Lær om ordklasser
Innhold:
Hva er en ordklasse?
Substantiv
Adjektiv
Determinativ
Pronomen
Preposisjoner
Verb
Adverb
Interjeksjoner
Konjunksjoner
Subjunksjoner
Oppgaver
Filnedlastinger | Lenker
Kjerneelementer | Kompetansemål
Om ressursen:
Denne ressursen er en del av en serie med ressurser til bruk når du jobber med grammatikk, språk, og språkutvikling. Du kan også finne oversikter over ordklassene og hvordan de brukes.
For lærer: Denne ressursen gir en oversikt over ordklassene. Du kan også finne målark, prøve, og vurderingskriterier her. Hvis du vil ha et elevaktivt undervisningsopplegg om ordklasser, finner du det her.
Hva er en ordklasse?
Vi deler inn alle ordene i språket vårt i ordklasser. En ordklasse er en gruppe ord som ligner på hverandre i forhold til hvordan de brukes eller hvordan de bøyes. Vi har ti ordklasser på norsk. Å kunne ordklassene er viktig når vi skal lære språk, skriving, lesing, analyse og så videre. Her får du oversikt over ordklassene, slik at du kan holde dem fra hverandre. Kan du dette, er du godt på vei! Du kan også få mer detaljerte oversikter over ordklassene, og mer om bøying og bruk. Du får navnet på ordklassen på både norsk og engelsk. Husk at det er forskjellige regler for bøying av ordklasser på forskjellige språk!
Se HER for en oversikt over sammenhengen mellom ordklassene.
Bilde av Clarissa Watson på Unsplash
Substantiv (Nouns)
Substantiv er navn på alt rundt oss: fellesnavn (sko, bil, nese) og Egennavn (Even, Katrine, Oslo), konkrete (stol, hus) og abstrakte (fred, kjærlighet). Egennavn skrives med stor forbokstav (Norge). At noe er konkret betyr at du kan ta på, se, eller høre det (sol, himmel, båt). At noe er abstrakt betyr at du ikke kan ta på, se eller høre det (redsel, tid).
Se HER for en mer detaljert oversikt over substantiv.
Adjektiv (Adjectives)
Adjektiv beskriver substantiv, fellesnavn, og Egennavn (konkrete og abstrakte). Eksempler på adjektiv: grønn, interessant, ung, liten, død. Adjektiv bøyes i positiv (grønn, interessant), komparativ (grønnERE, mer interessant), superlativ (grønnEST, mest interessant). Hovedregelen er at korte adjektiv bøyes med -ere og -est, og lange med mer og mest. Noen adjektiv endrer form helt, for eksempel liten – mindre – minst. Noen adjektiv kan ikke bøyes, for eksempel død.
Se HER for en mer detaljert oversikt over adjektiv.
Determinativ eller bestemmerord (Determinatives)
Determinativ kalles også bestemmerord, de teller substantiv, viser hvem som eier eller peker på substantiv. De deles inn i mengdeord (artikler: en, ei, et, grunntall: fem, sju, 33, ½, ubestemt pronomen: noen, ingen), eiendomsord (min, vår), og pekeord (den, disse).
Se HER for en mer detaljert oversikt over determinativ.
Pronomen (pronouns)
Pronomen er ord som står i stedet for substantiv. Vi deler opp pronomen i personlige pronomen (jeg, meg, du, deg, han, hun , den, det, ham, henne, vi, oss, dere, de, dem) , resiprokt pronomen (hverandre), refleksivt pronomen (seg), spørrepronomen (hvem, hva, hvilken, hvilket, hvilke, hva for en/ei/et), og ubestemt pronomen (man, en).
Se HER for en mer detaljert oversikt over pronomen.
Preposisjoner (Prepositions)
Preposisjoner er ord som sier noe om hvordan noen eller noe er plassert i forhold til noe annet (i, mellom, bak, i stedet for, etter).
Se HER for en mer detaljert oversikt over preposisjoner.
Verb (Verbs)
Verb er ord som forteller hva noen gjør eller hva som skjer: svake (endelse i preteritum: -et, -a, -te, -de- dde: kastET, dansA, kjørTE, levDE, boDDE ) eller sterke (ingen ending i preteritum, men skifter oftest vokal: gå – GIKK, se – SÅ, vinne – VANT). Verb bøyes i tid.
Se HER for en mer detaljert oversikt over verb.
Adverb (Adverbs)
Adverb betyr egentlig TIL VERBET, brukes til å beskrive verbet (eller adjektiv). Det sier noe om hvor, når, hvorfor, hvordan osv. noe skjer (alltid, her, der, fint, stygt, mye, nokså, ganske).
Se HER for en mer detaljert oversikt over adverb.
Interjeksjoner (interjections)
Interjeksjoner kan ikke bøyes, og vi deler dem inn i fire grupper: Hilsener (hei, hallo), utropsord (au, oj), svarord (ja, nei, niks), lydhermingsord (plask, bang, splasj). Lydhermingsord har ingen rettskrivingsregler! Du kan skrive dem sånn som du synes passer best i forhold til lyden du prøver å etterligne.
Se HER for en mer detaljert oversikt over interjeksjoner.
Konjunksjoner (Conjunctions)
Konjunksjoner kalles også sideordningsord. Det er ord som binder sammen like eller likeverdige ord, uttrykk og setninger. Vi har fire konjunksjoner: og, eller, men, for. Konjunksjoner kan ikke bøyes.
Se HER for en mer detaljert oversikt over konjunksjoner.
Subjunksjoner (Subjunctions)
Subjunksjoner er underordningsord, ord som innleder (starter) en leddsetning, altså en setning som ikke kan stå alene ( for eksempel da: Han kom hjem DA det begynte å regne. Da det begynte å regne kan ikke stå alene, eller for eksempel fordi: De ble uvenner fordi hun stjal sykkelen hans. Fordi hun stjal sykkelen hans kan ikke stå alene. Begge eksempelsetningene trenger resten av setningen for å gi mening.
Se HER for en mer detaljert oversikt over subjunksjoner.
Oppgaver
Gjenkjenn ordklassen
Oppgave 1
Kan du plassere ordene i riktig ordklasse?
- han, dem, de, seg, hva
- ryke, vandrer, visste, har vært
- men, for, og, eller
- Hei! Æsj! Neimen!
- nydelig, interessant
- på, over, mellom, uten
- Oslo, linjal, hemmelighet, kopp
- to, min, denne, et
- i går, aldri, her, ikke
- fordi, derfor, at, hvis, å
Oppgave 2
Hvilke ordklasser hører de understrekede ordene til?
Jens stod foran målet. For bare to minutter siden hadde han aldri trodd at dette ville skje. Han hadde sittet på tribunen i den røde fotballdrakta si, og med keeperhanskene i henda og sett på kameratene sine spille, og publikum heiet og jublet høyere enn de noen gang hadde gjort.
Fasit oppgave 1 og 2
Oppgave 1
- pronomen
- verb
- konjunksjoner
- interjeksjoner
- adjektiv
- preposisjoner
- substantiv
- determinativer
- adverb
- subjunksjoner
Oppgave 2
Jens = substantiv, egennavn
målet = substantiv, fellesnavn
to = determinativ, grunntal
trodd = verb, svakt
dette = determinativ, pekeord
han = pronomen, personlig
i = preposisjon
den = determinativ, pekeord
røde = adjektiv, positiv
og = konjunksjon
keeperhanskene = substantiv, fellesnavn
sett = verb, sterkt
sine = determinativ, eiendomsord
spille = verb, svakt
publikum = substantiv, fellesnavn
høyere = adjektiv, komparativ
de = pronomen, personlig
Oppgaver
Finn ordklassene
Oppgave 3
I avsnittet under kan du finne eksempler på mange ordklasser. Hvor mange kan du finne?
Det hamret på døren, og jeg spurtet så fort jeg kunne ned. Da jeg åpnet sto hun der som alltid med det store gliset sitt, og fikk meg alltid til å glise tilbake. Ella. «Mamma!» ropte jeg halvhøyt inn i huset. «La meg gjette, du og Ella stikker ut en tur?» svarte hun lett mens hun kom ut fra kjøkkenet. «Jepp, ha det!» gliste jeg tilbake og løp ut før jeg fikk svar. Det var sensommer med lukta fra nyklipt gress, sjø og grillmat hengende i lufta. Ella fant hånden min og dro meg med over enga mens vi lo så hele nabolaget hørte oss. En elektrisk bølge kom alltid strømmende opp fra hånda og til hjertet hver gang Ella tok hånden min.
Fasit oppgave 3
Du kan helt sikkert finne flere eksempler i teksten, men her har du i hvert fall ganske mange:
- substantiv: døren, gliset, Ella, mamma, huset, tur, kjøkkenet, svar, sensommer, lukta, gress, sjø, grillmat, lufta, hånden, enga, nabolaget, bølge, hånda, hjertet, hånden
- adjektiv: store, elektrisk
- determinativ: det, min, en
- pronomen: jeg, hun, meg, du, vi
- preposisjoner: på, ned, inn, fra, i, opp
- verb: hamret, spurtet, kunne, åpnet, sto, glise, ropte, gjette, stikker, svarte, kom, gliste, løp, var, fant, dro, lo, hørte, kom, tok
- adverb: mens, halvhøyt, lett
- interjeksjoner: jepp
- konjunksjoner: og
- subjunksjoner: da, mens
Filnedlastninger
Lenker
Her finner du:
Grammatikk, språkhistorie og språkutvikling-serien
Undervisningsopplegg ordklasser
Eksterne lenker:
LK20
Kjerneelementer norsk
Språket som system og mulighet
Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket. De skal beherske etablerte språk- og sjangernormer, og kunne leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter.
Kompetansemål grunnskole etter 10.trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål
- bruke fagspråk og kunnskap om grammatikk, tekststruktur og sjanger i samtale om og bearbeiding av tekster
Ressurser for elever og lærere
Ressursene er knyttet til kjerneelementer og kompetansemål i fagfornyelsen (LK20) i norsk. Ressursene er laget primært for elever på ungdomstrinnet, men går du på videregående kan du også finne nyttig stoff her! Du kan fritt laste ned ressursene og bruke dem i læring eller undervisning. Jeg blir glad hvis du krediterer meg om du bruker undervisningsoppleggene mine. Alle elevtekster er brukt med tillatelse.
Grammatikk og språkutvikling
Dialekter
Språkhistorie og språkutvikling
Bokmål og nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningsanalyse
Muntlige og skriftlige ferdigheter
Skrive skjønnlitterært og saklig
5-avsnittsartikkel og bindeord
Språklige virkemidler og retorikk
Fagsamtale og muntlig fremføring
Lese og analysere tekst og film
Sjangre
Sammensatte tekster
Virkemidler
Litteraturhistorie
Søk, kildekritikk og kildeføring
Søk
Kildevurdering
Kildebruk
Kildeføring
SKRIV TIL MEG
...hvis du har et spørsmål eller en kommentar. Ta kontakt, jeg vil gjerne høre fra deg!
0 kommentarer