Jentenes leseglede falt fra 2022 til 2025

Våren 2022 svarte 47 av 147 jenter, 32,0 prosent, at de likte eller elsket å lese. Våren 2025 gjaldt det 22 av 148 jenter, 14,9 prosent. Andelen ble dermed mer enn halvert på tre år. Blant guttene var det ingen tilsvarende jevn utvikling. Andelen varierte mellom 11,7 og 20,4 prosent fra 2022 til 2026.

Våren 2026 steg andelen blant jentene til 20,0 prosent. Det er et lyspunkt, men én målerunde er for lite til å fastslå at utviklingen har snudd. Det er også verdt å se nærmere på hele svarfordelingen. Fra 2022 til 2025 gikk andelen jenter som svarte «greit nok», fra 33,3 til 40,5 prosent. Samtidig steg andelen som svarte «liker ikke» eller «hater», fra 34,7 til 44,6 prosent. I 2026 falt den negative andelen tilbake til 33,6 prosent. Nedgangen i toppen kan altså ikke beskrives som én enkel forflytning til midten.

Hvor sikkert er funnet?

Forskjellen mellom jentenes andel i 2022 og 2025 er stor, 17,1 prosentpoeng, og den er lite forenlig med tilfeldig variasjon alene i dette utvalget. Mønsteret finnes også når jeg tar hensyn til at fordelingen mellom 8., 9. og 10. trinn varierer noe mellom målerundene. Samtidig bør vi være forsiktige med mer presise konklusjoner enn datagrunnlaget tillater.

• Dette er gjentatte tverrsnittsmålinger, ikke en studie som følger de samme elevene.
• Svarprosenten er lavere i enkelte grupper, særlig på 10. trinn våren 2024.
• Prosentene bygger på omtrent 113–159 svar per kjønn og målerunde. Utslag på noen få elever kan derfor flytte linjene.
• Guttenes tall svinger, men viser ingen tydelig lineær retning fra 2022 til 2026. Det betyr ikke at vi har bevist at guttenes leseglede er uforanderlig.

Den tryggeste formuleringen er derfor denne: Ved min skole falt andelen jenter som svarte at de likte eller elsket å lese, tydelig fra 2022 til 2025. Målingen i 2026 viser en mulig innhenting som bør følges videre.

Funnet gjør ikke at vi skal glemme guttene

Funnet gjør ikke arbeidet med gutters lesing mindre viktig. Våren 2026 svarte 20,2 prosent av guttene at de hatet å lese, mot 10,7 prosent av jentene. Samme vår sa 42,9 prosent av guttene og 52,9 prosent av jentene seg enige i at de alltid hadde en bok å lese i. Guttene møter fortsatt særskilte utfordringer.

For noen elever kan tegneserier og manga være en viktig inngang. I innlegget om tegneserier og manga på skolebiblioteket skriver jeg mer om hvordan du kan bygge opp og formidle en slik samling.

Poenget er at vi heller ikke bør behandle jentenes leseglede som en ressurs som vedlikeholder seg selv. Kjønn forteller dessuten lite om hva én bestemt elev trenger. En jente som velger krim, en gutt som leser kjærlighetsromaner, og en elev som først og fremst vil ha sakprosa, skal møtes som lesere, ikke som representanter for en gruppe.

Undersøkelsen kan heller ikke forklare hvorfor jentenes svar har endret seg. Skjermbruk, sosiale medier, tilgang på bøker, skolearbeid, lesekultur og endringer i elevkullene er mulige forklaringer, men de er ikke testet her. At to utviklingstrekk skjer samtidig, er ikke nok til å fastslå en årsak.

Hva kan skolebibliotekarer og lærere gjøre?

Elevenes egne svar gir et konkret sted å begynne. Fra 2023 inkluderte jeg et spørsmål der elevene kunne velge én sjanger de ønsket mer av på biblioteket. Blant 576 jenter valgte 27,6 prosent krim og spenning, 16,0 prosent kjærlighet og seksualitet og 15,6 prosent fortellinger fra virkeligheten. Det er gruppetall, ikke en handleliste for enhver jente, men de er nyttige når vi skal undersøke om samlingen og formidlingen treffer.

• Gå fra antakelser til en enkel kartlegging. Spør elevene hva de vil lese nå, gjerne med både faste kategorier og et åpent felt. Gjenta kartleggingen, fordi ønsker og trender endrer seg.
• Se på hyllene med elevens blikk. Har dere nok nyere bøker i sjangrene elevene etterspør? Er de synlige, utlånt hele tiden eller gjemt bak kategorier elevene ikke forstår?
• Formidle bredt innenfor samme sjanger. «Krim og spenning» rommer alt fra korte, lettleste fortellinger til komplekse psykologiske romaner. Lag små utvalg med ulik lengde, vanskelighetsgrad og tematikk.
• Følg med på elevene i midten. Elever som svarer at lesing er «greit nok», trenger ikke et redningsopplegg. De kan likevel trenge ny tilgang til bøker som oppleves relevante, og tid til faktisk å komme inn i dem. Jeg skriver mer om hvordan vi kan bygge leselyst hos elevene som ikke brenner for lesing.
• Undersøk virkningen av tiltakene. Noter hva som blir lånt, spør elevene hva som fungerte, og sammenlign nye målinger med tidligere runder. Bruk tallene som utgangspunkt for faglig skjønn, ikke som fasit.

Hvis elevene strever med å finne fram, kan temabasert organisering av skolebiblioteket gjøre sjangrene lettere å oppdage. I innlegget om å hjelpe elever med å finne rett bok finner du flere konkrete råd om samtaler, interesser og bokvalg. Jeg har også undersøkt om biblioteket vårt har bøkene elevene ønsker seg, i innlegget har skolebiblioteket bøkene elevene vil lese?

Leseglede må vedlikeholdes

Det mest interessante ved disse tallene er ikke at guttene plutselig har overtatt som de ivrigste leserne, det har de ikke. Funnet viser at et kjent kjønnsbilde kan gjøre oss mindre oppmerksomme på endringer i en gruppe vi tror klarer seg. Ved min skole falt jentenes leseglede tydelig fram til 2025, mens 2026 gir grunn til å følge utviklingen med forsiktig optimisme.

For lærere og skolebibliotekarer er oppgaven konkret: Vi må vite hva elevene faktisk vil lese, sørge for at bøkene finnes og hjelpe ulike lesere inn i dem. Da trenger vi både tallene, samtalene med elevene og det faglige skjønnet som oppstår mellom hyllene.