Elevene vet at lesing er viktig, men få liker å lese

På tvers av alle seks målingene mener 79 prosent av elevene at lesing er viktig. Bare 20 prosent svarer at de liker eller elsker å lese. Utviklingen er ikke lik for alle grupper: Blant jentene falt leselysten særlig fra 2022 til 2025, som jeg skriver om i når jentenes leseglede faller. Nesten annenhver elev, 48 prosent, sier seg ganske eller helt enig i utsagnet «jeg leser bare fordi jeg må». Blant elevene som ikke svarer at de liker eller elsker å lese, er andelen 59 prosent. Tallene forteller den samme historien fra ulike kanter: Å mene at lesing er viktig, å like å lese og å faktisk lese er tre forskjellige ting. Vi snakker ofte som om kunnskapen om nytten automatisk fører til motivasjon og handling, men tallene mine gir liten grunn til å ta denne sammenhengen for gitt. Mange elever strever også med selve lesingen for eksempel med å huske det de leser.

Det lokale bildet står ikke alene. I PIRLS 2021 rapporterte norske tiåringer den laveste lesegleden blant elever i 65 land og regioner. Bare 13 prosent var i gruppen som liker godt å lese, mot 42 prosent internasjonalt. PIRLS bruker en sammensatt skala med flere påstander om elevenes holdninger til lesing, mens undersøkelsen min bruker et enkelt spørsmål om hvor godt eleven liker å lese. Tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte, men de peker i samme retning: Relativt få elever uttrykker sterk glede ved lesing.

PIRLS bruker begrepet leseglede. Jeg bruker leselyst som et bredere begrep for lysten og motivasjonen til å lese, altså det vi forsøker å bygge hos elevene. En ny PIRLS-runde ble gjennomført våren 2026, og resultatene blir offentliggjort i desember 2027.

Lysten henger sterkt sammen med lesing hjemme

Jeg undersøkte også om elevenes holdning til lesing henger sammen med det de faktisk gjør. I vårmålingene fra 2022 til 2026 delte jeg elevene i grupper etter om de liker å lese, og om de mener lesing er viktig. Deretter så jeg på hvor mange som oppgir at de leser hjemme minst et par dager i uka.

Elevenes overbevisning om lesing er viktig ser ut til å ha en viss betydning. Blant elevene som ikke liker å lese, leser 55 prosent hjemme dersom de samtidig mener lesing er viktig. Når de verken liker å lese eller mener det er viktig, faller andelen til 31 prosent. Likevel er lesing hjemme klart vanligere blant elevene som liker å lese. I dette materialet henger lyst sterkere sammen med om elevene leser hjemme enn oppfatningen av at lesing er viktig. Hvor mange som leser hjemme varierer også mye mellom årskull, noe jeg ser på i kan pandemien forklare variasjon i elevenes lesevaner?

Figuren viser en sammenheng, ikke hva som er årsak og virkning. Elever kan like å lese fordi de allerede leser mye, og både leseferdigheter, tilgang på bøker, støtte hjemme og andre forhold kan påvirke svarene, men likevel er forskjellen stor nok til at den bør få konsekvenser for hva vi prioriterer i skolen.

Jeg kjenner igjen prinsippet fra undervisningen ellers. Jeg gir aldri elevene en lekse vi ikke skal bruke i timen, fordi de trenger å erfare at arbeidet er relevant. På samme måte blir ikke lesing nødvendigvis meningsfull for en trettenåring bare fordi vi viser til nytten langt fram i tid. Elevene må få møte bøker som treffer noe i dem, og de må få tid, tilgang og hjelp til å finne dem.

Jeg ser leselyst når elever står og tripper ved bibliotekskranken fordi bøkene de har ventet på, endelig er kommet. De låner dem med en gang og forsvinner bort i sofaene for å begynne å lese. Da trenger ingen å forklare at lesing er viktig, fordi de allerede har funnet en grunn til å lese.

Hva betyr dette for lærere og skolebibliotekarer?

Tallene gir ikke en ferdig oppskrift, men de peker mot noen tydelige prioriteringer:

• Bruk mindre tid på generelle formaninger. Vi skal fortsatt forklare hvorfor lesing betyr noe, men når de fleste allerede er enige, bør mer av innsatsen brukes på elevenes faktiske erfaringer med lesing.
• Ikke forvent at alle finner fram alene. Elever som sjelden leser, er ofte de som trenger mest hjelp til å finne en bok som passer. I dette innlegget kan du lese mer om hvordan du kan hjelpe elever med å finne rett bok. Du kan også lese mer om hva elevene faktisk ønsker seg, i innlegget om at biblioteket er lett å bruke, men ikke alltid har bøkene elevene vil ha.
• Bygg en samling på elevenes premisser. Elevønsker, ventelister og spørsmål ved skranken forteller hvor interessen finnes. For mange elever er tegneserier og manga en viktig vei inn i lesing, mens andre trenger lettleste bøker, sakprosa, engelske bøker eller en bestemt serie.
• Gjør det lett å oppdage bøker. Forsider ut, skiftende utstillinger, tydelige kategorier og et bibliotek som er enkelt å orientere seg i, senker terskelen. Les mer om hvordan skolebiblioteket kan organiseres etter tema og sjanger.
• Gi elevene tid og tilgang. Når lesing hovedsakelig legges til hjemmet, blir resultatet avhengig av motivasjon, hjemmemiljø og tilgang på bøker. Skolen må gi elevene reelle leseerfaringer i skoledagen, og biblioteket må være tilgjengelig når de trenger en ny bok.
• Bruk elevene som formidlere. En anbefaling fra en medelev kan nå fram på en annen måte enn den voksnes bokprat. Skolebibliotekassistenter kan bidra både med formidling og med å gjøre biblioteket til et elevfellesskap.

Skolebiblioteket som arena for leselyst

Undersøkelsen min viser hvor stort behovet for leselystarbeid er. Den kan ikke fortelle hvilket tiltak som virker best. Likevel er skolebiblioteket en av skolens viktigste arenaer for dette arbeidet. Der kan elevene få tilgang til et variert og oppdatert utvalg, møte en voksen som kjenner både litteraturen og elevene, og prøve på nytt når den første boka ikke passer.

I Skolebiblioteket som læringsarena. Leseglede, utforsking, opplevelse beskriver Ingeborg Eidsvåg Fredwall og Cathrine Bergan tre sentrale funksjoner ved skolebiblioteket. Det skal fremme leselyst og litteraturformidling, utvikle elevenes kompetanse i informasjonssøk, kritisk lesing og kildekritikk, og bidra til skolens psykososiale miljø. Tallene mine viser hvorfor den første funksjonen må prioriteres i skolen. Mange elever vet at de bør lese, men langt færre har funnet bøker og leseerfaringer som gjør at de ønsker å fortsette.

Det samme perspektivet ligger i regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing for 2024–2030. Strategien løfter både leseferdigheter og gode leseopplevelser og peker på variert litteratur, aktiv litteraturformidling og tilgjengelige skolebibliotek. Dette er ikke arbeid som skjer av seg selv. Det krever en oppdatert samling, tid til formidling, samarbeid med lærerne og en skolebibliotekar som faktisk er tilgjengelig. I dette innlegget kan du lese om hva arbeidet på skolebiblioteket rommer, og hvilke rammer det krever.

Budskapet er mottatt

Det mest stabile funnet i seks år med svar er at elevene allerede har forstått at lesing er viktig. Vi trenger fortsatt å snakke om hvorfor lesing betyr noe, særlig i møte med foresatte og elever som ikke ser noen verdi i lesingen, men når åtte av ti allerede er overbevist, bør ikke flere formaninger være hovedstrategien. Det vanskeligere arbeidet handler om hva som får en elev til å åpne en bok frivillig og fortsette å lese. Der har lærere og skolebibliotekarer en felles oppgave: å gi elevene tid til å lese, tilgang til bøker som passer, og hjelp til å finne den rette boka.