde av Nick Fewings på Unsplash
Hva er de fire fortellermåtene og hvordan kan du bruke dem i en tekst?
Når du skriver en fortelling, bør du bruke de fire fortellermåtene. Fortellemåtene er forskjellige måter å variere teksten din. Du har kanskje ikke tenkt over det, men man kan få frem handlingen i tekst på forskjellige måter. Vi regner med fire forskjellige fortellermåter, og det er bra å bruke alle fire i en fortelling. Hvis du bruker for mye av en fortellermåte, kan teksten din fort bli ensformig og kjedelig å lese.
Handlingsreferat
Denne fortellermåten er kanskje den mest vanlige (og overbrukte) fortellermåten. Her forteller du om hva som skjer, altså handlingen i teksten din.
Pass på: Ikke ha for mye handlingsreferat i teksten din. Det kan fort bli en oppramsing av hendelser: så skjedde det, så skjedde det, så skjedde det… ordet SÅ er i det hele tatt fort å bruke for mye. Sjekk teksten din og skriv om!
Eksempel på handlingsreferat
Even på flukt: et avsnitt som består av handlingsreferat
Even sprang opp trappa og kikka seg fortvilet rundt etter en utvei. Til høyre stod det en dør på gløtt, og han listet seg bort og skjøv døra opp. I den andre enden av rommet var det enda en dør, så han løp forsiktig over gulvet og ut. Even holdt hånda over munnen sånn at han ikke skulle slippe ut et skrik av redsel. Han løp så lydløst han kunne ned gangen, og fortsatte ned trappa. I bunnen av trappa skjøv han opp døra og forsvant ut.
Her får du stort sett bare vite hva som skjer, Even er på flukt fra noen, og han er redd. Vi får hint om at han er redd ved at det står at han er fortvilet, og fordi han tar hånda over munden for å ikke slippe ut noen lyd.
Skildring
Når du skildrer, bruker du sansene og beskriver så mye du kan om et sted, en person, en stemning eller noe annet. Vi har fem sanser: syn, hørsel, luktesans, smak, og følesans. Følesansen kan deles opp i to: det du kan kjenne på, ta på, føle på osv. og følelsene dine, for eksempel redsel, sinne, sorg, glede osv. I tillegg snakker vi noen ganger om en sjette sans: en slags overnaturlig sans, en intuisjon, eller en forutanelse, for eksempel når man grøsser på ryggen i et skummelt hus eller aner at noe er galt i en situasjon.
Når du skildrer, kan du prøve å beskrive så mye som mulig av det sansene oppfatter. Du kan skrive et avsnitt som er bare skildring, eller kanskje enda bedre; du kan putte skildringer inn på forskjellige steder i teksten.
Bilde av Gerd Altmann på Pixabay
Eksempler på skildringer
Skildringer av stemninger og steder
La oss se på et par eksempler der elever har skildret en stemning eller et sted:
Elevtekst 1:
Det var natt, og vi satt på en italiensk strand. Den milde brisen strøk seg mykt gjennom trærne og sanden rundt oss, og jeg kjente bevegelsen i håret mitt. Bølgene traff stranden med en forsiktig tsshhhh-lyd hvert tiende sekund. Vannet var dypt og mørkt. Himmelen over oss var varm, sort og drysset med stjerner.
Her er stemingen skikkelig romantisk. Brisen er myk, og bølgene er forsiktige, og himmelen er full av stjerner. Kan du se at eleven har brukt syns-, hørsels- og følesansen?
Elevtekst 2:
Labradoren spring lett over den fuktige mosen. Det regner ikkje så veldig mykje nå lenger, men det drypp framleis store dråper ned frå dei, snart gule, blada. Han kan føle den varme, klamme lufta pakke seg rundt ham.
Kan du kjenne fuktigheten i lufta og omgivelsene? Her har eleven brukt syns- og følelsansen.
Elevtekst 3:
Slottet stod stolt på toppen av fjellet. Veggene var mørke, og det var himmelen også. Sjøen krasjet hardt mot klippene under det høyeste tårnet.
Her ser du kanskje for deg slottet, høyt over deg? Det kan være dette blir skummelt, siden himmel er så mørk, og siden sjøen slår så hardt mot klippene. Hvilke sanser har eleven brukt her?
Bonuspoeng til deg som klarer å finne besjelingene i de tre tekstene! Hvis du lurer på hva en besjeling er, kan du se her.
Even på flukt: et avsnitt med både handlingsreferat og skildring
Hva skjer med teksten om Even hvis vi skriver inn noe skildring i handlingsreferatet om Even? Skildringene er uthevet med fet skrift.
Even sprang opp trappa og kikka seg fortvilet rundt etter en utvei. Svetten sved i øynene, og pusten hylte inn og ut av lungene hans. Bak seg hørte han forfølgerne, og han tvang seg til å være stille. Til høyre stod det en dør på gløtt, og han listet seg bort og skjøv døra opp. Døra knirket høyt, og Even fór sammen. I den andre enden av rommet var det enda en dør, så han løp forsiktig over gulvet og ut. Bak seg hørte han fottrinnene av forfølgerne sine, de kom nærmere og nærmere. Even holdt hånda over munnen sånn at han ikke skulle slippe ut et skrik av redsel. Han løp så lydløst han kunne ned gangen, og fortsatte ned trappa. Han smøg seg med ryggen mot veggen, det knitret i flak fra i den avskallede malingen når han strøk forbi. Det luktet mugg og urin i trappa. I bunnen av trappa skjøv han opp døra og forsvant ut.
Ser du hva som skjer? Nå er det ikke bare handling lenger, men gjennom skildringene får leseren et mye tydeligere bilde av hva som skjer, hva Even føler, og hvordan omgivelsene ser ut. For å variere fortellermåtene enda mer, kan vi bruke den tredje fortellermåten: Bruke replikker/dialog.
Replikker
Denne fortellermåten går ut på å gjengi hva noen sier, det kalles også å bruke direkte tale. Det kan enten være en monolog, at bare en person sier noe, eller en dialog, der to eller flere personer snakker sammen. Det er viktig å sette inn riktige skrivetegn. Når noen sier noe, skal det være anførselstegn rundt. Se på disse forskjellige måtene du kan sette opp teksten på:
«Kom opp hit», befalte Stian. ELLER – Kom opp hit, befalte Stian.
Stian befalte: «Kom opp hit!» ELLER Stian befalte: – Kom opp hit!
Stian spurte: «Kan du komme opp hit?» ELLER Stian spurte: – Kan du komme opp hit?
«Kan du», Stian nølte, «komme opp hit litt?» ELLER – Kan du, Stian nølte, – komme opp hit litt?
Legg merke til at spørsmålstegn og utropstegn som hører til det som personene sier, skal være inne i anførselstegnene, og punktum og komma skal være utenfor.
Hvis du bruker tankestrek trenger du ikke tenke på hva som skal være utenfor eller innenfor, men pass på å bruke tankestrek, ikke bindestrek (DENNE –, ikke denne – det er en bindestrek) og å plassere den rett i setningen.
Du kan også gjengi replikker indirekte, ved å bruke indirekte tale. Da skriver du om replikkene:
Direkte tale: «Kom opp hit», befalte Stian.
Indirekte tale: Stian befalte at jeg kulle komme opp dit.Direkte tale: «Kan du komme deg ut av rommet mitt!» ropte lillesøster surt. (NB: legg merke til at du ikke skal begynne med stor bokstav på ropte, selv om det kommer utropstegn på slutten av det som lillesøster roper)
Indirekte tale: Lillesøster ropte surt at jeg skulle komme meg ut av rommet hennes.
Eksempel på replikker
Her skal du få to eksempler, et utdrag fra en elevtekst der mesteparten av teksten består av dialog, og så skal vi bruke fortellermåten på eksempelet om Even som flykter fra forfølgerne sine.
Elevtekst med replikker
Med anførselstegn:
«Jeg bare lurte litt på de blåmerkene dine», sa Kristian og kikket rett fram for seg. Ane stivnet til og stirret ned i bakken. »Du vet jo jeg falt på sykkelen på vei til skolen, jeg fortalte jo det», mumlet Ane forsiktig. »Er du sikker på at det er grunnen?» sa Kristian spørrende. «Ja, Kristian, det var det som skjedde, ok?» svarte Oda. Hun reiste reiste seg fra benken. «Jeg må hjem!» Ane begynte å løpe ned mot grusveien, bak seg kunne hun høre Kristian rope: «Ane, hvor skal du, stopp!»
Legg merke til at spørsmålstegn og utropstegn står inne i anførstelstegnene, men punktum og komma utenfor.
Med tankestrek:
– Jeg bare lurte litt på de blåmerkene dine, sa Kristian og kikket rett fram for seg. Ane stivnet til og stirret ned i bakken. – Du vet jo jeg falt på sykkelen på vei til skolen, jeg fortalte jo det, mumlet Ane forsiktig. – Er du sikker på at det er grunnen? sa Kristian spørrende. – Ja, Kristian, det var det som skjedde, ok? svarte Oda. Hun reiste reiste seg fra benken. – Jeg må hjem! Ane begynte å løpe ned mot grusveien, bak seg kunne hun høre Kristian rope: – Ane, hvor skal du, stopp!
Even på flukt: to avsnitt med handlingsreferat, skildring og replikker
Even sprang opp trappa og kikka seg fortvilet rundt etter en utvei. Svetten sved i øynene, og pusten hylte inn og ut av lungene hans. Bak seg hørte han forfølgerne, og han tvang seg til å være stille. Til høyre stod det en dør på gløtt, og han listet seg bort og skjøv døra opp. Døra knirket høyt, og Even fór sammen. I den andre enden av rommet var det enda en dør, så han løp forsiktig over gulvet og ut. Bak seg hørte han fottrinnene av forfølgerne sine, de kom nærmere og nærmere.
Plutselig vibrerte telefonen i lomma, og han fisket forsiktig telefonen ut av lomma og holdt den opp til munnen. Han hvisket lavt: «Ja, jeg vet det. De er rett bak meg». Even holdt hånda over munnen sånn at han ikke skulle slippe ut et skrik av redsel. Han lyttet litt, og fortsatte, hviskende, mens han kikket seg rundt: «Jeg vet ikke, plutselig dukket de bare opp. Jeg skal prøve, men jeg vet ikke om jeg klarer det». Han løp så lydløst han kunne ned gangen, og fortsatte ned trappa. Han smøg seg med ryggen mot veggen, det knitret i flak fra i den avskallede malingen når han strøk forbi. Det luktet mugg og urin i trappa. I bunnen av trappa skjøv han opp døra og forsvant ut.
Nå har jeg utvidet teksten enda mer, med Evens replikker. Nå ser du sikkert også at jeg har delt teksten i to, for ellers ville vi fått et alt for langt avsnitt. Det er naturlig å dele når telefonen begynner å vibrere, siden det er noe «nytt» som skjer, en endring i Even situasjon. Nå skal vi snart gjøre oss ferdig med Even og forfølgerne hans, men før vi gjør det, skal vi føye til den fjerde og siste fortellermåten: tankereferat.
Tankereferat
Når du bruker fortellermåten tankereferat, gjengir du hva en eller flere personer tenker. Du kan sette opp teksten som om det skulle være direkte tale, men du trenger ikke å gjøre det. Se på eksemplene:
«Åh, jeg gleder meg til sommerferien», tenkte Anne mens hun gikk ut fra skolen.
Lurer på hvordan sommerferien blir, tenkte Anne.
Anne gikk og tenkte på at hun gledet seg til sommerferien da hun gikk hjem fra skolen.
Kristian satt i senga og prøvde å tenke ut hvordan han kunne få kontakt med Sandra. Kanskje jeg kan like ett av bildene hennes, på insta – eller kanskje det blir for teit, tenkte han. Han la seg ned på dyna og prøvde å komme på noe som kunne være kult, men ikke teit. Det var ikke lett.
Bilde av Free-Photos på Pixabay
Eksempel på tankereferat
Hvordan endres teksten om Even hvis vi bruker tankereferat, tro?
Even på flukt: to avsnitt med tankereferat (her får du se alle fire fortellermåtene i teksten)
Even sprang opp trappa og kikka seg fortvilet rundt etter en utvei. Svetten sved i øynene, og pusten hylte inn og ut av lungene hans. Han prøvde å tenke, å konsentrere seg: Hvilken vei var ut? Han husket ikke. Bak seg hørte han forfølgerne, og han tvang seg til å være stille. Til høyre stod det en dør på gløtt, og han listet seg bort og skjøv døra opp. Døra knirket høyt, og Even fòr sammen. I den andre enden av rommet var det enda en dør, så han løp forsiktig over gulvet og ut. «Jeg er sikker på at det var en trapp ned her et sted, jeg så det på kartet», tenkte han desperat. Bak seg hørte han fottrinnene av forfølgerne sine, de kom nærmere og nærmere.
Plutselig vibrerte telefonen i lomma, og han fisket forsiktig telefonen ut av lomma og holdt den opp til munnen. Han hvisket lavt: «Ja, jeg vet det. De er rett bak meg, jeg…» Even holdt hånda over munnen sånn at han ikke skulle slippe ut et skrik av redsel. Han lyttet litt, og fortsatte, hviskende, mens han kikket seg rundt: «Jeg vet ikke, plutselig dukket de bare opp. Jeg skal prøve, men jeg vet ikke om jeg klarer det». Han løp så lydløst han kunne ned gangen, og fortsatte ned trappa. Han smøg seg med ryggen mot veggen, det knitret i flak fra i den avskallede malingen når han strøk forbi. Det luktet mugg og urin i trappa. I bunnen av trappa skjøv han opp døra og forsvant ut. Hadde han klart å unnslippe? Han trodde det, men torde ikke håpe for mye. Han ville prøve å komme seg over gata, da hadde han i hvert fall en sjanse.
Nå har vi fått enda mer informasjon. Vi vet at Even kjenner seg igjen der han er, og at han tror han klarer å unnslippe. Fra starten, der vi bare fikk vite hva som skjedde, altså handlingen, har vi nå fått et mye klarere bilde av situasjonen, siden vi har brukt alle fire fortellermåtene. Skriv deg en huskelapp og minn deg selv på å bruke alle fire fortellermåtene, det gjør teksten din bedre! Hvordan tror du det gikk med Even?
Oppgaver
Gjenkjenn fortellermåtene
Oppgave 1:
Hvilke fortellermåter er brukt her?
Tekst 1:
Anne satt i senga og tenkte på det Simen hadde sagt. Hvorfor trodde han at hun ikke snakket sant? Hun kunne ikke forstå at han hadde misforstått henne. Hun bestemte seg for å snakke med ham dagen etter, da bare måtte han høre på henne!
Tekst 2:
Petter stormet bortover gangen, han så utgangsdøra langt der borte. Bak ham kom Anders og gjengen løpende, mens de ropte og skrek etter ham. Plutselig snublet Petter og ramlet så lang han var rett i gulvet. Før han fikk sukk for seg, var de på ham. Han visste ikke hvem som slo eller hvem som sparket, han bare krøllet seg sammen og prøvde å gjøre seg så liten som mulig.
Tekst 3:
Villaen var brun og gigantisk. Gresset som omgav den lignet en jungel, og jerngjerdet var rustent og porten knirket regelmessig i vinden. Det kilte i nesa av en skarp lukt av noe råttent. Noen av vinduene var knuste og malingen skallet av. Når vindens kulde snek seg inn i jakka di, føltes det som om den snakket til deg. Det var akkurat som om den ville du skulle gå hjem.
Tekst 4:
”Det var det jeg visste”, sa Cathrine. ”Det var du som tok den!”
– Det var det jeg visste, sa Cathrine. – Det var du som tok den!
Tekst 5:
De eneste lydene jeg hørte var mine egne fottrinn og vinden som hylte. Overalt rundt meg så jeg store trær med grener som lange armer, de strakte seg mot månen og svaiet i vinden, og mange graver. Alt var så mørkt at jeg nesten ikke kunne se hvor jeg satte føttene.
Fasit oppgave 1
1: tankereferat
2: handlingsreferat
3: skildring
4: replikker
5: skildring
Oppgaver
Skriv selv!
Oppgave 2:
Skriv to avsnitt der du bruker alle fire fortellermåtene.
Tenk deg at du er på enn av disse stedene:
- på en flyplass
- på en parkeringsplass
- i kjelleren på et skummelt hus
- ved sjøen
- i en kø
- på vei ned ei trapp i ein murbygning
- bak en stor stein i en overgrodd hage
Du er stresset av en eller annen grunn, fortell hva som skjer, og få med både handlingsreferat, skildring, replikker og tankereferat. Hvis du vil, kan du bruke noen av eksemplene over som inspirasjon.
Filnedlastninger
Elevtekster:
Elevtekst 8.trinn: “Det store hoppet” (fokus på utvidet øyeblikk)
Elevtekst 8.trinn: Kjærlighet i overdose (fokus på overraskende slutt)
Elevtekst 10.trinn: “Som røyk mot himmelen” (fokus på virkemidler)
Vurderingskriterier:
Vurderingskriterier fortellende tekst åpen
Vurderingskriterier fortellende tekst utfylt
Lenker
Her finner du:
Skrive og analysere tekst-serien
Lenker til eksterne sider:
Norsksidene om å skrive fortelling
Norsksidene om å skrive fagartikkel
LK20
Kjerneelementer norsk
Skriftlig tekstskaping
Elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer. Videre skal de kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.
Språket som system og mulighet
Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket. De skal beherske etablerte språk- og sjangernormer, og kunne leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter.
Kompetansemål grunnskole etter 10.trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
- Informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
- uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
Ressurser for elever og lærere
Ressursene er knyttet til kjerneelementer og kompetansemål i fagfornyelsen (LK20) i norsk. Ressursene er laget primært for elever på ungdomstrinnet, men går du på videregående kan du også finne nyttig stoff her! Du kan fritt laste ned ressursene og bruke dem i læring eller undervisning. Jeg blir glad hvis du krediterer meg om du bruker undervisningsoppleggene mine. Alle elevtekster er brukt med tillatelse.
Grammatikk og språkutvikling
Dialekter
Språkhistorie og språkutvikling
Bokmål og nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningsanalyse
Muntlige og skriftlige ferdigheter
Skrive skjønnlitterært og saklig
5-avsnittsartikkel og bindeord
Språklige virkemidler og retorikk
Fagsamtale og muntlig fremføring
Lese og analysere tekst og film
Sjangre
Sammensatte tekster
Virkemidler
Litteraturhistorie
Søk, kildekritikk og kildeføring
Søk
Kildevurdering
Kildebruk
Kildeføring
SKRIV TIL MEG
...hvis du har et spørsmål eller en kommentar. Ta kontakt, jeg vil gjerne høre fra deg!
0 kommentarer