Seks år med elevundersøkelser viser at ungdommene finner fram på skolebiblioteket og tør å låne bøkene de vil ha. Langt færre mener at biblioteket har bøker de faktisk har lyst til å lese. I seks målinger fra 2020 til 2026 sier rundt åtte av ti elever at det er lett å finne fram, og 87 prosent er helt eller ganske uenige i utsagnet om at de ikke tør å ta boka de vil ha. Bare 59 prosent mener at biblioteket har bøker de har lyst til å lese. I dette innlegget undersøker jeg hva avstanden mellom disse tallene kan fortelle om innkjøp, litteraturformidling og arbeidet med å nå elevene som leser minst, slik at vi kan sikre at skolebiblioteket har bøkene elevene vil lese.
Innhold:
Om undersøkelsen
Siden høsten 2020 har jeg gjennomført en anonym spørreundersøkelse om lesevaner og skolebibliotek blant elever på 8., 9. og 10. trinn ved ungdomsskolen der jeg jobber. Så langt har jeg gjennomført seks runder: høsten 2020 og hver vår fra 2022 til 2026. Til sammen har elevene levert 1697 svar. Kjernespørsmålene som brukes i dette innlegget, har hatt samme ordlyd i alle rundene. Undersøkelsen er utvidet på noen andre områder underveis. Fordi svarene er anonyme, kan jeg sammenligne trinn, målerunder og utviklingen i kull på gruppenivå, men jeg kan ikke følge enkeltpersoner over tid.
Slik bør tallene leses
- Tallene viser elevenes egne svar fra én skole, de er ikke nasjonal statistikk.
- Den samlede svarprosenten er omtrent 77 prosent, mellom trinn og målerunder varierer den fra 57 til 85 prosent.
- Svarskalaen på utsagnene har tre positive og to negative trinn. Det kan påvirke de absolutte prosentandelene, så små forskjeller bør tolkes forsiktig.
- Utviklingen over tid og tydelige forskjeller mellom grupper er mer informative enn ett enkelt prosenttall.
En bok eleven faktisk vil lese
Det er stille i klasserommet. Lesekvarten er i gang, og de fleste har funnet roen, men én elev leser ikke. Han blar i en bok han bare tok med seg fordi klassen skulle låne bøker, ikke fordi han hadde lyst på den. Da jeg en gang spurte hva han syntes om lesekvarten, svarte han noe jeg har tenkt mye på siden:
«Jeg liker å lese når jeg har en bok jeg liker, men det er nesten aldri.»
Svaret hans beskriver et problem mange lærere og skolebibliotekarer vil kjenne igjen. For elever som ikke leser av egen interesse, kan lesekvarten stå og falle med om de har en bok de faktisk fenger dem. Da blir spørsmålet uunngåelig: Opplever elevene at skolebiblioteket har bøker som passer for dem?
Biblioteket er trygt og lett å bruke
La meg begynne med det som fungerer, for det er mye. Rundt åtte av ti elever sier at det er lett å finne fram på biblioteket. Hele 87 prosent er helt eller ganske uenige i utsagnet «Jeg tør ikke ta boka jeg har lyst på». Andelen har ligget høyt og stabilt i alle seks målingene. Fra arbeidet på biblioteket vet jeg at det for noen ungdommer kan være en terskel å rekke ut hånden etter en bok som virker litt «for lett», litt «for barnslig» eller annerledes enn det vennene leser. Tallene tyder på at denne terskelen er forholdsvis lav hos oss.
Jeg fant også små forskjeller mellom gutter og jenter i hvordan de opplever selve biblioteket. De svarer omtrent likt på om de finner fram, tør å låne, får hjelp og liker å være der. Senere i undersøkelsen kommer det likevel fram store forskjeller i hvilke bøker de helst vil låne.
Skolebiblioteket er særlig viktig for elever som ikke har bøker de ønsker å lese hjemme, faktisk oppgir omtrent én av fem at de mangler slike bøker. I denne gruppen leser 26 prosent hjemme minst et par dager i uka, mot 64 prosent blant elevene som har bøker de ønsker å lese. Undersøkelsen kan ikke fortelle hvor mange som bruker folkebibliotek eller andre tilbud, men tallene viser at tilgang på relevante bøker henger tett sammen med lesing hjemme.
Fire av ti mener boktilbudet ikke treffer
Se en gang til på den nederste søylen i figuren over. Bare 59 prosent sier seg enige i at skolebiblioteket har bøker de har lyst til å lese. Omtrent fire av ti sier seg altså ikke enige i at boktilbudet treffer dem. Andelen var 64 prosent i 2020, falt til 57 prosent i 2022 og har siden ligget mellom 56 og 60 prosent. Til tross for flere år med innkjøp og bibliotekarbeid opplever fortsatt en stor gruppe at tilbudet ikke gir dem noe de ønsker å lese.
Spørsmålet forteller ikke om den rette boka objektivt sett finnes i hylla. Svaret kan handle om selve samlingen, men også om synlighet, formidling og hvor lett det er for eleven å kjenne igjen en bok som kan passe. Likevel er elevens opplevelse avgjørende: En bok eleven ikke vet om eller ikke får øye på, er i praksis vanskelig å velge. Her møter tallene eleven fra lesekvarten. Eleven jeg snakket med er ikke alene om å oppleve at det er vanskelig å finne en bok han faktisk vil lese.
Sammenhengen blir enda tydeligere når jeg deler elevene etter hvor glade de er i å lese. Blant dem som elsker å lese, sier 81 prosent at biblioteket har bøker de har lyst på. Blant dem som ikke liker å lese, er andelen 49 prosent, og blant dem som hater det, 31 prosent. Elever som allerede liker å lese, kjenner gjerne flere forfattere, sjangre og serier. De kan derfor ha lettere for å oppdage noe som passer i den samme samlingen. Tallene kan ikke skille mellom mangler i bokutvalget og forskjeller i elevenes erfaring med å finne bøker. For skolebiblioteket er begge deler relevante: Elever med minst leseerfaring trenger både et tilbud som treffer og mer hjelp til å oppdage det.
Jeg har skrevet før om at elevene allerede vet at lesing er viktig, men at dette ikke nødvendigvis resulterer i mer leselyst. Dette er den praktiske siden av samme sak. Leselyst vokser når eleven møter bøker som treffer noe i ham eller henne, og da må boka både finnes og bli synlig.
Hvilke bøker ønsker elevene seg?
Et naturlig spørsmål melder seg: Hva ønsker elevene å lese? Fra 2023 fikk de velge hvilken sjanger de helst ville låne, og hvilken ny sjanger eller hvilket tema de helst ønsket at biblioteket skulle kjøpe inn.
Blant guttene er tegneserier og manga den klart mest valgte av sjangrene i figuren, mens faktabøker også står sterkt. Blant jentene velger flest krim og spenning, og mange ønsker bøker om kjærlighet og seksualitet eller fortellinger fra virkeligheten. Fantasy er den av de store sjangrene i figuren som fordeler seg jevnest mellom gutter og jenter. Jeg har sett nærmere på jentenes lesing i et eget innlegg: når jentenes leseglede faller.
Forskjellene gjelder gruppene samlet. De forteller ikke hvilken bok en bestemt gutt eller jente vil like, og bør ikke brukes som en oppskrift på kjønnsdelte boktips. De kan derimot hjelpe oss med å oppdage skjevheter og hull i samlingen.
Figuren viser tydelige forskjeller mellom de valgte sjangrene, men en bredere kategori var også viktig. Tolv prosent av jentene og nesten nitten prosent av guttene valgte «Andre temaer jeg er interessert i». Kategorien er for bred til å passe inn i sjangerfiguren, men den er viktig fordi den minner oss om at mange elever orienterer seg etter tema, ikke etter sjanger. I de frie tekstsvarene går blant annet sport, krim, manga-serier, romance og fakta om dyreliv og fisking igjen. Jeg har skrevet mer om hvordan manga og tegneserier kan bidra til økt leselyst her.
Da elevene fikk foreslå hva biblioteket burde kjøpe inn, pekte ett ønske seg klart ut: 27 prosent valgte True Crime. Tretten prosent ønsket bøker om nyere virkelige hendelser, som 22. juli og 11. september. Slike svar gir skolebibliotekaren et godt utgangspunkt for innkjøp. De må fortsatt vurderes opp mot kvalitet, alderstilpasning, bredde i samlingen, budsjett og skolens behov, men de forteller tydelig hvor det kan være avstand mellom elevenes interesser og tilbudet i hyllene.
I de to første målerundene spurte jeg også hvilke språk elevene leser på. Da svarte 62 prosent at de leser på engelsk, og andelen økte med trinnene. Tallene er fra 2020 og 2022, så de må tolkes forsiktig, men de tyder på at engelske bøker ikke bare er et tilbud til noen få. For en del elever er engelsk en selvfølgelig del av lesingen.
Hva bør tallene bety for innkjøp og formidling?
Tallene tyder på at selve bruken av biblioteket fungerer bedre enn boktilbudet oppleves å gjøre. De fleste elevene finner fram, tør å låne og liker å være på skolebiblioteket. Likevel mener bare 59 prosent at biblioteket har bøker de vil lese.
For meg peker dette mot to oppgaver som må ses i sammenheng: Den første er å utvikle samlingen i dialog med elevene, og den andre er å formidle bøkene aktivt, særlig til dem som ikke finner fram på egen hånd. En bok som står i hylla uten å bli oppdaget, løser lite.
Fra elevønsker til samlingsutvikling
- Spør jevnlig. Elevenes interesser, populære serier og aktuelle temaer endrer seg.
- Sammenlign ønsker med samlingen. Har biblioteket sjangeren, men for få eksemplarer, utdaterte titler eller bøker elevene ikke kjenner?
- Følg med på hva som faktisk lånes. Uttalte ønsker og reell utlånsatferd er ikke alltid det samme.
- Prioriter elevene som sjelden ber om hjelp. Leseglade elever finner ofte fram selv, mens de som ikke liker å lese, trenger mer aktiv og personlig formidling.
- Bruk faglig skjønn. Elevønsker bør påvirke innkjøpene, men kvalitet, bredde, alderstilpasning og representasjon må fortsatt vurderes.
Jeg har skrevet mer om den personlige litteraturformidlingen i innlegget om å finne rett bok på skolebiblioteket. Tallene mine viser også et interessant paradoks som du kan lese mer om i de eldste elevene leser minst hjemme, men liker biblioteket best.
Og så er vi tilbake hos eleven i lesekvarten. Når biblioteket treffer interessene hans, har han en bok å fortsette i gjennom de stille femten minuttene. Når tilbudet bommer, blir han sittende og bla i en bok han valgte fordi den tilfeldigvis stod i hylla.
Et godt skolebibliotek trenger mer enn ryddige hyller og en lav terskel for å låne, det trenger et bokutvalg som utvikles i dialog med elevene, og en voksen som kjenner både bøkene og leserne godt nok til å koble dem sammen.
Til diskusjon:
- Når kjøpte vi sist inn bøker med utgangspunkt i elevenes egne ønsker?
- Hvilke elevgrupper finner lett noe å lese hos oss, og hvilke gjør det ikke?
- Hvordan bruker vi ønsker, utlånstall og samtaler med elevene når vi utvikler samlingen?
- Har vi nok tid og kompetanse til å formidle bøkene til dem som ikke finner fram på egen hånd?
Å satse på skolebibliotek er å satse på skole
Norsk bibliotekforening
Slik opplever elevene skolebiblioteket
| Utsagn | Andel |
|---|---|
| Det er lett å finne fram på biblioteket | 81,0 % |
| Jeg tør å ta boka jeg har lyst på | 86,9 % |
| Jeg liker å være på biblioteket | 65,7 % |
| Jeg får hjelp til å låne bøker som passer | 65,0 % |
| Jeg vet hvordan jeg kan ønske meg bøker | 57,5 % |
| Biblioteket har bøker jeg har lyst til å lese | 58,9 % |
Definisjoner: Tallene bygger på alle seks målerundene fra høsten 2020 til våren 2026, totalt 1697 svar. For de positivt formulerte utsagnene omfatter andelen svarene «Enig», «Ganske enig» og «Helt enig». Utsagnet om å tørre å ta en bok bygger på det negativt formulerte spørsmålet «Jeg tør ikke ta den boka jeg har lyst på». Her viser tallet andelen som svarte «Helt uenig» eller «Ganske uenig». Prosentandelene er beregnet av gyldige svar og avrundet til én desimal.
Hvilke sjangre vil jenter og gutter helst låne?
| Sjanger | Jenter | Gutter |
|---|---|---|
| Krim og spenning | 27,6 % | 13,8 % |
| Tegneserier og manga | 5,6 % | 22,9 % |
| Fantasy | 11,8 % | 13,4 % |
| Fra virkeligheten | 15,6 % | 8,3 % |
| Kjærlighet og seksualitet | 16,0 % | 1,2 % |
| Faktabøker | 3,5 % | 14,9 % |
Definisjoner: Tallene bygger på vårmålingene fra 2023 til 2026. Elevene valgte én sjanger eller kategori som de helst ville låne. Tabellen omfatter 576 jenter og 484 gutter. Elever registrert som «annet eller uoppgitt» er ikke med i kjønnssammenligningen.
Figuren viser seks utvalgte sjangre. Svaralternativene «Andre temaer jeg er interessert i», «Lettlest» og «Dystopi/Sci-Fi» er utelatt. Kategorien «Andre temaer jeg er interessert i» ble valgt av 12,3 prosent av jentene og 18,6 prosent av guttene. Den er ikke tatt med i figuren fordi den er en bred interessekategori og ikke en bestemt sjanger.
