Mange elever strever med å huske det de leser

Når alle seks målerundene ses under ett, oppgir eleven at det er vanskelig å huske det hen leser i 930 av 1697 svar, altså 55 prosent. Det er det vanligste av de fire problemene jeg har spurt om. Til sammenligning oppgir eleven at lesingen går sakte i 44 prosent av svarene, at det er vanskelig å lese i 25 prosent og at hen aldri har lest en hel bok på egen hånd i 12 prosent.

Andelen som strever med å huske, er ganske stabil i de fem vårmålingene: mellom 54 og 58 prosent. Høstmålingen i 2020 ligger lavere, med 45 prosent. Når alle seks rundene ses under ett, er forskjellen mellom trinnene liten: 56 prosent på 8. trinn, 55 prosent på 9. trinn og 54 prosent på 10. trinn.

Utsagnet måler elevenes egen opplevelse, ikke leseforståelsen deres. Et positivt svar kan ha flere forklaringer, blant annet avkodingsferdigheter, språk, bakgrunnskunnskap, oppmerksomhet eller hvor krevende tekstene er. Tallene viser hvor utbredt opplevelsen er, men ikke hva som ligger bak for den enkelte eleven.

For skolebiblioteket er dette et viktig utgangspunkt. Et godt bibliotek kan ikke vurderes bare etter hvor mange bøker som lånes ut, eller hvor godt elevene liker rommet. Vi må også spørre om tilbudet hjelper flere elever til å finne tekster de har lyst til å lese, kan forstå, holde fast i og arbeide videre med.

Å streve med lesing henger sammen med leselyst

De tre utsagnene «vanskelig å lese», «jeg leser sakte» og «vanskelig å huske» overlapper. Når jeg teller hvor mange av disse strevene hver elev oppgir, har 38 prosent minst to av dem. 18 prosent oppgir alle tre. Lesing hjemme skiller seg også mellom gruppene. Blant elevene uten noen av de tre strevene sier 73 prosent at de leser hjemme. Blant dem som oppgir minst to strev, gjelder det 52 prosent. «Leser hjemme» betyr her at eleven oppgir å lese hjemme i minst 15 minutter på minst et par dager i uken.

Sammenhengen med leselyst er enda tydeligere. Blant elevene som sier at de liker eller elsker å lese, oppgir 27 prosent at det er vanskelig å huske det de leser. Andelen er 51 prosent blant dem som synes lesing er «greit nok», og 73 prosent blant dem som sier at de ikke liker eller hater å lese. Jeg skriver mer om spriket mellom å mene at lesing er viktig og faktisk ha lyst til å lese, i innlegget om hvordan vi bygger leselyst.

Ser vi på lesing hjemme, sier 51 prosent av elevene som strever med å huske at de leser hjemme. Blant dem som ikke oppgir dette strevet, gjelder det 71 prosent. Dette er funnene. De viser at flere former for lesestrev ofte finnes hos de samme elevene, og at strev, leselyst og lesing hjemme samvarierer, men de viser ikke hva som kommer først.

Min tolkning er at sammenhengen kan utvikle seg til en selvforsterkende ond sirkel. Når en elev ofte mister innholdet underveis, blir lesingen tung og lite givende. Da er det nærliggende å lese mindre, og eleven får færre erfaringer med å holde fast i en tekst, og neste leseøkt kan dermed oppleves like krevende. Undersøkelsen kan ikke bevise at det er slik, men mønsteret gir oss en god grunn til å undersøke hva som faktisk skjer mens eleven leser.

Dette har også betydning når skolebiblioteket anbefaler bøker. Interesse er viktig, men ikke alltid nok. Eleven kan trenge en tekst med tydelig språk, overkommelig lengde, visuell støtte eller en oppbygning som gjør det lettere å holde oversikten. Læreren kjenner leseutfordringen, mens skolebibliotekaren kjenner samlingen, og sammen kan de gjøre bokvalget mer presist.

De som strever mest, ønsker ofte å bli bedre

Jeg hadde en elev som sjelden leste. Han sukket når lesekvarten begynte, bladde mer enn han leste, og ble ofte sittende og stirre tomt ut i luften. En dag sa han: «Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å lese.» Tallene fra leseundersøkelsene viser at ønsket hans deles av mange. Samlet sier 56 prosent av elevene at de skulle ønske de var bedre til å lese. Andelen varierer fra 49 til 62 prosent mellom målerundene, og i fem av de seks rundene er den over halvparten.

Ønsket er sterkest hos dem som strever. Blant elevene som synes det er vanskelig å lese, vil 83 prosent bli bedre, mot 47 prosent blant dem som ikke oppgir dette strevet. Blant elevene som strever med å huske det de leser, vil 65 prosent bli bedre, mot 44 prosent blant dem som ikke strever med å huske.

Figuren viser et tydelig mønster: Jo flere lesestrev elevene oppgir, desto vanligere er ønsket om å bli bedre. Den viser ikke at lesestrev skaper ønsket, eller at ønsket fører til framgang, men utfordrer likevel en rask tolkning av elever som virker uinteresserte. Mange av dem ønsker å mestre bedre, selv om det ikke alltid synes i lesesituasjonen.

På skolebiblioteket bør vi derfor spørre både om interesse og om leseerfaring: Hva liker du å lese om? Leser du på skolen? Leser du hjemme? Når pleier du å miste tråden? Hvor mye tekst på en side fungerer for deg? Svarene kan gi et bedre utgangspunkt enn en generell oppfordring om å velge en bok.

Et leseønske er ikke det samme som en lesevane

Ønsket henger bare svakt sammen med lesevanen. Når jeg samler alle som ikke svarer at de liker eller elsker å lese, leser 55 prosent hjemme blant dem som ønsker å bli bedre, mot 48 prosent blant dem som ikke har dette ønsket. Denne gruppen omfatter også elevene som svarer at lesing er «greit nok».

Ser jeg bare på elevene som sier at de ikke liker eller hater å lese, er forskjellen 39 mot 33 prosent. Blant elevene som liker eller elsker å lese, leser omtrent ni av ti hjemme uansett om de ønsker å bli bedre eller ikke.

Et ønske gir oss en åpning, men eleven trenger en konkret vei videre. Det krever undervisning i hva en leser kan gjøre når forståelsen svikter, tekster som passer til både alder, interesse og lesekompetanse, og tid til å øve jevnlig.

Leseundervisning i klasserommet

Leseundervisningen skjer først og fremst i klasserommet og i skolens ulike fag. Skolebiblioteket kan støtte arbeidet, men kan ikke overta lærerens systematiske opplæring, modellering og oppfølging.

Før vi velger tiltak, må vi finne ut hva eleven mener når hen sier at lesing er vanskelig. Er det avkodingen som tar all kapasitet? Går lesingen sakte? Er ordforrådet for lite, har eleven lite leseerfaring, er bakgrunnskunnskapen svak eller teksten for krevende? Mister eleven oppmerksomheten underveis? Ett prosenttall kan romme mange forskjellige behov.

Boka Lesekultur – Hvordan styrke lesing i skolen av Frønes mfl. er en god ressurs for å jobbe med lesing, både for skolebibliotekarer og lærere. Her finnes det mange gode tips til å styrke lesekulturen på skolen, lære elevene hvordan de skal lese både fagtekster og skjønnlitterære tekster, og jobbe med forståelse og kompetanse knyttet til lesing.

Lese fagtekster

Mange elever strever med å lese og forstå fagtekster, og å huske det de har lest. Frønes mfl. anbefaler for eksempel lesepar, altså at elevene sitter sammen to og to og jobber med tekst i fellesskap, å omforme fagtekster til for eksempel en tegneserie, lage nøkkelspørsmål til fagtekster og jobbe med førlesing.

I tillegg kan BISON-modellen være en god hjelp når elever skal lese fagtekster. Hver bokstav står for et element i lesingen:

• B – bilder og illustrasjoner
• I – innledning
• S – siste avsnitt
• O – overskrifter
• N – NB-ord

Her kan du laste ned en plakat med oversikt over BISON-metoden. Denne plakaten kan henges opp både i klasserom og på skolebiblioteket, og brukes i undervisning og i bibliotektimer.

Lese skjønnlitteratur

Elevene trenger hjelp til å finne rett bok på biblioteket, det har jeg skrevet mer om i dette innlegget om å finne rett bok. For å finne ut om boka er passe i forhold til lesenivå ber jeg ofte elevene om å lese første side av boka. Hvis fem eller flere ord er vanskelige å forstå, er det lurt å velge en annen bok, slik at det ikke blir for utfordrende for elevene å lese – det kan ofte føre til at eleven legger fra seg boka og gir lite mestring. Jeg har skrevet om bøker som treffer bredt i dette innlegget om at tegneserier og manga kan tenne leselysten.

Modellér lesing for elevene

Lesing må modelleres. Både skolebibliotekar og lærer kan modellere lesestrategier. Man kan først tenke høyt med en kort tekst, deretter gjøre arbeidet sammen med elevene og til slutt la dem prøve selv. Elevene lærer dermed hva de konkret kan gjøre når innholdet glipper, ikke bare navnet på en lesestrategi.

Få hjelp av KI til å lese og forstå?

Kunstig intelligens kan brukes som støtte, men det er viktig å alltid hjelpe eleven til å tenke og prøve selv først, det har jeg kalt Tenk først-prinsippet. Eleven kan for eksempel be om kontrollspørsmål, en enklere forklaring av ett avsnitt eller hjelp til å kontrollere sin egen oppsummering.

Slik kan skolebiblioteket støtte leseundervisningen

I Skolebiblioteket som læringsarena. Leseglede, utforsking, opplevelse beskriver Ingeborg Eidsvåg Fredwall og Cathrine Bergan arbeidet med lesestimulering og leseopplæring som en av skolebibliotekets sentrale søyler. De knytter skolens leseopplæring til bibliotekets arbeid med leselyst, litteraturformidling og språkutvikling. Denne koblingen er viktig her. Elevene trenger både eksplisitt undervisning i hva de kan gjøre mens de leser, og tilgang til tekster de kan bruke ferdighetene på.

Et skolebibliotek støtter leseundervisningen best når det inngår i det pedagogiske arbeidet på skolen. Det kan gjøres konkret:

1. Planlegg bokvalget sammen. Læreren kan beskrive hva eleven trenger å øve på, mens skolebibliotekaren finner noen få bøker som passer til alder, interesse og lesenivå.
2. Bruk det samme språket om lesing. Hvis elevene øver på å stoppe, oppsummere og lese om igjen i klasserommet, kan de bruke den samme rutinen i den selvvalgte boka.
3. Bygg en samling med flere innganger. Korte romaner, tegneserier, manga, faktabøker, tydelig språk og mulighet for lydstøtte kan gi ulike elever en tekst de både vil og kan arbeide med.
4. Følg opp bokvalget. En kort samtale etter første leseøkt kan avdekke om boka faktisk passer, hva eleven husker, og hvor det blir vanskelig.

Samarbeidet mellom skolebiblioteket og lærerne er også et tema i Hverdagen på et skolebibliotek på ungdomstrinnet. Der skriver jeg mer om hvorfor biblioteket må integreres i skolens planer og undervisning.