Dette er ikke et avsnitt. Setningene står under hverandre, selv om det er en fortelling (eksempel fra elevtekst; det er jeg, ikke eleven, som har tulla til avsnittet).

Jens stod foran målet.
For bare to minutter siden hadde han aldri trodd at dette ville skje.
Han hadde sittet på tribunen i den røde fotballdrakta si, og med keeperhanskene i henda og sett på kameratene sine spille, og publikum heie og juble høyere enn de noen gang hadde gjort.
Han gjorde det samme som han alltid hadde gjort.
Han var den som delte ut drikkeflasker og ønska de andre lykke til.
Egentlig følte han seg som en tiger i bur, som så på alle de andre dyra løpe fritt.

Dette er et avsnitt. Her er setningene satt opp etter hverandre, med stor bokstav og punktum på naturlig plass (eksempel fra elevtekst).

Jens stod foran målet. For bare to minutter siden hadde han aldri trodd at dette ville skje. Han hadde sittet på tribunen i den røde fotballdrakta si, og med keeperhanskene i henda og sett på kameratene sine spille, og publikum heie og juble høyere enn de noen gang hadde gjort. Han gjorde det samme som han alltid hadde gjort. Han var den som delte ut drikkeflasker og ønska de andre lykke til. Egentlig følte han seg som en tiger i bur, som så på alle de andre dyra løpe fritt.

 La du merke til denne setningen?

«Egentlig følte han seg som en tiger i bur». Dette er en sammenligning, hovedpersonen sier at han er SOM en tiger i bur. Når du skriver tekst, er det viktig å bruke språklige virkemidler, det gjør teksten din bedre, og er med på å skape bilder i hodet til leseren. Har du noen gang sett en tiger i bur? Den går frem og tilbake i buret sitt og kikker ut og prøver å se etter utveier for å unnslippe. Det er godt språklig bilde.

Du kan lære mer om språklige virkemidler her.

Et avsnitt i en saklig tekst har flere kjennetegn. Som oftest har man i starten av et slikt avsnitt har man en temasetning som gir et signal om hva avsnittet kommer til å handle om. Etter temasetningen kommer kommentarsetninger. Kommentarsetninger har flere funksjoner. For det første kan kommentarsetningene inneholde forklaring av temasetningen eller eksempler på det temasetningen nevner. For det andre kan kommentarsetningene være argumenter for eller mot temaet i avsnittet. I tillegg er det viktig å bruke bindeord for å gjøre flyten i avsnittet god. Bindeord styrker sammenhengen i avsnittet og gir signaler til leseren om hva forfatteren vil ha frem i teksten. Til slutt i avsnittet finner man ofte en overgangssetning som gir et hint om hva neste avsnitt kommer til å handle om.

Avsnittet over er et eksempel på avsnitt i saklig tekst…

Se på avsnittet over, det er et typisk avsnitt for en sakpreget tekst. Her finner du en temasetning som sier hva avsnittet skal handle om (kjennetegn på avsnitt i sakpreget tekst). Du finner kommentarsetninger som forklarer hva som er viktige kjennetegn på et slikt avsnitt. I tillegg får du informasjon om bindeord, og eksempler på fire uttrykk du kan bruke som bindeord (for det første, for det andre, i tillegg, til slutt). I teksten finner du et noe formelt språk (saklig, ikke slang, ikke forkortelser osv.). Selve avsnittet er faktisk en grei oppskrift på hvordan du kan sette opp et avsnitt i en sakpreget tekst (og dette avsnittet fungerer også ganske godt).

Du kan lære mer om hvordan du skriver en saklig tekst her: Skrive fagartikkel etter femavsnittsmetoden.

Se her for en liste over vanlige bindeord og -uttrykk.

Her har en elev fått i oppgave å skrive om hvorfor ordvalgene til artikkelforfatteren av teksten «Dritbra frø lurer møkkbille» ikke passer i en naturfaglig artikkel.

Artikkelforfatteren av artikkelen «Dritbra frø lurer møkkbille» har uvanlige ord- og virkemiddelvalg for en naturfaglig artikkel. Forfatteren bruker ungdommelige uttrykk som hype, selfie og rødming. For det første får dette tilliten vår til forfatteren til å minske, fordi ordvalget er uprofesjonelt i en saklig tekst. For det andre vil det kanskje få leseren til å tenke at det er en mer ungdommelig forfatter som ikke har like mye kunnskap. Utrykk som møkk og drit er uformelle, og igjen mister man tillit til forfatterens kunnskaper. I tillegg har forfatteren et muntlig språk, hun skriver å joda og da gitt. Det muntlige språket vil gi leseren en sterk følelse av at forfatteren ikke vet hva som passer inn i en fagartikkel, og gjøre at vi ikke stoler på informasjonen i teksten.

Temasetningen gir et signal om hva avsnittet handler om, nemlig uvanlige ord- og virkemiddelvalg i en naturfaglig artikkel. Kommentarsetningene, altså resten av avsnittet, handler om dette temaet, så eleven holder seg til saken.  I tillegg har eleven gjort det lett å forstå hvilken tekst det handler om, for det står i første setning. Kan du finne bindeordene i teksten?