De eldste liker biblioteket, men leser sjeldnere hjemme

Ett av utsagnene elevene tar stilling til, er «Jeg liker å være på biblioteket». Samlet for de seks målerundene svarer 62 prosent av 8.-klassingene positivt. På 9. trinn er andelen 64 prosent, og på 10. trinn 71 prosent. Som positive svar regnes Enig, ganske enig og Helt enig.

Lesing hjemme går i motsatt retning. 68 prosent av 8.-klassingene oppgir at de leser hjemme minst et par dager i uken. På 9. trinn er andelen 62 prosent, og på 10. trinn 49 prosent. På høyere trinn er det altså flere som liker å være på biblioteket, samtidig som færre leser hjemme. Hvor mye elevene leser hjemme varierer også mye mellom årskull, noe jeg ser på i kan pandemien forklare variasjon i elevenes lesevaner?

Det er avstanden mellom de to linjene som gjør funnet interessant. Andel elever som leser hjemme faller gjennom ungdomsskolen, men det positive forholdet til bibliotekrommet forsvinner ikke. Dermed finnes det fortsatt en åpning for utstillinger, uformelle anbefalinger og små møter med litteratur.

De eldste elevene liker best å være på biblioteket, men vi vet ikke hvorfor

Når alle seks målerundene ses under ett, svarer 62 prosent av 8.-klassingene, 64 prosent av 9.-klassingene og 71 prosent av 10.-klassingene positivt på utsagnet «Jeg liker å være på biblioteket». Det er altså en forskjell mellom 8. og 10. trinn i dette materialet, men undersøkelsen kan ikke fortelle hvorfor den oppstår.

Det kan ha sammenheng med at 10.-klassingene er eldre og har funnet seg godt til rette på skolen for eksempel, men også med forskjeller mellom årskullene eller med at biblioteket og tilbudet der har endret seg gjennom perioden. Svarene er anonyme, så jeg vet heller ikke om det er de samme elevene som har deltatt i de ulike målingene.

Kjønn ser ikke ut til å forklare forskjellen. Omtrent to av tre gutter og jenter svarer positivt på bibliotekutsagnet. Jeg har også sett på de tre årskullene som det finnes tall for på både 8., 9. og 10. trinn. I to av kullene er andelen høyere på 10. trinn enn på 8. trinn. I det tredje er den omtrent tre prosentpoeng lavere, så resultatene er altså ikke helt like fra kull til kull.

Jeg kan derfor ikke si at ungdomsskoleelever generelt blir mer glad i biblioteket etter hvert som de blir eldre. Det jeg kan si, er at 10.-klassingene i dette materialet er mest positive til bibliotekrommet. For dette innlegget er det også det viktigste: De eldste elevene har et positivt forhold til et rom som kan brukes til bokformidling og arbeid med leselyst.

Også elever som ikke leser hjemme, liker bibliotekrommet

Mønsteret blir særlig interessant når jeg ser på elevene som oppgir at de ikke leser hjemme. I denne gruppen svarer 50 prosent på 8. trinn positivt på «Jeg liker å være på biblioteket». På 9. trinn er andelen 52 prosent, og på 10. trinn 66 prosent. Gruppene består av henholdsvis 175, 226 og 280 elever. Blant alle 10.-klassingene svarer 185 av 552, altså 34 prosent, både at de liker å være på biblioteket og at de ikke leser hjemme. Tallet sier ikke at disse elevene faktisk oppsøker biblioteket ofte, men det viser at et positivt forhold til rommet finnes i en ganske stor gruppe som ikke leser hjemme.

I den samme gruppen finnes det en annen forskjell som er verdt å merke seg. Blant de 280 10.-klassingene som ikke leser hjemme, svarer 66 prosent at de liker å være på biblioteket. 50 prosent mener biblioteket har bøker de har lyst til å lese. Rommet ser altså ut til å treffe bedre enn bokutvalget i denne gruppen. Tallene kan ikke fortelle hvorfor elevene svarer slik, eller om et annet utvalg ville fått flere til å lese.

Hos oss er biblioteket ofte fullt i storefri. Elevene sitter i sofaene, prater, spiller kort, leser og kikker i hyllene. Denne observasjonen er et annet datagrunnlag enn spørreundersøkelsen, men den gjør funnet gjenkjennelig. Jeg har skrevet mer om rommet og bruken av det i Hverdagen på et skolebibliotek på ungdomstrinnet.

Slik kan bibliotekrommet brukes til formidling og leselyst

Utdanningsdirektoratet framhever variert tilgang til tekster og bruk av skolebibliotek i skolens arbeid med lesing og leselyst. Rådene om å styrke elevenes leseferdigheter og leselyst passer med erfaringene mine. Tallene mine gir dette arbeidet et konkret utgangspunkt: Mange av de eldste har allerede et positivt forhold til bibliotekrommet. Da blir spørsmålet hva som møter dem der, og hvordan vi kan skape små møter med bøker uten å gjøre friminuttet til en lesekampanje.

Flytt formidlingen dit elevene er

Utstillinger og bøker med forsiden frem kan stå der elevene oppholder seg. En liten utstilling ved sofaen kan skiftes ofte og ha en enkel inngang: «Kort og spennende» eller «Hvis du liker denne serien». En uformell bokprat på tjue sekunder kan være nok, eleven trenger ikke låne med en gang.

Velg bøker som treffer de eldste

Forskjellen mellom rommet og bokutvalget gir oss en konkret oppgave. Et positivt forhold til biblioteket fører ikke langt dersom utvalget oppleves som irrelevant. Se også innlegget om har skolebiblioteket bøkene elevene vil lese? I Hvordan hjelpe elever med å finne rett bok på skolebiblioteket har jeg samlet konkrete spørsmål som kan åpne en samtale om interesser og lesekompetanse. Tegneserier og manga er ett eksempel på et utvalg som kan gi en lavere terskel for elever som ellers sjelden velger en bok.

La elever anbefale bøker til elever

En anbefaling fra en medelev kan treffe annerledes enn en anbefaling fra en voksen. Elevlagde boktips og synlige favoritthyller kan gjøre formidlingen mindre formell. Hos oss hjelper skolebibliotekassistentene til med utlån og anbefalinger i friminuttene. De kjenner ofte både bøkene og medelevenes interesser.

Vern om rommet elevene liker

Sofaen og praten kan være en del av grunnen til at elevene vil være på biblioteket. Soner for samtale, rolig lesing og bokleting kan ivareta flere behov og er viktig for å skape trivsel for elevene. Bruk rommet som arena for trivsel, formidling og leselyst, i en balanse som avgjøres lokalt, av lærerens og skolebibliotekarens faglige skjønn.

Et godt bibliotekrom kan være en begynnelse

Et godt bibliotekrom har verdi også når ingen låner en bok. Skolebibliotekets funksjon som et rom som styrker psykososial trivsel er beskrevet nærmere i boka Skolebiblioteket som læringsarena. Leseglede, utforsking, opplevelse. Det positive forholdet til rommet gir oss gjentatte anledninger til å vise fram bøker, lytte til elevenes ønsker og komme med en anbefaling når situasjonen passer. Formidlingen kan skje på et sted de allerede liker, med voksne og medelever som er tilgjengelige uten å presse.

Skolebibliotekrommet er ingen garanti for leselyst, men det er et sted der arbeidet med leselyst kan begynne, også for de eldste elevene som sjelden åpner en bok hjemme.