Undervisningsopplegg litteraturhistorie
Innhold:
Hvorfor gruppearbeid om litteraturhistorie?
Verktøy og oppsett
Planlegging og gjennomføring
Oppgaven til elevene
Elevenes presentasjon
Et godt publikum
Erfaringer fra gjennomføring
Oppgaver
Filnedlastinger | Lenker
Kjerneelementer | Kompetansemål
Om ressursen:
Denne ressursen er en del av en serie med ressurser til bruk når du skal lese eller analysere tekst og film. Se her hvis du leter etter oversikt over litteraturhistorie. Skal du ha fagsamtale eller presentasjon om temaet? Se her for å lære om hvordan du forbereder deg.
For lærer: Her finner du undervisningsopplegg om litteraturhistorie. Skal du gjennomføre fagsamtale? Her finner du tips til gjennomføring, målark og vurderingskriterier .
Hvorfor gruppearbeid i litteraturhistorie?
Hvis du har sett på noen andre undervisningsopplegg jeg har laget, har du kanskje lagt merke til at jeg er glad i elevaktivitet. Jeg lager ofte gruppearbeid som går på at elevene skal forberede et emne og presentere det for klassen. Det er utrolig effektivt! Som oftest dekker elevenes bidrag 80-90% av det jeg hadde tenkt å si uansett, og resten fyller jeg på gjennom innspill og spørsmål til elevenes presentasjoner. Min erfaring er at jo mer aktive elevene er, jo bedre blir undervisningen, og jo bedre sitter stoffet. I tillegg er det mye mindre kjedelig både for meg og elevene, og det er jammen fint!
Et mål med dette opplegget er at elevene skal få oversikt over periodene i litteraturhistorien, slik at vi kan bruke stoffet når vi snakker om tekster og tekstanalyse Jeg vil at elevene selv skal lage oversikten og undervise hverandre, med hjelp og støtte fra meg som lærer.
Bilde av Patrick Tomasso på Unsplash
Verktøy
Jeg brukte samskrivingsverktøyet Padlet til dette, men du kan selvfølgelig bruke andre verktøy, for eksempel Microsoft Sway, eller PowerPoint og la elevene lage en slide hver i et samarbeidsdokument.
Jeg er med i et undervisningsprosjekt på Universitetet i Agder om digitale verrktøy og i den forbindelse har vi laget noen hjelpevideoer om forskjellige digitale verktøy.
Klikk på lenkene under for å finne videoer om
Padlet – det grunnleggende | Padlet pedagogisk bruk
Microsoft Sway – det grunnleggende | Microsoft Sway pedagogisk bruk
Microsoft PowerPoint – det grunnleggende
Uansett hvilket verktøy du velger, er det lurt å lage ferdig «skjelettet» til Padleten/Swayen/Powerpointen på forhånd. NB: bruker du Padlet, så husk å sette skriverettighetene til REDIGERE, slik at elevene kan redigere postene som ligger ferdige. Du finner mulighet til å sette skriverettigheter under DEL-knappen i Padlet.
Jeg brukte disse kategoriene:
- Tidsperiode
- Kjennetegn
- Hvorfor?
- Viktige teksttyper/sjangre
- Eksempler på verk/forfattere
Du kan se den ferdige Padleten her.
Planlegging og gjennomføring
Jeg strukturerte Padleten slik at elevene skulle fylle ut det viktigste om sin tidsperiode, og gjorde skjelettet ferdig på forhånd. Vi bruker Læreverket Kontekst, men andre læreverk kan selvfølgelig også brukes. Jeg la inn forskjellige lenker til andre ressurser elevene kunne bruke i arbeidet i tillegg til Kontekst, se under Oppgaven til elevene..
Jeg delte klassen inn slik at det ble to på hver gruppe, en eller to grupper var tre. Jeg styrte gruppene slik at de jeg tenkte ville synes dette var vanskelig, fikk jobbe med elementer av oppdraget som jeg tenkte var overkommelig.
1. time: Elevene jobbet med opplegget
Lærers mellomarbeid: jeg gikk gjennom det de hadde gjort, og gav dem oppdrag i forhold til innholdet som de skulle jobbe med i neste time
2. og 3. time: De jobbet med tilbakemeldingene, forberedte seg, og presenterte sin del av litteraturhistorien.
Før de gikk i gang med jobbingen, viste jeg dem et eksempel på en periode som jeg på forhånd hadde gjort klart. Vi snakket både om hvor jeg fant stoffet, hvordan jeg hadde bestemt meg for hva som skulle med, og hvordan jeg hadde omformet noen vanskelige ord til lettere forståelig språk. Det gjør det ofte lettere for elevene å sette igang, hvis de har et praktisk eksempel.
Oppgaven til elevene
- Lær deg fagstoffet om perioden din og fyll inn delene i Padleten med stoff du kan presentere for klassen – du skal undervise klassen om perioden (med hjelp fra meg hvis du trenger det). Forbered deg godt, du skal ikke si noe du selv ikke forstår (dvs. ikke bare skriv av, bruk egne ord). Du får tid til å øve før du skal presentere.
- Forbered noen repetisjonsspørsmål til klassen (hvordan kan du sjekke at de har forstått hva du har sagt?), og vær klar til å svare på spørsmål om perioden din (jeg hjelper deg selvfølgelig hvis du står fast).
- Din del av Padleten skal godkjennes før du starter presentasjonen din. Dette er fagstoffet du må ha oversikt over:
- Tidsperiode
- Kjennetegn
- Hvorfor? (noen ganger oppstår en periode som reaksjon på en tidligere, sjekk sammenhengen)
- Viktige teksttyper/sjangre
- Eksempler på verk/forfattere
Hvis dere har tid:
Finn eksempler på musikksjangre/komponister, kunst/kunstnere, og hvilken språkperiode «deres» periode hører til
Her kan dere finne fagstoff:
- Kontekst Tekster 1: Tips – slå opp i innholdsfortegnelsen, og bruk tidslinja foran og bak i boka
- Skolebiblioteket: spør bibliotekaren om å hjelp til å finne fagstoff
- Nettet: Du kan søke på nettet, men da må du være nøye på kildebruken! Husk at ikke alle kilder er like pålitelige
Bilde av Budikai på Pixabay
Elevenes presentasjon
Elevene presenterte stoffet i kronologisk rekkefølge, og når en gruppe hadde presentert, så stilte først elevene som hadde presentert spørsmål til klassen, og så jeg. Klassen svarte, diskuterte, repeterte og kom med eksempler osv. Etter hvert så knyttet vi sammen periodene og repeterte de periodene som allerede hadde blitt presentert, og prøvde å sette dem i sammenheng med hverandre. For eksempel påvirkning/reaksjon mot perioden(er) før. Stort sett var det elevene som sa det som skulle sies, men jeg satt dem på sporet og stilte spørsmål, klargjorde hvis det trengtes osv.
Et godt publikum
Når elever skal presentere noe i klassen, er det viktig også å snakke med klassen om hva et godt publikum er, det kan aldri repeteres for mye. Å skape trygghet i en presentasjonssituasjon er viktig for enkeltelever, og for klassemiljøet. Vi bruker tid på snakke gjennom det og elevene kommer opp med det de synes er viktig. Under ser du nyttige punkter. Elevene selv kommer frem til hva som er viktig, og så lager vi en plakat som vi henger opp på veggen.
- Et godt publikum følger med når noen presenterer. Å følge med betyr å ha blikket og oppmerksomheten vendt mot dem som presenterer.
- Et godt publikum ler MED, men ikke AV de som presenterer. Å le med betyr at det er ok å le hvis de som presenterer forteller noe du forstår skal være morsomt.
- Et godt publikum holder roen og prøver ikke å få de som presenterer til å miste konsentrasjonen, for eksempel med å lage rare fjes osv.
- Et godt publikum kan gi konstruktive tilbakemeldinger etter at presentasjonen er ferdig. Hva fungerte? Hva likte du godt?
- Et godt publikum gir applaus etter at presentasjonen er ferdig.
Viktig også med applaus for hver gruppes presentasjon, jeg innarbeider alltid en «klasseklapp», jeg (eller en annen elev) teller 1-2-3, og så gir alle et rungende unisont klapp på den stumme fireren, det fungerer kjempefint og gjør at alle får samme applaus. Utrolig hvor effektivt et felles klapp av et fullt klasserom kan være!
Erfaringer fra gjennomføring
Gruppearbeid fungerer fint i veldig mange situasjoner, jeg har brukt tilnærmet samme opplegg i flere temaer, se her for de andre oppleggene.
Vi lagde oversikten i 8.klasse, og brukte den ut 10.klasse – og har fylt på flere detaljer når/hvis vi fant det nødvendig.
Dette opplegget dekker undervisningen om litteraturhistorie, det viktigste er at elevene kan BRUKE begreper og forståelsen sin i samtaler og tekstarbeid. Og for å kunne bruke kunnskap, må grunnlaget være på plass. Vi har stadig kommet tilbake til oversikten i norsktimene.
Denne oversikten har fungert som en referanseramme for diskusjoner rundt litteratur, og har gjort at vi kunne fokusere mer på tekstene enn å undervise i periodene. Det er mer interessant med analysen, men litteraturperioden er et greit bakteppe å ha. Vi har også brukt oversikten som repetisjon, og elevene har kunnet bruke den i alle situasjoner siden, også prøvesituasjoner.
Oppgaver
Sammenligne perioder
Oppgave 1
Velg en litteraturhistorisk periode, og sammenlign den med to andre perioder. Hva er likt? Hva er annerledes? Hva er forfatterene opptatt av i denne perioden? Hvorfor?
Oppgave 2
Velg en litteraturhistorisk periode. Sett deg sammen med en annen elev som ikke har samme periode. Fortell hverandre om perioden deres. Lag et Venn-diagram sammen der det kommer frem hva som er forskjellig, og hva som er (tilnærmet) likt mellom periodene.
Filnedlastninger
LK20
Kjerneelementer norsk
Tekst i kontekst
Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.
Muntlig kommunikasjon
Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.
Kompetansemål grunnskole etter 10.trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
- sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid
- bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
- informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
Ressurser for elever og lærere
Ressursene er knyttet til kjerneelementer og kompetansemål i fagfornyelsen (LK20) i norsk. Ressursene er laget primært for elever på ungdomstrinnet, men går du på videregående kan du også finne nyttig stoff her! Du kan fritt laste ned ressursene og bruke dem i læring eller undervisning. Jeg blir glad hvis du krediterer meg om du bruker undervisningsoppleggene mine. Alle elevtekster er brukt med tillatelse.
Grammatikk og språkutvikling
Dialekter
Språkhistorie og språkutvikling
Bokmål og nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningsanalyse
Muntlige og skriftlige ferdigheter
Skrive skjønnlitterært og saklig
5-avsnittsartikkel og bindeord
Språklige virkemidler og retorikk
Fagsamtale og muntlig fremføring
Lese og analysere tekst og film
Sjangre
Sammensatte tekster
Virkemidler
Litteraturhistorie
Søk, kildekritikk og kildeføring
Søk
Kildevurdering
Kildebruk
Kildeføring
SKRIV TIL MEG
...hvis du har et spørsmål eller en kommentar. Ta kontakt, jeg vil gjerne høre fra deg!
0 kommentarer