Se for deg at du har lyst til å bygge en trehytte, og ber vennen din om hjelp.  Dere har det gøy, bærer og strever og hamrer og skrur i dagesvis for å få hytta ferdig. Du har med deg noen planker hjemmefra, og vennen din har med både planker, spiker og stige. Endelig er dere ferdige, og du løper hjem for å fortelle om hytta. Du forteller foreldrene dine at du har bygget trehytte, og drar dem med for å vise den frem. Du viser stolt frem hytta, men sier ingenting om at du har bygget den sammen med vennen din. Du tar hele æren selv, og nevner ikke at mye av materialene kom vennen din med. Det er skikkelig dårlig gjort! Du har jo bygget en fin trehytte, men du har gjort det sammen med vennen din. Hytta blir ikke mindre fin om du forteller at du hadde hjelp, og det burde du ha gjort.

Slik er det også med tekster du skriver, hvis du bruker materialene, altså tekstene, til noen andre, skal du fortelle hvem du har fått hjelp av. Selv om du har tilpasset tekstene skal du fortelle om det. Hvis vi tenker på eksemplet med trehytta, så er det jo fremdeles vennen din sine planker selv om du har kutta dem til sånn at de passer til veggen på hytta. Hvis du bruker plankene til vennen din uten å fortelle at du har brukt dem, er det dårlig gjort. Når vi jobber med tekster, kaller vi det plagiat hvis du ikke oppgir at noen andre har skrevet noe du har brukt i din tekst.

Plagiat er å bruke andres arbeid som ditt eget.  Om du tar litt eller mye er det uansett plagiat. Selv om du endrer noen ord eller setninger, forandrer det ikke at noen andre har rett på teksten. Du skal ALLTID oppgi hvor du har funnet informasjonen du bruker i tekster. Et unntak er informasjon vi regner som allmennkunnskap. Du trenger ikke oppgi kilde på at Norge ble selvstendig i 1814, eller hvem statsministeren i Danmark er, for eksempel.

Vi kan også kalle tekster, bilder, kunstverk, dataprogrammer osv. for åndsverk. Det er spesielle regler for hvordan man kan bruke andres åndsverk.

At den som lager et åndsverk eier det, er lovfestet. Det vil si at det finnes en lov som sier hvordan åndsverk skal behandles, og den heter naturlig nok: Åndsverkloven.

Her finner vi informasjon om hva et åndsverk er, rettighetene til den som eier det, og hvor lenge opphavsretten gjelder.

Kort fortalt om Åndsverkloven:

• Et åndsverk noe som er laget knyttet til litteratur, vitenskapelig arbeid, kunst, og dataprogrammer.
• Du har kun rettigheter knyttet til verket ut fra hva du har laget selv.
• Opphavsretten gjelder 70 år etter at personen som skapte åndsverket døde. Etter dette tidsrommet er det lov å bruke uten spesiell tillatelse, men du må likevel oppgi kilde.

Først finner du ut omtrent hva du trenger til byggingen: planker, spiker, skruer, en hammer, skrutrekkere, sag, en stige til å komme opp i treet osv.

Når du skal skrive en tekst, er det ikke fysiske materialer du er ute etter, men informasjon. På samme måte som at det er lurt å spørre en som har peiling på snekring og verktøy hvis du skal bygge en trehytte, er det lurt å «spørre» en som har peiling på den typen informasjon hvis du skal skrive en tekst. Det vil si at du leter etter informasjon på biblioteket, eller på nettet, i gode kilder.

1. Skriv ned (i en liste, et tankekart osv.) det du vet om emnet ditt fra før
2. Let i læreboka i faget du skal skrive i
3. Kanskje læreren din har noen tips?
4. Spør skolebibliotekaren  på skolebiblioteket ditt. Her kan du få hjelp til å finne informasjon om emnet ditt, både i bøker og på nettet
5. Let på nettet. Det er lett å hoppe rett til dette punktet, mange elever tror at det er lett å finnne informasjon på nettet. Husk på: internett er ikke et bibliotek! Det finnes ingen bibliotekar som hjelper deg å lete, så du må finne ut av alt på egen hånd. Derfor er det lurt å vite noe om hvordan du søker lurt.

1. Hva er forskjellen mellom en nettleser og en søkemotor?
2. Hvordan kan du se forskjellen på søketreff og annonser?
3. Hvis du søker etter informasjon, kikker du bare på de første treffene da?
4. Vet du hvordan man søkeleser på en nettside (uten å lese gjennom alt)?
5. Vet du hvordan man lagrer nettsider til senere bruk?

1. En nettleser er et probram som gjør det mulig for deg å hente informasjon på internett. Nettleseren gir deg tilgang til websider. Eksempler på nettlesere er : chrome, edge, firefox, opera, explorer, safari, vivaldi, Tor. En søkemotor lar deg søke etter informasjon på nettet ut fra søkeord du skriver inn i søkefeltet. Eksempler på søkemotorer er: google, bing, duck duck go, kvasir, cc search, yahoo, aol youtube, vimeo, google maps, kartverket, flickr
2. Det er ikke alltid lett å se forskjell! Det står Annonse eller Ad foran nettaddressen, men ellers er søkeresultatene helt like.
3. De aller fleste klikker på ett av de tre første treffene i trefflista. Tror du det er lurt? Hvorfor/hvorfor ikke?
4. For å søkelese klikker du på ctrl+f og skriver inn det du vil lete etter i søkefeltet som åpner seg oppe til høyre på siden. Da søker du etter ordet eller ordene du skriver inn på hele siden, og du trenger ikke lese gjennom alt.
5. Chrome og Edge har en stjerne til høyre i søkefeltet som gjør at du kan lagre siden til senere bruk.I Safari klikker du på den lille boksen med pil som peker opp,  til høyre for søkefeltet, og velger legg til bokmerke.

Google lager en  indeks (en slags innholdsfortegnelse) av internett, samlet inn gjennom edderkopper (software som søker gjennom alle websider og lager kjempestore registre av url-ene, altså nettadressene).

Du søker etter noe:

Google sender ut søket ditt og tar med seg det som er mest relevant fra indeksen.

Google tilpasser søkeresultatene til det den tror du vil ha, basert på forskjellig informasjon (for eksempel søkehistorikken din) og en algoritme som kalles PageRank (som gir hver webside poeng for relevans i forhold til søket ditt).

• En indeks er et register  eller innholdsfortegnelse som gjør det mulig å finne informasjon
• En algoritme er en slags oppskrift på hvordan noe gjøres, som oftest tenker vi på algoritmer i forbindelse med datamaskiner, men du kan også lage en algoritme – for eksempel en kakeoppskrift som gir nøyaktige skritt fra a-b-c om hvordan kaka skal lages, i hvilken rekkefølge, og med hvilke ingredienser.

Får du for mange treff?

• Legg til flere ord
• Velg mer presise ord ( søk på joggesko i stedet for sko, for eksempel, eller blå joggesko Adidas for å være enda tydeligere)
• Legg til ord du tror kan finnes på nettsiden (for eksempel reise hvis du skal bestille flytur)

For få treff?

• Har du stavet ordet riktig?
• Prøv et synonym
• Oversett ordet til engelsk

Du skal ikke ha mellomrom mellom søkekoden og søket, datamaskiner er ikke så lure…

Eks: Slik: Paris+reise Ikke slik: Paris + reise

+    Søkeord1+søkeord2  resultat der både 1 og 2 er med

–    Søkeord1-søkeord2  resultat der 1 er med, men ikke 2

«»   «søkeord1 søkeord2»  resultat der nøyaktig samme ord finnes

@   Søkeord 1 @søkeord  resultat fra sosiale media (instagram,   facebook, twitter osv.)

#   #søkeord  resultat fra hashtag-er

filetype:    Søkeord1 filetype:pdf  resultat som finner spesielle typer filer (doc,   ppt, word osv.)

site:no     Søkeord1 site:no  resultat fra spesielle sider – fra spesifikke   land (no= Norge, dk= Danmark. se= Sverige), eller spesielle typer nettsider:  (edu=Universitetsnettsider, org= som oftest en organisasjon,  gov=stats/regjeringsnettsider)

nearby     Søkeord1 nearby  resultater fra steder i nærheten av deg

Det er ikke alle bilder du finner på nettet du har lov til å bruke. Noen bilder er lov til å bruke, andre må du betale for. Hvordan kan du vite hva som er hva?

Generelt er det ikke lov til å bruke bilder uten at du har samtykke fra den som har tatt eller laget bildet. Det vil si at du ikke skal bruke bilder du finner på nettet med mindre du er helt sikker på at det er lov å bruke dem.

Å respektere personvernet handler om at alle har rett til å bestemme hva de vil dele av privat informasjon og bilder. Det vil si at du ikke skal bruke bilder der man kan se hvem som er avbildet, med mindre du har tillatelse til det. Det finnes flere unntak, for eksempel hvis det handler om det vi kaller situasjonsbilder. Situasjonsbilder kan for eksempel være bilder av 17. mai-toget i byen, et bilde tatt av en folkemengde i en gate, på konsert osv. Da må det være tydelig at dette handler om situasjonen, ikke enkeltmenneskene. Uansett hvilket formål du skal bruke bildet, er det lurt å spørre om lov først!

Som oftest er bilder merket med en kode som viser om de er lov å bruke eller ei. Den mest vanlige koden for bilder du fritt kan bruke er CC (Creative Commons). Denne koden betyr at du kan bruke bildene uten å ta kontakt med den som har laget bildene for å spørre om lov. Husk at det alltid er bra å oppgi hvor du har funnet bildene du bruker. Her kan du lese mer om Creative Commons-lisensen.

• Husk at det alltid er bra å si hvor du har funnet bildet og hvem som har tatt bildet, selv om du henter det fra et av nettstedene som har bilder til fri bruk.
• Hvis du jobber med PowerPoint og skal sette inn bilder i presentasjonen, kan du bruke “sett inn” og velge bilder fra nettet. Det er automatisk huket av for Creative Commons-bilder, så her kan du bruke det du finner i bildesøket.
• Når du søker etter et bilde på Google, får du opp en liste med treff. Hvis du velger bilder og  klikker på Verktøy til høyre under søkefeltet og velger Bruksrettigheter, kan du velge å bare vise Creative Commons-lisenser. Bildene du finner i dette søket, kan du bruke. Husk å skrive hvem som har tatt bildet, og hvor du fant det!
• Trenger du å bruke bildet? Noen ganger er det kanskje like greit å ikke bruke bildet, spesielt hvis du bruker det kun for å «dekorere» teksten.

Det finnes websider som bare har bilder det er lov å bruke, nederst får du en liste. Husk at det alltid er bra å si hvor du har funnet bildet og hvem som har tatt bildet.

Nettsider med bilder, grafikk og video til fri bruk: 

Pexels
Unsplash
Pixabay
Pics4learning
Openclipart
Photosforclass