Lesekvart i skolen skal gi elevene fast tid til å lese sammenhengende tekst. Hos oss leser alle i femten minutter hver dag. Seks år med leseundersøkelser viser at lesekvarten oppleves svært forskjellig. På tvers av de seks målingene oppgir 60 prosent at de leser hjemme i minst femten minutter på minst et par dager i uka. Det betyr samtidig at fire av ti leser sjeldnere eller ikke hjemme. Jeg har derfor liten tro på at skolen kan overlate den daglige lesetreningen til hjemmet alene.
Spørsmålet i dette innlegget er hva som skal til for at det faste kvarteret faktisk blir brukt til lesing. Elevene har svart både på om de synes lesekvarten er fin, og hva de liker eller ikke liker med den. Svarene viser ingen enkel oppskrift, men de peker tydelig mot noen vilkår skolen kan påvirke. Ro, en bok som passer og tydelige rutiner gir de femten minuttene bedre vilkår for å bli til faktisk lesing.
Innhold:
- Hvor mange liker lesekvarten?
- Roen er lesingens arbeidsvilkår
- Når stillheten blir kjedelig eller brytes av bråk
- Boka endrer opplevelsen
- På tiende trinn har lesekvarten hard konkurranse
- Alle i klasserommet leser
- Slik kan lesekvarten styrkes
- Til diskusjon
- Tallene bak figur 1
- Tallene bak figur 2
- Andre tall brukt i innlegget
Om undersøkelsen
Siden høsten 2020 har jeg gjennomført en anonym spørreundersøkelse om lesevaner og skolebibliotek blant elever på 8., 9. og 10. trinn ved ungdomsskolen der jeg jobber. Så langt har jeg gjennomført seks runder: høsten 2020 og hver vår fra 2022 til 2026. Til sammen har elevene levert 1697 svar. Kjernespørsmålene som brukes i dette innlegget, har hatt samme ordlyd i alle rundene. Undersøkelsen er utvidet på noen andre områder underveis. Fordi svarene er anonyme, kan jeg sammenligne trinn, målerunder og utviklingen i kull på gruppenivå, men jeg kan ikke følge enkeltpersoner over tid.
Slik bør tallene leses
- Tallene viser elevenes egne svar fra én skole, de er ikke nasjonal statistikk.
- Den samlede svarprosenten er omtrent 77 prosent, mellom trinn og målerunder varierer den fra 57 til 85 prosent.
- Svarskalaen på utsagnene har tre positive og to negative trinn. Det kan påvirke de absolutte prosentandelene, så små forskjeller bør tolkes forsiktig.
- Utviklingen over tid og tydelige forskjeller mellom grupper er mer informative enn ett enkelt prosenttall.
Hvor mange liker lesekvarten?
954 av 1697 elever, altså 56 prosent, svarer at de synes lesekvarten er fin. Forskjellene mellom trinnene er små: 54 prosent på 8. trinn, 58 prosent på 9. trinn og 57 prosent på 10. trinn. Jentene er mer positive enn guttene, 60 mot 52 prosent.
Utviklingen over tid er mindre stabil enn gjennomsnittet kan gi inntrykk av. Andelen var 69 prosent høsten 2020, falt til omtrent 50 prosent i 2023 og 2024 og steg til 61 prosent våren 2026. Figuren viser derfor både et tydelig fall og en senere oppgang.
Et ja betyr heller ikke nødvendigvis at eleven liker å lese. Fritekstkommentarene viser at noen setter pris på selve lesingen, mens andre først og fremst liker roen, pausen eller at kvarteret tar litt tid av den vanlige undervisningen.
Roen er lesingens arbeidsvilkår
Når jeg leser de 1694 fritekstkommentarene, er ro og stillhet den tydeligste positive erfaringen som går igjen. Elevene beskriver lesekvarten som en rolig start, et pusterom og en mulighet til å samle seg før resten av skoledagen.
«jeg likar at man kan finne roen i kroppen før time.»
«Stillheten, og hvor rolig noen rastløse ungdommer som til vanlig raserer klasserommet, blir.»
Den siste formuleringen er satt på spissen, men eleven peker på noe viktig. Et fast og forutsigbart kvarter kan endre tempoet i rommet. Roen har en dobbel funksjon: Den gir elevene en pause fra støy og skifter, samtidig som den gjør det mulig å konsentrere seg om en tekst.
«Det jeg liker med lesekvart er at det er mer stillhet i klassen, og at vi øker lesehastigheten vår.»
Jeg hadde først og fremst tenkt på lesekvarten som lesetrening. Elevene minner meg om at rammen rundt treningen betyr mye. Femten minutter er kort tid for en elev som trenger flere minutter på å finne plassen sin i teksten og komme inn i handlingen. Da må starten vernes, slik at beskjeder, bokleting og småprat ikke spiser opp tiden.
Når stillheten blir kjedelig eller brytes av bråk
Den samme stillheten kan oppleves helt forskjellig. I de negative kommentarene er kjedsomhet et gjennomgående tema, og noen beskriver selve roen som ubehagelig.
«det er så kjedelig, så sykt stille.»
«veldig kjedelig, ender ofte med å ikke gjøre noe i 15 min.»
Andre vil gjerne lese, men mister konsentrasjonen når medelever snakker. Bråk omtales både av elever som liker lesekvarten, og av elever som ikke gjør det. Det viser hvor sårbar ordningen er: Når noen få ikke kommer i gang, kan de samtidig gjøre det vanskeligere for resten. 9. trinns elever rapporterer oftest om prat, uro og manglende arbeidsro, samtidig som disse kommentarene opptrer på alle tre trinn.
«Sliter med å konsentrere meg, da mange i klassen snakker under lesekvart. Vi får heller ikke så mye tid til å finne den rette boka.»
Den siste setningen er viktig, men løsningen er ikke å bruke lesekvarten til å lete etter bok. Hos oss skal de femten minuttene brukes til lesing. Biblioteket er åpent før skolen og i de fleste friminuttene, og læreren kan sette av egen tid til å ta klassen med ned for å låne. Det fungerer best når jeg kan hjelpe, og gjerne når en halv klasse kommer om gangen.
Boka endrer opplevelsen
Sammenhengen mellom boktilbud og lesekvart er tydelig i de strukturerte svarene. Blant elevene som mener at skolebiblioteket har bøker de har lyst til å lese, synes 68 prosent at lesekvarten er fin. Blant dem som ikke opplever at biblioteket har slike bøker, er andelen 40 prosent.
Tallene kan ikke fortelle hva som er årsak og virkning. Elever som allerede liker å lese, kan både ha lettere for å finne bøker og være mer positive til lesekvarten. Likevel er forskjellen stor nok til at den bør få praktiske konsekvenser. Elevene må ha en bok klar før kvarteret starter, og det må være enkelt å bytte når boka ikke passer.
«jeg liker å lese når jeg har en bok jeg liker, men det er nesten aldri.»
«Har aldri en god bok.»
Boka Lesekultur: Hvordan styrke lesing i skolen av Frønes og medforfatterne gir både faglig bakgrunn og praktiske idéer, blant annet å kartlegge elevenes interesser og tidligere leseerfaringer før man anbefaler bøker. De løfter også fram leserens rett til å prøve, hoppe over, lese om igjen og legge bort en bok som ikke fungerer. Dette er et viktig skille: Eleven skal lese i lesekvarten, men trenger ikke å bli værende i en bok som aldri traff.
Spesielt liker jeg godt «leserens rettigheter», den henger nå på biblioteket for å minne elevene på at de kan ha kontroll på egen lesing, og ta eierskap til valg og prioriteringer de gjør. Du kan laste ned plakaten som pdf her.
Jeg har skrevet mer om denne forutsetningen for en god lesekvart i innlegget om skolebiblioteket har bøkene elevene vil lese, og i Hvordan hjelpe elever med å finne rett bok på skolebiblioteket? viser jeg hvordan lærere og skolebibliotekarer kan bruke interesser, lesekompetanse og tidligere erfaringer når de hjelper eleven. God organisering gjør også valget enklere; se Hvordan organisere skolebiblioteket?.
På tiende trinn har lesekvarten hard konkurranse
På 10. trinn beskriver elevene at lesekvarten har hard konkurranse fra alt de mener de må rekke. De skriver om vurderinger, prøver, undervisning de ligger etter med, og timer de bare har én gang i uka.
«Jeg liker at vi får litt avbrekk med lesekvart, men skulle gjerne hatt tiden til egendisposisjon når vi har mye vurderinger slik at vi kunne jobbe med de.»
«hvis vi snart har en prøve i et fag, og plutselig må ha lesekvart, vil jeg heller øve til den prøven.»
Kommentarene beviser ikke at lesekvarten faktisk gjennomføres sjeldnere på 10. trinn. De viser at den lettere blir oppfattet som tid som kan tas tilbake når presset øker, og det bekymrer meg. Kravene til lesing blir høyere gjennom ungdomsskolen, samtidig som lystlesingen lett blir det første som viker for prøver og innleveringer. Hvis vi vil at elevene skal oppleve og utvikle lesekultur og egen identitet som leser, trenger de eldste elevene en fast lesetid minst like mye som de yngre.
Alle i klasserommet leser
Ro oppstår ikke bare fordi det står «lesekvart» på planen. Den må støttes av en enkel og synlig ramme. Hos oss gjelder én hovedregel: Alle i rommet leser. Det gjelder læreren, miljøarbeideren, studenten og vikaren, ikke bare elevene. Når den voksne åpner sin egen bok, blir forventningen tydelig uten en ny tale om hvorfor lesing er viktig.
Nasjonalt lesesenter har samlet flere konkrete forslag i Sju råd for eit godt fellesskap i lesekvarten og anbefaler nettopp at læreren er et lesende forbilde, og at lesekvarten utvikles som et lesefellesskap. De foreslår blant annet å gjøre bokvalget overkommelig, vise interesse for det elevene leser og la dem dele små boktips etter lesingen. Jeg ville ikke gjort hver lesekvart om til en oppgave, men korte samtaler i etterkant kan gjøre den stille lesingen synlig som noe vi gjør sammen. Stiftelsen lese har også mange gode ressurser for å bygge lesekultur og leselyst i det de kaller Lesekvart+. Her kan du finne plakater, aktiviteter, håndbok og også ressurser på engelsk.
Rammene våre henger på veggen i alle klasserom: Boka skal være i sekken, PC-en skal være lukket, elevene blir i rommet, og vi verner om leseroen. «Bli i klasserommet» betyr også at vanlige dobesøk må vente til kvarteret er slutt. Akutte behov og individuelle avtaler er selvfølgelig noe annet. Du kan laste ned plakaten som pdf her.
I flere år kunne elevene bruke lydbok i lesekvarten. Det gjorde at noen som ellers sjelden leste, fikk møte flere fortellinger. Samtidig førte PC-ene til så mye uro, avsporing og kontrollarbeid at vi til slutt gikk over til at alle leser i papirbok. Min erfaring er at roen ble markant bedre da skjermene forsvant. Det er en lokal erfaring, ikke et argument for at lydbok aldri bør brukes.
For elever med dysleksi og andre lesevansker kan ordningen være både god og krevende. De får regelmessig trening, men kan også bli sittende med en tekst som gir lite mestring. Derfor bruker vi ekstra tid på å finne bøker som både fenger og passer til lesenivået. Når den vanlige rammen gjentatte ganger blir et nederlag, lager vi individuelle avtaler. Tilpasningen må hjelpe eleven inn i lesing, ikke bare gjøre det mulig å være til stede i lesekvarten.
Slik kan lesekvarten styrkes
Leseundersøkelsene og erfaringene våre peker mot noen praktiske grep. De er ikke revolusjonerende, men de må gjennomføres konsekvent.
- Øv inn rammene. Start til fast tid, lukk PC-ene, la alle voksne lese og utsett beskjeder som kan vente. Lesekvarten må få være et sammenhengende kvarter.
- Sørg for at boka er klar på forhånd. Bruk bibliotekets åpningstider, planlagte klassebesøk og gjerne mindre elevgrupper. Bokleting skal ikke spise opp lesetiden.
- Gjør bokbytte udramatisk. Eleven skal lese, men skal ikke måtte fullføre enhver bok. Interessekartlegging og korte samtaler gjør neste valg bedre.
- Følg opp elevene som ikke kommer i gang. Se etter hvem som blar, mister plassen, glemmer bok eller forstyrrer andre. Problemet kan være interesse, tekstnivå, utholdenhet eller konsentrasjon. Mange av dem strever også med å huske det de leser.
- Beskytt lesekvarten også på 10. trinn. Prøver og vurderinger er reelle, men det er nettopp i et travelt skoleår at fast lystlesing lett forsvinner.
- Bygg et lesefellesskap rundt stillheten. La læreren lese, vis interesse for bøkene, og bruk av og til noen minutter etterpå til boktips eller en kort deling. Stillheten trenger ikke være usynlig eller ensom.
Seks år med elevsvar gir ikke et bevis på at ro og rett bok alene skaper lesing, men de gir likevel en tydelig retning. Elevene trenger et kvarter som faktisk får være stille, og de trenger hjelp til å møte en tekst de har mulighet til å bli værende i. Det er de voksne som gjør begge deler mulig: Når alle leser, boka er på plass og eleven blir fulgt opp, øker sjansen for at de femten minuttene blir brukt til det de er satt av til: lesing.
Til diskusjon:
- Hvor mye av lesekvarten hos oss går faktisk til sammenhengende lesing?
- Leser alle voksne i rommet, eller signaliserer vi at lesekvarten bare gjelder elevene?
- Har alle elevene en bok de ønsker og klarer å lese før kvarteret starter?
- Hva gjør vi når en elev gjentatte ganger ikke kommer i gang, og hvem samarbeider om oppfølgingen?
- Blir lesekvarten oftere ofret når 10. trinn har mange vurderinger?
Å satse på skolebibliotek er å satse på skole
Norsk bibliotekforening
| Målerunde | Alle svar | Alle elever | Jenter | Gutter |
| H2020 | 273 | 68,5 % | 73,9 % | 63,0 % |
| V2022 | 306 | 56,2 % | 62,6 % | 50,3 % |
| V2023 | 301 | 49,5 % | 52,4 % | 46,0 % |
| V2024 | 267 | 49,8 % | 54,6 % | 47,8 % |
| V2025 | 273 | 53,1 % | 54,7 % | 52,2 % |
| V2026 | 277 | 60,6 % | 62,9 % | 55,5 % |
Definisjon: Andelen viser elever som svarte «Ja» på spørsmålet «Synes du lesekvarten er fin?». Kjønnstallene omfatter elever registrert som jente eller gutt. Elever registrert som annet eller uoppgitt inngår i «Alle elever», men ikke i de to kjønnskolonnene.
| Opplevelse av boktilbudet | Antall elever | Synes lesekvarten er fin |
| Mener biblioteket har bøker de vil lese | 1000 | 67,8 % |
| Mener ikke at biblioteket har bøker de vil lese | 697 | 39,6 % |
Definisjon: «Mener biblioteket har bøker de vil lese» omfatter svarene Enig, Ganske enig og Helt enig på utsagnet «Biblioteket har bøker jeg har lyst til å lese». Den andre gruppen omfatter Ganske uenig og Helt uenig. Figuren viser samvariasjon mellom to elevsvar og kan ikke brukes til å fastslå årsak.
| Gruppe eller mål | Antall | Andel |
| Leser hjemme minst et par dager i uka | 1016 av 1697 | 59,9 % |
| Jenter som synes lesekvarten er fin | 517 av 861 | 60,0 % |
| Gutter som synes lesekvarten er fin | 408 av 778 | 52,4 % |
| 8. trinn som synes lesekvarten er fin | 296 av 546 | 54,2 % |
| 9. trinn som synes lesekvarten er fin | 346 av 599 | 57,8 % |
| 10. trinn som synes lesekvarten er fin | 312 av 552 | 56,5 % |
| Hater å lese og synes lesekvarten er fin | 40 av 261 | 15,3 % |
| Liker ikke å lese og synes lesekvarten er fin | 148 av 406 | 36,5 % |
| Synes lesing er greit nok og synes lesekvarten er fin | 465 av 696 | 66,8 % |
| Liker å lese og synes lesekvarten er fin | 223 av 249 | 89,6 % |
| Elsker å lese og synes lesekvarten er fin | 78 av 85 | 91,8 % |
«Leser hjemme minst et par dager i uka» betyr at eleven oppgir å lese i minst 15 minutter på minst et par dager i uka. Alle prosentandeler er beregnet av de 1697 gyldige svarene.
