Du trenger 10 plakater, helst A2 i tykt papir.  Gjør ferdig «plakat-skjelettene» på forhånd, pluss den ene plakaten du lager som eksempel. Her finner du skjelettet til plakatene slik jeg laget dem. Siden jeg ville ha plakatene på veggen i klasserommet denne gangen, ble det plakater, men du kan selvfølgelig gjøre dette digitalt. For eksempel kan du bruke samskrivingsverktøyet Padlet, eller Microsoft Sway, eller PowerPoint og la elevene lage en slide hver i et samarbeidsdokument. Uansett er det lurt å lage ferdig «skjelettet» til plakatene/Padleten/Swayen/Powerpointen på forhånd.

Jeg er med i et undervisningsprosjekt på Universitetet i Agder om digitale verktøy, og i den forbindelse har vi laget noen hjelpevideoer om forskjellige ressurser.

Klikk på lenkene under for å finne videoer om

Padlet – det grunnleggende | Padlet pedagogisk bruk
Microsoft Sway – det grunnleggende | Microsoft Sway pedagogisk bruk
Microsoft PowerPoint – det grunnleggende

Uansett hvilket verktøy du velger, er det lurt å lage ferdig «skjelettet» til plakatene/Padleten/Swayen/Powerpointen på forhånd. NB: bruker du Padlet, så husk å sette skriverettighetene til REDIGERE, slik at elevene kan redigere postene som ligger ferdige.

Elevene fikk ni av ordklassene, jeg tok selv subjunksjoner som et eksempel før de satte i gang.

Plakatene laget jeg slik at elevene skulle fylle ut det viktigste om ordklassen: Hva er hovedfunksjonen, hvordan bøyes den, og gi eksempler. Vi bruker Kontekst basisbok og  Kontekst grammatikk og rettskriving  i undervisningen, så jeg la inn noen sidetall i blyant på plakatene slik at det var lettere å finne frem til stoffet. Du kan selvfølgelig bruke et hvilket som helst læreverk.

Jeg delte klassen inn slik at det ble to på hver gruppe, en eller to grupper var tre. De som jeg tenkte kunne synes det var vanskelig å lage en plakat av forskjellige grunner, fikk plakatene med substantiv og verb-eksempler, og det fungerte fint. Da hadde de litt å presentere som ikke var for vanskelig.

Før de gikk i gang med jobbingen, viste jeg dem subjunksjons-plakaten, den hadde jeg laget ferdig selv, både fordi den er litt vanskelig, og fordi jeg ville ha et eksempel å vise dem. Vi snakka både om hvor jeg fant stoffet, og hvordan jeg hadde laget plakaten.

1. time: Elevene jobbet med opplegget
Lærers mellomarbeid: jeg gikk gjennom det de hadde gjort, og gav dem oppdrag i forhold til innholdet som de skulle jobbe med i neste time
2. og 3. time: De jobbet med tilbakemeldingene, forberedte seg, og presenterte sin ordklasse

Før de gikk i gang med jobbingen, viste jeg dem et eksempel på en ordklasse,subjunksjoner,  som jeg på forhånd hadde gjort klart. Vi snakket både om hvor jeg fant stoffet, hvordan jeg hadde bestemt meg for hva som skulle med, og hvordan jeg hadde omformet noen vanskelige ord til lettere forståelig språk. Det gjør det ofte lettere for elevene å sette igang, hvis de har et praktisk eksempel.

1. Lær deg fagstoffet om ordklassen din og fyll inn delene på plakaten med stoff du kan presentere for klassen – du skal undervise klassen om ordklassen din (med hjelp fra meg hvis du trenger det). Forbered deg godt, du skal ikke si noe du selv ikke forstår (dvs. ikke bare skriv av, bruk egne ord). Du får tid til å øve før du skal presentere. Skriv så pent du kan, plakatene skal henge på veggen etterpå.
2. Forbered noen repetisjonsspørsmål til klassen (hvordan kan du sjekke at de har forstått hva du har sagt?), og vær klar til å svare på spørsmål om ordklassen din (jeg hjelper deg selvfølgelig hvis du står fast).
3. Din plakat skal godkjennes før du starter presentasjonen din. Du må ha oversikt over fagstoffet ut fra «skjelettet» på plakaten din.

Her kan dere finne fagstoff:

• Kontekst Basisbok: Tips – slå opp i innholdsfortegnelsen
• Kontekst grammatikk og rettskriving: Tips – slå opp i innholdsfortegnelsen
• Skolebiblioteket: spør bibliotekaren om å hjelp til å finne fagstoff
• Nettet: Du kan søke på nettet, men da må du være nøye på kildebruken! Husk at ikke alle kilder er like pålitelige. Store Norske Leksikon er en pålitelig kilde, for eksempel.

Elevene presenterte plakatene i denne rekkefølgen: substantiv, adjektiv, pronomen, determinativ, preposisjoner, verb, adverb, interjeksjoner, konjunksjoner og subjunksjoner. Valgte denne rekkefølgen fordi de fem første er lette å koble til substantiv, så da fikk vi snakket om hvordan de forskjellige ordklassene relateres til hverandre.

Når en gjeng hadde presentert, så stilte først elevene som hadde presentert spørsmål til klassen, og så jeg.  Klassen svarte, diskuterte, repeterte og kom med eksempler osv. Etter hvert så knyttet vi sammen ordklassene og repeterte de ordklassene som allerede hadde blitt presentert. Stort sett var det elevene som sa det som skulle sies, men jeg satt dem på sporet og stilte spørsmål, klargjorde hvis det trengtes osv.

Etterpå hang vi opp plakatene i klasserommet, der hang de resten av tiden på ungdomsskolen. De har blitt flittig brukt, jeg har oppfordret dem til å reise seg opp og gå bort og se når de trengte det. Plakatene var uvurderlige i nynorskundervisning og setningsanalyse, for eksempel. Spanskklassen har vært i vårt klasserom, og der har plakatene også blitt brukt ofte i språkundervisningen.

Når elever skal presentere noe i klassen, er det viktig også å snakke med klassen om hva et godt publikum er, det kan aldri repeteres for mye. Å skape trygghet i en presentasjonssituasjon er viktig for enkeltelever, og for klassemiljøet. Vi bruker tid på snakke gjennom det og elevene kommer opp med det de synes er viktig. Under ser du nyttige punkter. Elevene selv kommer frem til hva som er viktig, og så lager vi en plakat som vi henger opp på veggen.

• Et godt publikum følger med når noen presenterer. Å følge med betyr å ha blikket og oppmerksomheten vendt mot dem som presenterer.
• Et godt publikum ler MED, men ikke AV de som presenterer. Å le med betyr at det er ok å le hvis de som presenterer forteller noe du forstår skal være morsomt.
• Et godt publikum holder roen og prøver ikke å få de som presenterer til å miste konsentrasjonen, for eksempel med å lage rare fjes osv.
• Et godt publikum kan gi konstruktive tilbakemeldinger etter at presentasjonen er ferdig. Hva fungerte? Hva likte du godt?
• Et godt publikum gir applaus etter at presentasjonen er ferdig.

Viktig også med applaus for hver gruppes presentasjon, jeg innarbeider alltid en «klasseklapp», jeg (eller en annen elev) teller 1-2-3, og så gir alle et rungende unisont klapp på den stumme fireren, det fungerer kjempefint og gjør at alle får samme applaus. Utrolig hvor effektivt et felles klapp av et fullt klasserom kan være!