Stor variasjon i elevenes lesevaner over tid

I alle målingene betyr «leser hjemme» at eleven oppgir å lese minst 15 minutter et par dager i uka eller oftere. Det er den samme grensen jeg har brukt i de andre innleggene fra undersøkelsen.

Høsten 2020 oppga 84 prosent av 8.-klassingene som deltok, at de leste hjemme. Deretter følger fem vårmålinger: 77 prosent i 2022, 58 prosent i 2023, 51 prosent i 2024, 62 prosent i 2025 og 76 prosent i 2026. Blant vårmålingene sank andelen dermed med 26 prosentpoeng fra 2022 til 2024, før den steg nesten like mye de neste to årene.

Høstmålingen i 2020 kan ikke sammenlignes direkte med vårmålingene. Den ble gjennomført på et annet tidspunkt i skoleåret, og elevene svarte etter den første nedstengingen. Den er derfor ikke et førpandemisk utgangspunkt. Samtidig er målingen en del av materialet og viktig for tolkningen: Den høye andelen i 2020 passer dårlig med en enkel historie om at pandemien umiddelbart førte til mindre hjemmelesing. Tallene viser først og fremst at årskullene kom til ungdomsskolen med svært forskjellige lesevaner. De viser ikke hva forskjellene skyldes.

Andre svar gjør oppgangen mindre entydig. I 2024 svarte 56,2 prosent av 8.-klassingene at de ikke likte eller hatet å lese. I 2026 var andelen 31,6 prosent. Forskjellen ligger først og fremst i at flere svarte «synes at lesing er greit nok». Andelen som likte eller elsket å lese, økte bare fra 13,8 til 17,9 prosent. Det nyeste kullet har altså et bedre utgangspunkt enn 2024-kullet, men det er ikke det samme som en sterk lesevane eller høy leselyst.

Figur 1 viser høstmålingen i 2020 som et eget målepunkt og fem vårmålinger fra 2022 til 2026. Høstmålingen er ikke direkte sammenlignbar med vårmålingene og er ingen førpandemisk måling. Den samlede svarprosenten er 76,9 prosent. For 8. trinn i 2026 svarte 95 av 136 elever, en svarprosent på 69,9. Det mangler ingen svar på spørsmålet om hjemmelesing blant deltakerne, men hvem som ikke deltok, kan likevel ha påvirket resultatet.

Pandemi, lesevaner og lokale endringer

Skolene stengte 12. mars 2020. Elevene som ble målt på 8. trinn høsten 2020, gikk da på 7. trinn. De fem årskullene som senere ble målt på 8. trinn våren 2022–2026, gikk på henholdsvis 6., 5., 4., 3. og 2. trinn. De nasjonale smitteverntiltakene ble opphevet 12. februar 2022. Årskullene som ble målt på 8. trinn i 2025 og 2026, rakk dermed to og tre hele skoleår uten nasjonale pandemitiltak før ungdomsskolen.

Oppgangen fra 2024 til 2026 kan passe med at de yngste årskullene fikk flere hele skoleår uten nasjonale pandemitiltak før ungdomsskolen, men mønsteret som helhet passer ikke med en enkel gjenoppbyggingsforklaring. 2022-kullet begynte på ungdomsskolen mens pandemitiltakene fortsatt pågikk, men hadde likevel 77,5 prosent hjemmelesere våren 2022. Den høye høstmålingen i 2020 gjør også bildet mindre entydig.

Hvis pandemien har en plass i forklaringen, kan det være gjennom en forsinket svekkelse av vaner og en senere gjenoppbygging. Kanskje ble lesetrening, bibliotekbesøk eller lesing sammen med voksne forstyrret? Kanskje endret skjermvanene seg? Dette er mulige forklaringer, ikke funn i undersøkelsen.

Det skjedde også lokale endringer i den perioden lesing hjemme tok seg opp. I skoleårene 2024–2025 og 2025–2026 var skolebiblioteket oftere åpent enn tidligere, slik at elevene fikk bedre tilgang til rommet. Samtidig steg andelen 8.-klassinger som var enige i at biblioteket hadde bøker de likte, fra 50,0 prosent våren 2024 til 64,2 prosent våren 2026. Det beviser ikke at åpningstidene eller biblioteket forklarer oppgangen i hjemmelesing, men det viser at lokale endringer fant sted samtidig og må regnes med som mulige medvirkende faktorer.

Hva kan tallene ikke si?

Tidslinjen gjør pandemihypotesen relevant, men datagrunnlaget setter klare grenser for konklusjonen:

• Tallene kommer fra én skole. Pandemi, alder, skoleår, lokale lesetiltak og forskjeller mellom årskull virker samtidig, og undersøkelsen kan ikke skille effekten av dem.
• Undersøkelsen har ingen sammenlignbar måling fra før pandemien og ingen kontrollgruppe. Et tidsmessig sammenfall kan derfor ikke brukes til å fastslå årsak.
• Undersøkelsen følger årskull på gruppenivå, ikke de samme identifiserbare elevene. Tilflytting, fraflytting og ulik deltakelse kan endre gruppene og påvirke resultatene.
• Svarene er elevenes vurdering av egne vaner, og de måler ikke leseferdighet eller tekstforståelse. Grensen på minst et par dager i uka sier heller ikke i seg selv at eleven har en sterk eller stabil lesevane.

Det nasjonale bakteppet

På nasjonalt nivå viste PIRLS 2021 en nedgang på 20 skalapoeng i norske tiåringers leseforståelse siden 2016. Forskerne anslår at omtrent halvparten av nedgangen kan knyttes til pandemien, men understreker usikkerheten. PISA 2022 viste en nedgang på 23 poeng i lesing siden 2018, og andelen elever på laveste mestringsnivå økte fra 19 til 27 prosent. Begge undersøkelsene måler leseferdighet, mens min undersøkelse måler elevenes selvrapporterte lesevaner. De nasjonale undersøkelsene kan gi bakgrunn for det lokale mønsteret, men de bekrefter det ikke. Leselyststrategien «Sammen om lesing» for 2024–2030 er et nasjonalt svar på en bredere utvikling med lavere leselyst og svakere leseferdigheter.

Et godt startpunkt må vedlikeholdes

Et høyere startpunkt er ikke det samme som at vanen varer. De årlige målingene gjør det mulig å se på utviklingen i samme årskull på gruppenivå. De to eldste årskullene viser en tydelig nedgang. Årskullet som gikk på 8. trinn våren 2022, gikk fra 77,5 prosent til 51,3 prosent på 10. trinn. Det neste gikk fra 57,7 til 37,0 prosent. Det tredje startet på 51,2 prosent og endte på 50,0 prosent, med en liten oppgang på 9. trinn.

Figur 2 viser bare de tre årskullene som kan følges i sammenlignbare vårmålinger på 8., 9. og 10. trinn. Høstmålingen i 2020 hører derfor ikke hjemme i denne figuren, selv om den er med i figur 1. Det samme årskullet kan likevel følges på gruppenivå. Andelen som oppga at de leste hjemme, var 84,0 prosent på 8. trinn høsten 2020, 59,6 prosent på 9. trinn våren 2022 og 44,4 prosent på 10. trinn våren 2023, altså ser vi en tydelig nedgang i lesing hjemme hos dette kullet også. Undersøkelsen er anonym, og den første målingen ble gjennomført på et annet tidspunkt i skoleåret.

Denne figuren viser ikke individuelle forløp. Elevene svarte anonymt, og sammensetningen av dem som svarte, kan ha endret seg fra år til år. Det er særlig viktig i det siste punktet for det eldste årskullet: På 10. trinn våren 2024 svarte 78 av 137 elever, en svarprosent på 56,9. Ett fullført årskull ligger omtrent flatt på et lavt nivå. Det er for lite til å beskrive dette som en ny, generell utvikling for alle yngre årskull.

Figuren viser dermed hvorfor oppgangen blant de nyeste 8.-trinnskullene ikke betyr at arbeidet er ferdig. Et godt startpunkt må vedlikeholdes gjennom ungdomsskolen. De eldste elevene leser minst hjemme, samtidig som de liker seg godt på biblioteket – en åpning jeg ser nærmere på i bibliotekrommet som inngang til formidling og leselyst.

Hva kan vi gjøre i praksis?

Vi vet ikke hvorfor andelen først sank og deretter steg, men tallene påvirker likevel hvordan jeg tenker om lesearbeidet ved skolen. De viser at nye årskull kan møte ungdomsskolen med svært forskjellige lesevaner. Oppgangen i 2026 betyr heller ikke at arbeidet er ferdig, særlig når mange elever fortsatt bare synes at lesing er «greit nok».

• Behold tiltakene som gjør bøker lett tilgjengelige. I skoleårene 2024–2025 og 2025–2026 var biblioteket hos oss oftere åpent. Det skjedde samtidig med oppgangen i lesing hjemme, men undersøkelsen kan ikke vise om det er en sammenheng. Utviklingen gir likevel ingen grunn til å redusere tilgangen nå.
• Arbeid særlig med elevene som synes lesing er «greit nok». I 2026 gjaldt dette omtrent halvparten av 8.-klassingene. De avviser ikke lesing, men oppsøker heller ikke nødvendigvis bøker på egen hånd. Bokprat, hjelp til å velge og mulighet til å bytte bok raskt kan være særlig viktig for denne gruppen.
• Ikke la oppgangen blant nye 8.-klassinger skjule behovene i eldre årskull. Skolen har fortsatt elever som begynte på ungdomsskolen da hjemmelesingen lå betydelig lavere. De trenger ikke mindre støtte fordi et nyere årskull har et bedre utgangspunkt.
• Hjelp elevene med å utvikle lesevaner som varer. I de to eldste årskullene som kan følges gjennom ungdomsskolen, sank lesing hjemme tydelig fra 8. til 10. trinn. Det tredje årskullet lå omtrent uendret på et lavt nivå. Gode lesevaner ved starten av ungdomsskolen vedlikeholdes ikke av seg selv. Fast lesetid, støtte til bokvalg og små, realistiske mål for lesing hjemme kan hjelpe elevene med å gjøre lesing til en vane også utenfor skolen.

Jeg kommer til å fortsette med de samme spørsmålene på samme tid av året. Det betyr ikke at alle skoler trenger sin egen leseundersøkelse, men det blir interessant å fortsette for å se om oppgangen i 2026 er starten på en varig utvikling eller et utslag ved ett bestemt årskull.

Nasjonalt lesesenter har sju konkrete råd for å skape et godt fellesskap i lesekvarten. Jeg har også skrevet om hvordan du kan hjelpe elever med å finne rett bok, og om tegneserier og manga som inngang til lesing. Jeg har også skrevet om at vi må bygge leselyst hos elevene fremfor å fortelle dem at lesing er viktig.

Nye 8.-trinnskull har møtt ungdomsskolen med svært forskjellige lesevaner. Pandemien kan være en del av bakteppet, men forklarer ikke utviklingen alene, derfor må skolen møte elevene ut fra vanene og holdningene de faktisk har, og vedlikeholde tiltak som gir dem tilgang til bøker og støtte til å lese.