Et leseformat som når bredt

Tegneserier og manga er et medium, ikke en sjanger. På samme måte som romaner finnes i alle sjangre, finnes tegneserier i alle sjangre. Det finnes tegneserier om krig, kjærlighet, vitenskap, humor, fantasy, krim og hverdagsliv.

Forskning viser at å lese sammensatte tekster som manga og tegneserier kan være lesemotiverende. Professor Åse Marie Ommundsen ved OsloMet har pekt på at tegneserier kan gi barn motivasjon til å lese frivillig, og at et tegneserieprosjekt også kan gi leselyst for gode lesere. En studie fra ungdomstrinnet av Amundsen og Garmannslund fra Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Agder viser at 45 prosent av guttene og 28 prosent av jentene liker å lese tegneserier. De fant heller ingen signifikant forskjell mellom elever som opplevde at de strevde med lesing, og resten av elevgruppen. Les studien hos Utdanningsforskning.no.

Mønsteret i studiene ligner det jeg finner i egne egne leseundersøkelser, selv om spørsmålene ikke er helt like. Studien spør hva elevene liker å lese, mens min undersøkelse spør hva de leser. I fem vårrunder oppga 53 prosent av guttene og 36 prosent av jentene at de leser tegneserier eller tegneseriebøker.

Formatet ser også ut til å nå omtrent like bredt når jeg deler elevene etter selvrapportert lesestrev. Blant de 369 elevene som var enige i at lesing er vanskelig, leste 43,4 prosent tegneserier. Blant de 1055 som var uenige, var andelen 44,3 prosent. Forskjellen er under ett prosentpoeng. Tallene sier ikke noe om elevenes målte leseferdigheter, men de viser at tegneserier er omtrent like utbredt i de to gruppene.

Regjeringens Leselyststrategi 2024–2030 nevner også tegneserier eksplisitt som en viktig del av et variert tilbud for å øke leselyst blant barn og unge. Å lese tegneserier krever at du leser tekst og tolker bilder samtidig. Du må forstå bildespråk, leseretning, panelstruktur og samspillet mellom ord og bilde. Det er en form for multimodal lesekompetanse som faktisk er ganske avansert. Og for mange elever er tegneserier en portal: de starter her, får selvtillit som lesere, og våger seg etter hvert på andre typer lesestoff.

Hva leser elevene?

Elevene på Grimstad ungdomsskole leser mye tegneserier og manga, og samlingen vår har vokst mye de siste årene. Populære mangaserier hos oss er Bleach, Blue Lock, Nana, Dragonball, One Piece, My Hero Academia, Assassination Classroom, Dr. Stone, Death Note og A Silent Voice. Seriene spenner over mange sjangre: action, humor, sci-fi, thriller og fantasy.

Noen av disse seriene er lange, veldig lange. Elevene vil gjerne lese 20–30 bøker i samme serie, og det er ikke uvanlig at de spør etter neste bind før de har levert tilbake det forrige. Det er et luksusproblem! En elev som leser 30 bind av One Piece har lest enormt mye tekst.

Vi har også mange gode norske tegneserier. Sabotør-bøkene av John S. Jamtli er populære, det samme er Apefjes-trilogien. Vi har fått donert en rekke Donald-bøker i skikkelig innbinding av en snill forelder, og de er alltid populære. Det fine med tegneserier som medium er bredden: det finnes noe for alle interesser og alle lesenivåer.

I vårrundene i leseundersøkelsen fra 2022 til 2026 krysset 627 av 1424 elever av for «Tegneserier/tegneseriebøker». Det tilsvarer 44,0 prosent. Blant de enkelte faste svaralternativene var det bare «Jeg leser om ting som interesserer meg på nettet» og skjønnlitterære bøker som fikk flere avkrysninger.

Andelen varierte fra 40,7 til 48,0 prosent mellom målerundene. Våren 2026 var den høyest. Det er interessant i lys av at samlingen vår har vokst, men undersøkelsen kan ikke vise at samlingen forklarer økningen. Elevene svarer dessuten på hva de leser generelt, ikke hva de låner hos oss.

Figuren under viser hva gutter og jenter leser på tvers av hovedformatene. Tegneserier og manga er det eneste formatet der guttene leser mer enn jentene, og det er der kjønnsforskjellen er størst. Jeg har sett nærmere på kjønnsforskjeller i lesing i innlegget når jentenes leseglede faller.

Fra anime til manga

Bygge opp en samling av tegneserier og manga

Mitt viktigste råd er å lytte til elevønskene. Spørsmålet om hvilken type bok elevene helst ville låne, ble innført våren 2023. I de fire rundene fra 2023 til 2026 valgte 14,7 prosent tegneserier og manga. Det var det tredje største svaralternativet, etter «Krim og spenning» med 20,8 prosent og «Andre temaer jeg er interessert i» med 15,2 prosent. Ser vi bare på de navngitte sjangrene, lå tegneserier og manga som nummer to. Mer om gapet mellom hva elevene ønsker seg og hva de finner i hyllene, står i har skolebiblioteket bøkene elevene vil lese?

Blant guttene var tegneserier og manga det største ønsket, valgt av 111 av 484, eller 22,9 prosent. Blant jentene gjaldt det 32 av 576, eller 5,6 prosent. Dette er gruppeforskjeller, ikke en oppskrift på hvilke bøker en enkelt elev vil ha. Samlingen og formidlingen bør derfor ikke deles inn i «jente- og guttebøker».

Når du bygger samlingen, kan du:

• spørre elevene hvilke anime-serier og tegneserier elevene følger, og notere konkrete ønsker
• starte med noen få serier og prioritere fortsettelsene som faktisk blir etterspurt
• bruke utlånsstatistikken for å undersøke hva som lånes hos dere; spørreundersøkelsen min måler lesing generelt
• vurdere innhold, alder, bredde, pris og plass med det samme faglige skjønnet som ved andre innkjøp
• planlegge hylleplass før lange serier vokser seg ut av seksjonen

Jeg har ikke lest alt selv, og det trenger du heller ikke. For å holde meg oppdatert følger jeg med på anmeldelser og tips fra flere kilder. Empirix.no er Norges ledende tidsskrift for tegneseriekritikk, med anmeldelser, blogger og en egen mangablogg. Barnebokkritikk.no anmelder blant annet tegneserier for barn og ungdom. Norsk barnebokinstitutt har publisert en egen liste med mangatips for skolebibliotek. Jeg følger også med på Instagram-kontoene til andre skolebibliotek for inspirasjon, og leser anmeldelser hos Outland, som er den største nettbutikken for manga i Norge.

Når jeg kjøper inn, er jeg selektiv. Ikke alt passer på et ungdomsskolebibliotek. Hvis en serie inneholder mye vold, sex eller andre utfordrende temaer som ikke er passende for aldersgruppen, velger jeg den bort. Det betyr ikke at jeg sensurerer, men at jeg gjør bevisste valg for samlingen vår, på samme måte som jeg gjør med all annen litteratur.

Den største praktiske utfordringen med manga er ikke penger, men plass. Lange serier tar mye hylleplass, og når elevene vil lese 20–30 bind i flere serier, fyller det opp fort. Det er lurt å tenke gjennom hvor tegneserier og manga skal stå på biblioteket. Hos oss har de en egen seksjon med tydelig merking, noe som gjør det lett for elevene å finne frem. Les mer om hvordan vi har organisert skolebiblioteket etter tema og sjanger.

Et tips: Outland Forlag tilbyr mangakurs for biblioteker og skoler, både tegnekurs og teorikurs, tilpasset aldersgruppen 13–18 år. Det kan være en spennende aktivitet å vurdere for skolebiblioteket!

Formidling av tegneserier og manga

Tegneserier er et visuelt medium, og formidlingen bør være visuell. Still ut bøkene med forsiden ut. Lag temautstillinger der manga og tegneserier er med, gjerne sammen med annen litteratur om lignende temaer. En utstilling om andre verdenskrig kan romme både Maus, Sabotør og en historisk roman.

Vi lager presentasjoner med bokanbefalinger som ruller i kantina i friminuttene.For elever som ikke kjenner seriene, er to setninger ofte nok til å vekke nysgjerrighet. For eksempel: «Dr. Stone – en sci-fi vitenskapsmanga der menneskeheten har blitt forvandlet til stein. Nå skal sivilisasjonen restartes med superkraften: vitenskap!» Slike korte, engasjerende tekster gjør at elevene stopper opp og vil vite mer.

Det aller beste er når elever anbefaler bøker for hverandre. Elever som leser manga er ofte engasjerte og ivrige etter å dele favorittene sine. Gi dem muligheten til å lage bokanbefalinger, plakater eller korte presentasjoner. Manga-lesere kjenner ofte seriene, aldersgrensene og rekkefølgen bedre enn de voksne. Gi dem plass til å lage boktips, små utstillinger eller presentasjoner. Skolebibliotekassistentene kan være særlig gode formidlere.