Jeg brukte samskrivingsverktøyet Padlet til dette, men du kan selvfølgelig bruke andre verktøy, for eksempel Microsoft Sway, eller PowerPoint og la elevene lage en slide hver i et samarbeidsdokument.

Jeg er med i et undervisningsprosjekt på Universitetet i Agder om digitale verktøy, og i den forbindelse har vi laget noen hjelpevideoer om forskjellige ressurser.

Klikk på lenkene under for å finne videoer om

Padlet – det grunnleggende | Padlet pedagogisk bruk
Microsoft Sway – det grunnleggende | Microsoft Sway pedagogisk bruk
Microsoft PowerPoint – det grunnleggende

Uansett hvilket verktøy du velger, er det lurt å lage ferdig «skjelettet» til Padleten/Swayen/Powerpointen på forhånd. NB: bruker du Padlet, så husk å sette skriverettighetene til REDIGERE, slik at elevene kan redigere postene som ligger ferdige.

Jeg brukte disse kolonnenavnene:

• Hvor stammer språket vårt fra?
• Urnordisk tid
• Norrøn tid
• Mellomnorsk tid
• Dansketid
• Språkdebatt 1814-1905
• 1.syn: beholde dansk som skriftspråk
• 2. syn: fornorske dansken
• 3. syn: nytt norsk skriftspråk
• Viktige språkhendelser
• Dagens språksituasjon i Norge

Du kan se den ferdige Padleten her.

Jeg strukturerte Padleten slik at elevene skulle fylle ut det viktigste om tidsperioden. Vi bruker Læreverket Kontekst, men andre læreverk kan selvfølgelig også brukes. Jeg la inn forskjellige lenker til andre ressurser elevene kunne bruke i arbeidet i tillegg til Kontekst, se under Oppgaven til elevene.

Padleten planla jeg slik at elevene skulle fylle ut det viktigste om sin periode, og gjorde skjelettet ferdig på forhånd, slik at elevene bare kunne fylle inn. Vanligvis gir jeg elevene samme kategorier å forholde seg til for sin del av padleten, men her var det mer naturlig å gi dem litt forskjellige spørsmål. Det vil si at da elevene møtte Padleten, lå overskriftene på innleggene klare, og så skulle de fylle inn det som var relevant for deres periode.

Jeg delte klassen inn slik at det ble to på hver gruppe, en eller to grupper var tre. Jeg styrte gruppene slik at de jeg tenkte ville synes dette var vanskelig, fikk jobbe med elementer av oppdraget som jeg tenkte var overkommelig.

1. time: Elevene jobbet med opplegget
Lærers mellomarbeid: jeg gikk gjennom det de hadde gjort, og gav dem oppdrag i forhold til innholdet som de skulle jobbe med i neste time
2. og 3. time: De jobbet med tilbakemeldingene, forberedte seg, og presenterte sin del av språkhistorien.

Før de gikk i gang med jobbingen, viste jeg dem et eksempel på en periode som jeg på forhånd hadde gjort klart. Vi snakket både om hvor jeg fant stoffet, hvordan jeg hadde bestemt meg for hva som skulle med, og hvordan jeg hadde omformet noen vanskelige ord til lettere forståelig språk. Det gjør det ofte lettere for elevene å sette igang, hvis de har et praktisk eksempel.

1. Lær deg fagstoffet om perioden din og fyll inn delene i Padleten med stoff du kan presentere for klassen – du skal undervise klassen om perioden (med hjelp fra meg hvis du trenger det). Forbered deg godt, du skal ikke si noe du selv ikke forstår (dvs. ikke bare skriv av, bruk egne ord). Du får tid til å øve før du skal presentere.
2. Forbered noen repetisjonsspørsmål til klassen (hvordan kan du sjekke at de har forstått hva du har sagt?), og vær klar til å svare på spørsmål om perioden din (jeg hjelper deg selvfølgelig hvis du står fast).
3. Din del av Padleten skal godkjennes før du starter presentasjonen din. Du må ha oversikt over fagstoffet til din periode, se overskriftene på innleggene til din periode.

Her kan dere finne fagstoff:

• Kontekst Basisbok: Tips – slå opp i innholdsfortegnelsen, og bruk tidslinja foran og bak i boka
• Skolebiblioteket: spør bibliotekaren om å hjelp til å finne fagstoff
• Nettet: Du kan søke på nettet, men da må du være nøye på kildebruken! Husk at ikke alle kilder er like pålitelige. Store norske leksikon er en pålitelig kilde, for eksempel.

Elevene presenterte stoffet i kronologisk rekkefølge, og når en gruppe hadde presentert, så stilte først elevene som hadde presentert spørsmål til klassen, og så jeg.  Klassen svarte, diskuterte, repeterte og kom med eksempler osv. Etter hvert så knyttet vi sammen periodene og repeterte de periodene som allerede hadde blitt presentert. Stort sett var det elevene som sa det som skulle sies, men jeg satt dem på sporet og stilte spørsmål, klargjorde hvis det trengtes osv.

Når elever skal presentere noe i klassen, er det viktig også å snakke med klassen om hva et godt publikum er, det kan aldri repeteres for mye. Å skape trygghet i en presentasjonssituasjon er viktig for enkeltelever, og for klassemiljøet. Vi bruker tid på snakke gjennom det og elevene kommer opp med det de synes er viktig. Under ser du nyttige punkter. Elevene selv kommer frem til hva som er viktig, og så lager vi en plakat som vi henger opp på veggen.

• Et godt publikum følger med når noen presenterer. Å følge med betyr å ha blikket og oppmerksomheten vendt mot dem som presenterer.
• Et godt publikum ler MED, men ikke AV de som presenterer. Å le med betyr at det er ok å le hvis de som presenterer forteller noe du forstår skal være morsomt.
• Et godt publikum holder roen og prøver ikke å få de som presenterer til å miste konsentrasjonen, for eksempel med å lage rare fjes osv.
• Et godt publikum kan gi konstruktive tilbakemeldinger etter at presentasjonen er ferdig. Hva fungerte? Hva likte du godt?
• Et godt publikum gir applaus etter at presentasjonen er ferdig.

Du  kan finne denne «Å være et godt publikum»-lista nederst under filnedlastinger.

Viktig også med applaus for hver gruppes presentasjon, jeg innarbeider alltid en «klasseklapp», jeg (eller en annen elev) teller 1-2-3, og så gir alle et rungende unisont klapp på den stumme fireren, det fungerer kjempefint og gjør at alle får samme applaus. Utrolig hvor effektivt et felles klapp av et fullt klasserom kan være!