Talemål er slik vi bruker språket når vi snakker med hverandre, altså muntlig språk. Det finnes mange varianter av talemål i Norge. Vi kaller ofte talemål for dialekt.

Skriftspråk er slik vi bruker språket når vi skriver. Norsk har to likestilte skriftspråk: bokmål og nynorsk. I tillegg er samisk språk også offentlig språk i Norge, sammen med romani, romanes og kvensk, som er minoritetsspråk.

Eksempel: En elev fra Stavanger snakker kanskje med tydelig rogalandsdialekt (talemål), men skriver skoleoppgaver på bokmål (skriftspråk).

Majoritetsspråk er et språk som snakkes av majoriteten (flesteparten) i et land. I Norge er majoritetsspråket norsk.

Minoritetsspråk er et et språk som snakkes av et mindretall i et land. I Norge er for eksempel samisk et minoritetsspråk i tillegg til å være et offisielt språk. I Norge har vi også mange uformelle minoritetsspråk, siden innvandrere til Norge snakker mange forskjellige språk.

Eksempel: Arabisk, polsk og somali er blant de største minoritetsspråkene i Norge i dag.

Morsmål er det språket et barn lærer først, vanligvis hjemme, og ofte det språket man kjenner seg følelsesmessig mest knyttet til.

Førstespråk brukes ofte synonymt med morsmål, men kan også bety det språket en person behersker best – for eksempel etter å ha flyttet til et nytt land i tidlig alder.

Eksempel: En elev kan ha arabisk som morsmål, men etter mange år i Norge, er norsk blitt deres sterkeste språk – og dermed deres førstespråk.

Andrespråk er et språk man lærer etter førstespråket, i et miljø der språket er i bruk.

Fremmedspråk er et språk man lærer utenfor det naturlige språkmiljøet, ofte som skolefag.

Eksempel:
En elev i Norge med somali som morsmål kan ha norsk som andrespråk og lære spansk som fremmedspråk på skolen.

• Tospråklig brukes om personer som har to språk de behersker godt og bruker regelmessig. Flerspråklig brukes når en person har flere språk i bruk som man identifiserer seg med. Nasjonal senter for flerkulturell opplæring mener at flerspråklig bør erstatte begrepet tospråklig.

  Eksempel: En ungdom som bruker både urdu og norsk hjemme og norsk og engelsk på skolen, er flerspråklig.

Norvagisering betyr å tilpasse stavemåten til norske rettskrivingsregler når man skriver utenlandske ord. Vi kaller det også fornorskning.

Eksempel: «sjåfør» er en norvagisert versjon av det franske ordet «chauffeur».

Fornorsking kan også referere til historiske prosesser, som da samiske og kvenske barn i mange tiår ble nektet å bruke sitt eget språk og ble tvunget til å snakke og lære på norsk. Se annet sted på siden.

Dialekt er en geografisk variant av språket – hvordan folk snakker i ulike geografiske deler av landet.

Sosiolekt er en sosial variant av språket – hvordan språkbruk varierer ut fra sosiale faktorer som utdanning, yrke, alder eller klasse.

Eksempel: To elever fra Oslo kan ha ulike talemål – én snakker østkantnorsk, mens en annen bruker mer konservativt riksmål – selv om de bor i samme by.

Etnolekt – talemålsvariant påvirket av et annet morsmål eller etnisk tilhørighet

Multietnolekt – en ny talemålsvariant som oppstår i flerspråklige miljøer, ofte blant ungdom. Språket blir påvirket av ulike språk og kulturer.

Eksempel: «Kebabnorsk» er et kjent eksempel på en multietnolekt som blander trekk fra ulike språk og norsk ungdomsspråk.

Idiolekt er den helt unike språkbruken til hver enkelt person. Ingen snakker helt likt – alle har sin egen måte å uttale ord, bruke setninger og velge ord på.

Eksempel: En elev bruker alltid bestemte ord eller uttrykk, eller har en spesiell tonefall – det er en del av deres idiolekt.