Læringsfremmende eller læringshemmende bruk av kunstig intelligens?
Elevene dine bruker sannsynligvis kunstig intelligens på flere måter enn du tror. Dette er et viktig spørsmål: Er det læringsfremmende bruk av kunstig intelligens, eller er den læringshemmende? Svaret er ikke så enkelt som man kanskje skulle ønske. Ny forskning viser at det ikke handler om hva elevene bruker KI til, men hvordan de bruker den. Forskning gjennomført ved Aarhus Universitet gir lærere et konkret verktøy for å forstå og veilede elevenes KI-bruk.
Bilde generert med Midjourney
Bilde generert med Midjourney
Partnerskap eller outsourcing?
Forskerne Christian Dalsgaard og Christopher Neil Prilop ved Aarhus Universitet har undersøkt hvordan gymnasieelever bruker generative KI-verktøy i skolearbeidet. Gjennom en spørreundersøkelse blant 546 elever og intervjuer med 18 elever identifiserte de seks ulike bruksområder: forklaring, tilbakemelding, bearbeiding, idéutvikling, forberedelse og produksjon.
Det mest interessante funnet er kanskje dette: Ingen av bruksområdene er i seg selv læringsfremmende eller læringshemmende. Alle seks kan falle ut begge veier. Det avgjørende er om eleven inngår i et partnerskap med teknologien, der eleven aktivt tenker, velger og bearbeider, eller om eleven outsourcer arbeidet og overlater tenkearbeidet til KI-verktøyet.
Elevene i undersøkelsen var selv bevisste på dette skillet. Flere uttrykte at det å la KI skrive oppgaven for dem er meningsløst fordi de ikke lærer noe av det. Samtidig beskrev de situasjoner der KI fungerte som en verdifull støtte: en hjelpelærer som forklarte vanskelige begreper, en sparringspartner som foreslo nye perspektiver, eller en redaktør som hjalp med å forbedre formuleringer.
Se Dalsgaard-modellen i tekstform
| Bruksområde | Læringshemmende bruk (outsourcing) | Læringsfremmende bruk (partnerskap) |
|---|---|---|
| Forklaring | Eleven misforstår KI-forslaget, så teknologien gir overfladisk kunnskap | Eleven forstår KI-forslaget og undersøker videre, så teknologien skaper overblikk |
| Tilbakemelding | Eleven aksepterer KI-forslaget, så teknologien forhindrer dybdelæring | Eleven reviderer KI-forslaget og tenker nytt, så teknologien forenkler og skaper struktur |
| Bearbeiding | Eleven godtar KI-forslaget, så teknologien gir enkle og raske svar | Eleven vurderer og bearbeider KI-forslaget, så teknologien blir en assistent og samtalepartner |
| Idéutvikling | Eleven adopterer KI-forslaget, så teknologien forhindrer selvstendig tenking | Eleven oppdager nye muligheter og velger selv, så teknologien inspirerer og gir nye perspektiver |
| Forberedelse | Eleven hopper over forarbeidet, så teknologien forhindrer kreativitet | Eleven forbereder seg selv først, så teknologien gir forslag til forbedring |
| Produksjon | Eleven kopierer og limer inn KI-forslaget, så teknologien forhindrer læring | Eleven lærer av eksempler, så teknologien gir starthjelp og støtte |
Seks bruksområder: fra outsourcing til partnerskap
I hovedsak er det seks måter elever bruker KI-verktøy på i skolearbeidet: forklaring, tilbakemelding, bearbeiding, idéutvikling, forberedelse og produksjon. For hvert bruksområde kan bruken beskrives som outsourcing, der eleven overlater tenkearbeidet til teknologien, eller som partnerskap, der eleven aktivt tenker, velger og bearbeider. Det er nettopp dette som gjør modellen nyttig i klasserommet: Den gir deg et språk for å snakke med elevene om hvordan de bruker KI, i stedet for bare om de bruker den.
Forklaring er den bruksformen elevene selv vurderer som mest nyttig. De ber KI forklare fagbegreper, emner eller fremgangsmåter for å løse oppgaver. Når eleven misforstår eller aksepterer forklaringen overfladisk, gir teknologien bare overfladisk kunnskap. I partnerskap forstår og undersøker eleven videre, og teknologien skaper overblikk som eleven kan bygge videre på.
Tilbakemelding handler om å bruke KI som en kritisk leser av eget arbeid. Outsourcing-varianten er at eleven aksepterer tilbakemeldingen og gjør endringer uten å tenke over dem. Teknologien forhindrer dybdelæring fordi eleven aldri vurderer kvaliteten på forslagene. I partnerskap reviderer og tenker eleven nytt på bakgrunn av tilbakemeldingen, mens teknologien forenkler og skaper struktur.
Bearbeiding innebærer at eleven ber KI omskrive eller forbedre formuleringer i egen tekst. Det er her mange elever er usikre på hvor grensen går. Når eleven godtar KI-forslagene ukritisk, gir teknologien enkle og raske svar som erstatter elevens egen tenking. I partnerskap vurderer og bearbeider eleven forslagene aktivt, og teknologien fungerer som assistent og samtalepartner.
Idéutvikling handler om å bruke KI til inspirasjon og for å komme i gang med oppgaver. Når eleven adopterer KI-forslagene uten å vurdere dem, er det outsourcing, og teknologien forhindrer selvstendig tenking. I partnerskap oppdager og velger eleven aktivt blant forslagene, mens teknologien inspirerer og gir nye perspektiver.
Forberedelse er en av de mest utbredte bruksformene. Elevene ber KI om å oppsummere en tekst eller svare på arbeidsspørsmål før en time. I verste fall hopper eleven over leksen og lener seg på sammendraget uten å forstå innholdet. Teknologien forhindrer kreativitet fordi eleven aldri engasjerer seg med stoffet. I partnerskap øker eleven forståelsen, og teknologien gir forslag til forbedring av elevens tilnærming.
Produksjon handler om å få KI til å lage tekst, besvarelser eller løsninger. Outsourcing-varianten er at eleven kopierer og limer inn, og læringen uteblir. Men produksjon kan også være læringsfremmende: Eleven kan lære av eksempler ved å studere hvordan KI løser en oppgave og bruke det som modell for sin egen besvarelse. Teknologien fungerer da som starthjelp og støtte.
Tenk først: beskytt den kognitive anstrengelsen
Uansett hvordan eleven bruker KI gjelder ett gjennomgående prinsipp: Tenk selv først. Forskning viser at elever som forsøker å løse en oppgave på egen hånd før de søker hjelp, husker og lærer bedre enn dem som går rett til et verktøy (Giebl mfl., 2020). En av grunnene det som kalles forankringseffekten: Når eleven ser et KI-generert forslag først, blir det et mentalt utgangspunkt som er vanskelig å løsrive seg fra, og resultatet blir ofte små justeringer i stedet for selvstendig tenking. Ved å tenke først snur eleven på rekkefølgen. Det er elevens eget arbeid som er utgangspunktet, og KI-forslaget som eventuelt kan utfordres, forkastes eller brukes som supplement. Slik forblir den kognitive anstrengelsen som er så viktig for læring hos eleven, og skillet mellom partnerskap og outsourcing blir tydeligere. Klikk her for å lese mer om tenk først-prinsippet.
Diskuter læringsfremmende bruk av KI i klasserommet
Modellen er et praktisk verktøy du kan bruke direkte med elevene. Her er noen konkrete måter å gjøre det på.
Vis modellen og diskuter med elevene. Presenter de seks bruksområdene og spør: Kjenner dere igjen noen av disse? Hvilke bruker dere mest? Be elevene gi egne eksempler på partnerskap og outsourcing. Mange elever er mer bevisste enn vi tror, og de trenger bare et språk for å snakke om det. Dalsgaard-undersøkelsen viser nettopp dette: Elevene reflekterte selv over når KI hjalp dem å lære og når den sto i veien.
Knytt modellen til konkrete oppgaver. Når du gir en oppgave der KI er tillatt, kan du spesifisere hvilke bruksområder som er relevante og hvordan du forventer at eleven bruker dem. For eksempel: «I denne oppgaven kan du bruke KI til idéutvikling og bearbeiding, men produksjonen skal være din egen. Bruk tenk først-prinsippet og ha et eget utkast klart før du ber KI om hjelp.» Dette gir tydeligere rammer enn et generelt «du kan bruke KI», og hjelper elevene å forstå hva som forventes. Bruk gjerne KI-trafikklyset for å sette rammer, det kan du finne her.
Bruk modellen som refleksjonsverktøy. Be elevene identifisere hvor på skalaen mellom partnerskap og outsourcing de befinner seg i ulike oppgaver. Dette kan inngå i en refleksjonslogg eller en kort muntlig samtale underveis i arbeidet. Spørsmål som «Hva gjorde du selv før du brukte KI?» og «Hva valgte du å beholde, og hva forkastet du?» gjør elevens prosess synlig og gir deg som lærer et bedre grunnlag for vurdering.
Bruk modellen i kollegiet. Modellen egner seg godt som utgangspunkt for diskusjoner om KI-bruk på trinnet eller i fagteamet. Hva er læringsfremmende bruk i ditt fag? Hvilke bruksområder er mest relevante for oppgavene dere gir? Hvordan kan dere lage felles retningslinjer som gir elevene tydelige rammer?
Slik kan det se ut i praksis
For hvert av de seks bruksområdene finnes det konkrete grep som kan flytte eleven fra outsourcing til partnerskap. Her er eksempler som illustrerer forskjellen mellom læringsfremmende og læringshemmende bruk.
Forklaring: forstå og undersøke eller misforstå?
I matematikk sitter en elev fast på en likning med brøk. I stedet for å be KI løse likningen, ber eleven KI forklare fremgangsmåten steg for steg. Den læringsfremmende bruken er at eleven forstår og undersøker: Hen følger forklaringen, prøver neste oppgave på egen hånd, og går tilbake til KI hvis et bestemt steg fortsatt er uklart. Teknologien skaper overblikk som eleven bygger videre på. Den læringshemmende bruken er at eleven leser forklaringen overfladisk og misforstår eller memorerer stegene uten å forstå logikken bak. Da gir teknologien bare overfladisk kunnskap som ikke kan overføres til nye oppgaver.
I historie skal eleven forstå sammenhengen mellom økonomiske og politiske årsaker til den franske revolusjonen. Eleven skriver ned noen stikkord om hva hen har forstått så langt, og ber så KI forklare hvordan disse faktorene hang sammen. Den læringsfremmende bruken er at eleven bruker forklaringen som et utgangspunkt for å utvide sin egen forståelse, og stiller oppfølgingsspørsmål til KI for å utdype det som fortsatt er uklart. Den læringshemmende bruken er at eleven leser forklaringen én gang og går videre uten å koble den til det hen allerede vet om temaet.
Tilbakemelding: revidere og tenke nytt eller akseptere?
På ungdomstrinnet har en elev skrevet et avsnitt i en fagartikkel om bærekraft. Eleven ber KI vurdere om argumentasjonen er logisk og godt underbygget. KI peker på at argumentet mangler et konkret eksempel. Den læringsfremmende bruken er at eleven reviderer og tenker nytt: Er tilbakemeldingen treffende? Hvilket eksempel kan styrke argumentet? Teknologien forenkler og skaper struktur for videre arbeid. Den læringshemmende bruken er at eleven aksepterer tilbakemeldingen og ber KI legge til et eksempel i teksten. Da forhindrer teknologien dybdelæring fordi eleven aldri selv vurderer hva som mangler.
I norsk har en elev skrevet et avsnitt i en retorisk analyse. Eleven ber KI vurdere om fagbegrepene er brukt presist. KI påpeker at eleven har identifisert et virkemiddel, men ikke forklart effekten av det. Den læringsfremmende bruken er at eleven selv skriver en ny setning som forklarer effekten, med utgangspunkt i det KI pekte på. Den læringshemmende bruken er at eleven ber KI skrive forklaringen og limer den rett inn i analysen.
Bearbeiding: vurdere og bearbeide eller godta?
I norsk har en elev skrevet et avsnitt i en fortelling, men føler at dialogene er stive. Eleven limer inn dialogen og ber KI om tre alternative formuleringer av én bestemt replikk. Den læringsfremmende bruken er at eleven vurderer og bearbeider: Hvilken versjon passer best til karakteren i fortellingen? Er det noen formuleringer som kan forbedre min versjon? Teknologien fungerer som assistent og samtalepartner. Eleven plukker elementer, skriver sin egen reviderte dialog, og kan begrunne valgene. Den læringshemmende bruken er at eleven godtar KI-forslaget uten å vurdere om det passer til karakteren eller stemningen i fortellingen. Da gir teknologien enkle og raske svar som erstatter elevens egen tenking.
I engelsk sliter en elev med å variere setningsstrukturene i et avsnitt. Eleven kan lime inn avsnittet og be KI om å vise hvordan det kan skrives med mer variasjon. Den læringsfremmende bruken er at eleven sammenligner versjonene og identifiserer konkrete grep: Hva er forskjellene? Hvilke teknikker kan jeg anvende i resten av teksten? Den læringshemmende bruken er at eleven bytter ut sitt eget avsnitt med KI-versjonen uten å forstå hva som ble endret eller hvorfor.
Idéutvikling: oppdage og velge eller adoptere?
I norsk skal eleven skrive en fordypningsoppgave, men står fast og vet ikke hvilken vinkel hen skal velge. Eleven har allerede notert noen stikkord om hva som interesserer hen. Den læringsfremmende bruken er at eleven ber KI foreslå mulige vinkler med utgangspunkt i stikkordene, og deretter oppdager og velger aktivt blant forslagene. Eleven begrunner valget sitt skriftlig. Teknologien inspirerer og gir nye perspektiver, men eleven eier beslutningen. Den læringshemmende bruken er at eleven adopterer det første forslaget KI kommer med uten å vurdere alternativer. Da forhindrer teknologien selvstendig tenking fordi eleven aldri utforsker ulike muligheter.
I KRLE eller Religion og etikk skal elevene diskutere et etisk dilemma. Elevene har først formulert sitt eget standpunkt. Deretter kan de be KI om å presentere ulike perspektiver de kanskje ikke har tenkt på. Den læringsfremmende bruken er at eleven oppdager og velger: Hen vurderer de ulike perspektivene og bestemmer seg for om standpunktet skal justeres eller styrkes. Den læringshemmende bruken er at eleven adopterer KI-argumentene og presenterer dem som sine egne uten å ha reflektert over dem.
Forberedelse: øke forståelsen eller hoppe over?
I samfunnskunnskap skal elevene lese en akademisk tekst om demokratiutvikling. En elev som synes teksten er vanskelig, kan be KI om å forklare hovedpoengene på et enklere språk. Den læringsfremmende bruken er at eleven øker forståelsen: Hen bruker KI-forklaringen som en bro tilbake til originalteksten og leser den med ny innsikt. Teknologien gir forslag til forbedring av elevens tilnærming til stoffet. Den læringshemmende bruken er at eleven hopper over originalteksten helt og nøyer seg med KI-sammendraget. Da forhindrer teknologien kreativitet fordi eleven aldri engasjerer seg med stoffet selv. Læreren kan sikre læringsfremmende bruk ved å stille spørsmål i timen som krever at eleven har lest originalteksten.
I norsk skal elevene forberede seg til en samtale om en novelle. En elev som strever med å forstå teksten, kan be KI om å forklare handlingen og sentrale temaer. Den læringsfremmende bruken er at eleven bruker dette som et kart over novellen, men likevel leser sentrale utdrag selv. Læreren forsterker dette ved å be elevene finne konkrete sitater som støtter poengene de tar opp i samtalen. Den læringshemmende bruken er at eleven erstatter lesingen med KI-sammendraget og møter til samtalen uten å ha lest noe av novellen selv.
Produksjon: lære av eksempler eller kopiere og lime inn?
I engelsk skal elevene skrive en argumenterende innledning. Læreren ber eleven skrive sin egen innledning først. Deretter kan eleven be KI om å vise et eksempel på en innledning til samme tema. Den læringsfremmende bruken er at eleven lærer av eksempler: Hva gjør KI-innledningen som min ikke gjør? Hvilke grep kan jeg ta med meg tilbake i min egen tekst? Teknologien fungerer som starthjelp og støtte. Den læringshemmende varianten er at eleven kopierer og limer inn KI-innledningen i stedet for sin egen. Da uteblir læringen, fordi eleven aldri har gjort den kognitive anstrengelsen med å formulere argumentene selv.
I naturfag skal elevene skrive en hypotese til et forsøk. Eleven som er usikker på hvordan en god hypotese formuleres, kan be KI om å vise to eksempler på hypoteser for lignende forsøk. Den læringsfremmende bruken er at eleven studerer eksemplene, legger merke til strukturen, og formulerer sin egen hypotese etter samme mønster. Den læringshemmende bruken er at eleven kopierer en av KI-hypotesene uten å forstå sammenhengen mellom hypotese, metode og resultat.
Læringsfremmende KI-bruk: det handler om hvordan
Modellen til Dalsgaard og Prilop gir oss en viktig påminnelse: Spørsmålet er ikke om elevene skal bruke KI, men hvordan de bruker den. Når bruken er læringsfremmende, kan KI utvide elevenes muligheter til å forstå, reflektere og skape. Når den er læringshemmende, erstatter den tenkearbeidet som er nødvendig for at læring skal finne sted.
Som lærer kan du bruke modellen til å flytte samtalen fra kontroll til kompetanse, fra «brukte du KI?» til «hvordan brukte du KI, og hva lærte du av det?». Kombiner modellen med tenk først-prinsippet, og du har et solid utgangspunkt for å hjelpe elevene å bruke teknologien på en måte som faktisk støtter læringen.
Bilde generert med Midjourney
Filnedlastninger
Last ned Dalsgaard-modellen her:
Læringsfremmende og læringshemmende bruk av KI
Last ned blank Dalsgaard-modell til utfylling i klasserommet her:
Blank – læringsfremmende og læringshemmende bruk av KI
Last ned Tenk først-plakat med punktene fra Dalsgaard & Prilop her:
Tenk først med Dalsgaard & Prilop-punkter
Hvis du vil ha muligheten til å redigere, kan du laste ned Canva-fil her
Last ned Tenk først-plakat her:
Hvis du vil ha muligheten til å redigere, kan du laste ned Canva-fil her
Lenker
Andre ressurser om KI på nettsiden:
Tenk først: Hvordan beskytte elevens læring når KI er tilgjengelig
Den kognitive fellen: Hva skjer hvis KI overtar tenkingen?
Her finner du:
Alle temaressurser om kunstig intelligens
Her finner du flere ressurser og undervisningsopplegg knyttet til kunstig intelligens. Du finner introduksjoner, veiledninger, oppgaver, forslag til vurderinger og undervisningsopplegg. Alle undervisningsressurser er publisert med lisensen CC BY NC SA. Alle elevtekster er brukt med tillatelse.
Introduksjon til kunstig intelligens
Her finner du introduksjoner KI, maskinlæring og data, og hvordan du kan komme i gang med KI i klasserommet.
Pedagogiske muligheter med kunstig intelligens
Her finner du ressurser om KI i planlegging, forbedring og gjennomføring av undervisning.
Kritisk tenking om kunstig intelligens
Her finner du ressurser om etiske dilemmaer og kritisk tenking og vurdering av kunstig intelligens
Kunstig intelligens og vurdering
Her finner du ressurser om å lage gode oppgaver i samarbeid med KI, og hvordan du kan vurdere og gi tilbakemeldinger med KI.
Ta kontakt
Jeg vil gjerne høre fra deg.



