Den kognitive fellen: Hva skjer hvis KI overtar tenkingen?
En elev leverer en imponerende tekst. Språket er presist, argumentasjonen klar, strukturen god. Men når du stiller et oppfølgingsspørsmål i timen neste dag, ser du fort at forståelsen ikke er der. Eleven kan ikke forklare, utvide eller forsvare det som står i teksten. Hva skjedde?
Kanskje har eleven havnet i den kognitive fellen: Eleven har bruk hjelpemidler, kanskje mest sannsynlig kunstig intelligens, fått et produkt, men uten å lære noe nytt. Og det verste? Eleven er kanskje ikke engang klar over det selv.
Her får du innsikt i tre psykologiske mekanismer som kan undergrave læring når KI brukes feil, og hvordan du kan hjelpe både deg selv og elevene dine å bruke KI læringsfremmende i stedet for læringshemmende.
Bilde generert med Midjourney
Bilde generert med Midjourney
Hva er den kognitive fellen?
Den kognitive fellen oppstår når vi overlater viktig tankearbeid til eksterne verktøy uten å være bevisst på hva vi kan miste underveis. Dette kan gjelde både elever og lærere. Hvis eleven og læreren går i den kognitive fella går noe verdifullt tapt: den kognitive anstrengelsen, altså det mentale arbeidet som er nødvendig for at læring og profesjonell vurdering skal finne sted.
Tre mekanismer som skaper den kognitive fellen
Den kognitive fellen oppstår når vi overlater viktig tankearbeid til eksterne verktøy uten å være bevisst på hva vi kan miste underveis. Dette kan gjelde både elever og lærere. Hvis eleven og læreren går i den kognitive fella går noe verdifullt tapt: den kognitive anstrengelsen, altså det mentale arbeidet som er nødvendig for at læring og profesjonell vurdering skal finne sted.
Kognitiv avlastning: overlater vi for mye av tenkearbeidet til KI?
Kognitiv avlastning betyr at vi overlater deler av vårt mentale arbeid til eksterne verktøy for å spare mental energi.
Dette er ikke alltid et problem. Vi bruker kalkulator, stavekontroll, GPS, alle former for kognitiv avlastning som frigjør hjernen til viktigere oppgaver. Men problemet oppstår når vi overlater for mye, særlig de delene av arbeidet som faktisk bygger kompetanse.
Et konkret eksempel:
En elev skal skrive en argumenterende tekst om sosiale medier. I stedet for å tenke gjennom: Hva mener jeg? Hvilke argumenter har jeg? – går hun rett til ChatGPT og spør: «Gi meg tre gode argumenter mot sosiale medier.»
KI gir svaret. Eleven skriver dem ned, kanskje med litt omformulering.
Men eleven har ikke gjort det mentale arbeidet med å sortere egne tanker, vurdere ulike perspektiver, eller bestemme hva hun faktisk mener. Hun har fått et ferdig produkt, men ikke trent på den kognitive prosessen som gjør henne til en bedre skribent.
Forskning viser at vi ofte overvurderer behovet for kognitiv avlastning. Vi tror vi trenger hjelp, men kunne faktisk klart det selv. Overført til klasserommet: Eleven tror hun må ha KI for å komme i gang, men i virkeligheten trengte hun kanskje bare litt lengre tenketid.
Metakognitiv latskap: Når eleven blir passiv mottaker
Metakognitiv latskap betyr at eleven slutter å overvåke og styre egen læring. Han blir en passiv mottaker i stedet for en aktiv lærende.
Metakognisjon, altså evnen til å tenke over egen tenkning, er en av de viktigste kompetansene vi skal utvikle hos elever. Det handler om å kunne:
- Planlegge hvordan man skal løse en oppgave
- Overvåke om man er på rett vei
- Justere strategien hvis noe ikke fungerer
- Evaluere hva man har lært
Hvis KI alltid gir svarene, forsvinner behovet for denne selvreguleringen.
Et konkret eksempel:
En elev skriver et avsnitt. Han er usikker på om det er godt nok. I stedet for å tenke: Hva er målet med dette avsnittet? Svarer det på spørsmålet? Er argumentet tydelig?, limer han teksten inn i KI og spør: «Er dette bra?»
KI sier: «Dette kan forbedres. Prøv å gjøre temasetningen tydeligere.»
Eleven følger rådet uten å forstå hvorfor. Han utvikler ingen egen evne til å vurdere teksten. Neste gang står han på samme sted: usikker, avhengig av KI.
Dette står i direkte konflikt med læreplanens mål om at elevene skal lære å lære. Uten metakognisjon kan eleven ikke ta ansvar for egen læring.
Forankringseffekten: Når KI-forslaget setter standanrden
Forankringseffekten er et kjent fenomen fra beslutningspsykologi: Det første forslaget vi møter, et anker, påvirker hvordan vi tenker videre. Vi justerer litt, men sjelden radikalt.
Dette gjelder både elever og lærere.
For eleven:
En elev skal skrive en innledning. Hun spør KI først. KI foreslår en innledning. Eleven leser den og tenker: Dette er jo ganske bra. Jeg endrer bare litt her og der.
Fordi KI-forslaget kom først, blir det elevens mentale utgangspunkt. Hun sammenligner egne ideer med KI-teksten, ikke omvendt. Resultatet? Hun gjør små justeringer i stedet for å tenke selvstendig. Kreativiteten og originaliteten forsvinner.
For læreren:
Du skal gi tilbakemelding på en elevtekst. Du ber KI om å analysere den først. KI sier: «Teksten mangler tydelig struktur og variasjon i setningsoppbygning.»
Du leser teksten etterpå. Uten å være klar over det, ser du nå etter nettopp disse tingene. KI-analysen har satt premissene for din vurdering. Du tror du vurderer kritisk, men du justerer bare litt på det KI allerede har sagt.
Den støreste faren er ikke nødvendigvis at KI gir dårlige forslag. Faren er at KI-forslaget blir ditt mentale anker, slik at din egen faglige vurdering, ditt profesjonelle blikk for eleven bak teksten, for utviklingen over tid, for styrker KI ikke så, kommer i bakgrunnen.
Den doble kognitive fellen
Når eleven overlater tenkearbeidet til KI, mister vi innsikt i elevens faktiske kompetanse og tankeprosess. I tilleg, når vi som lærere overlater vurderingsarbeidet til KI, mister vi vår egen faglige nærhet til eleven. Dette skaper det jeg kaller den doble kognitive fellen.
Slik ser fellen ut på hver side:
For eleven kan det se slik ut: I stedet for å kjempe med hvordan en innledning skal struktureres, spør hen KI. Den gir et godt svar. Eleven kopierer det inn. Oppgaven er levert, men eleven har ikke trent på å strukturere tanker selv, og har lært lite av å gjøre det slik.Eleven har altså byttet ut egen kognitive anstrengelse med et KI-produsert svar. Produktet er levert, men læringen uteble.
For læreren kan det se slik ut: Du ber KI om å analysere en elevtekst og foreslå tilbakemelding. KI gir en grundig analyse. Du leser den og justerer litt. Uten å være klar over det, har KI-analysen blitt ditt mentale utgangspunkt. Din egen faglige vurdering kommer i bakgrunnen.
Resultatet? I verste fall ender vi opp med en utveksling av KI-genererte produkter, i stedet for en dialog om menneskelig læring.
Hva skjer med læringsdialogen?
Den doble kognitive fellen fører til et kritisk spørsmål: Hvis både elev og lærer overlater tenkearbeidet til KI, hva skjer da med den formative læringsdialogen? Den dialogen som forskning viser er så avgjørende for elevens læring?
En god læringsdialog forutsetter at:
- Læreren ser elevens tankeprosess
- Eleven reflekterer over egen læring
- Begge er bevisst og aktive i prosessen
Når KI tar over for begge parter, forsvinner denne nærheten. Vurderingen blir en teknisk utveksling i stedet for en pedagogisk relasjon, en dobbel kognitiv felle.
Bilde generert med Midjourney
Hvordan unngå den kognitive fellen? Tenk selv først!
Dette er ikke et argument for å unngå å bruke KI i alle situasjoner, men et argument for å bruke den bevisst.
For eleven:
- La alltid elevene produsere noe selv før KI tas i bruk
- Be elevene skrive et førsteutkast, en disposisjon, stikkord, eller et avsnitt
- Elevene kan eventuelt bruke KI til å få tilbakemelding på det de selv har laget, ikke til å erstatte egen tenkning
Les mer om tenk først-prinsippet og flere konkrete måter å bruke det i klasserommet: Tenk først: Hvordan beskytte elevens læring når KI er tilgjengelig
For deg som lærer:
- Les elevteksten selv og gjør deg opp en mening før du bruker KI
- Noter stikkord om styrker og utfordringer
- Bruk KI som sparringspartner til å formulere det du allerede har observert, ikke til å erstatte observasjonen
Slik kan du fortsette å være den som vurderer; KI blir et verktøy for å uttrykke din vufering, men ikke en erstatning for den.
Snakk åpent om KI-bruk med elevene
Elevene trenger å forstå hvorfor de skal tenke først. Bruk gjerne en treningsanalogi:
«Hvis en robot løfter vektene for deg, blir du aldri sterkere. Det samme gjelder hjernen. Hvis KI alltid gjør tenkearbeidet, lærer du ingenting.»
Diskuter med klassen:
- Når er KI en god hjelper?
- Når blir KI en krykke som hindrer læring?
- Hvordan kan vi bruke KI på en smart måte?
Les mer om hvordan du kan hjelpe elever å være ærlige om KI-bruk: Hjelp elever å være ærlige om bruk av kunstig intelligens
Filnedlastninger
Last ned Tenk først-plakat her:
Hvis du vil ha muligheten til å redigere, kan du laste ned Canva-fil her
Last ned diskusjonsguide om kognitiv anstrengelse her:
Lenker
Andre ressurser om KI på nettsiden:
Læringsfremmende eller læringshemmende bruk av kunstig intelligens?
Hjelp elever å være ærlige om egen KI-bruk
Her finner du:
Forskningsartikkel -Risko, E.F. & Gilbert, S.J. Cognitive Offloading.
Forskningsartikkel – Tversky, A. & Kahneman, D. Judgment under Uncertainty: Heuristics and Biases.
Alle temaressurser om kunstig intelligens
Her finner du flere ressurser og undervisningsopplegg knyttet til kunstig intelligens. Du finner introduksjoner, veiledninger, oppgaver, forslag til vurderinger og undervisningsopplegg. Alle undervisningsressurser er publisert med lisensen CC BY NC SA. Alle elevtekster er brukt med tillatelse.
Introduksjon til kunstig intelligens
Her finner du introduksjoner KI, maskinlæring og data, og hvordan du kan komme i gang med KI i klasserommet.
Pedagogiske muligheter med kunstig intelligens
Her finner du ressurser om KI i planlegging, forbedring og gjennomføring av undervisning.
Kritisk tenking om kunstig intelligens
Her finner du ressurser om etiske dilemmaer og kritisk tenking og vurdering av kunstig intelligens
Kunstig intelligens og vurdering
Her finner du ressurser om å lage gode oppgaver i samarbeid med KI, og hvordan du kan vurdere og gi tilbakemeldinger med KI.
Ta kontakt
Jeg vil gjerne høre fra deg.