Hvorfor ha assistenter på skolebiblioteket?

Assistenter gjør skolebiblioteket til noe mer enn et rom med bøker. De skaper et miljø der elever møter elever, og det gjør terskelen for å bruke biblioteket lavere. Når en medelev anbefaler en bok, har det en helt annen tyngde enn når den voksne gjør det. Elev-til-elev-formidling er noe av det mest effektive som finnes.

For skolebibliotekaren betyr assistentene avlastning på praktiske oppgaver. Innlevering, hyllerydding og merking tar tid, og med assistenter på plass rekker du mer av det som virkelig krever din kompetanse: formidling, veiledning og samarbeid med lærere.

Assistentene selv får også mye ut av ordningen. De utvikler ansvarsfølelse, lærer å samarbeide og kan utvikle en serviceinnstilling de kan ta med seg videre. Flere av assistentene våre har brukt erfaringen i søknader til sommerjobb og videre utdanning. I tillegg oppstår det ofte et fint sosialt miljø mellom assistentene. De blir kjent med elever på tvers av trinn og klasser, og får et fellesskap å tilhøre. For noen elever er dette vel så viktig som selve arbeidsoppgavene.

Rekruttering: slik finner du assistenter

Opplæring av nye assistenter

Nye assistenter trenger opplæring i hvordan biblioteket fungerer. De viktigste tingene å lære bort i starten er utlånssystemet (innlevering og utlån), hvordan bøkene er organisert i kategorier, hvor de ulike sjangrene og temaene står, og hvordan bøker merkes og plasseres i riktig hylle. Her kan du laste ned en opplæringsplan/sjekkliste for nye assistenter.

En god måte å gjøre opplæringen på er å la erfarne assistenter lære opp de nye. De som har vært med et år eller to kjenner rutinene og kan forklare dem på en måte som treffer medelevene bedre enn en voksen kanskje gjør. Det gir også de erfarne assistentene en følelse av ansvar og mestring.

På GUS har vi tape på bokryggen som signaliserer sjanger, skilt på hyllene og kart over biblioteket på veggen med oversikt over hvor de ulike sjangrene skal stå. Disse er gode hjelpemidler til assistentene, slik at de blir tryggest mulig på systemet. Jo tryggere de er, jo mer selvstendig kan de jobbe. Les mer her om hvordan vi har organisert skolebiblioteket etter tema og sjanger.

Arbeidsoppgaver og organisering

Assistentene på GUS har en fast dag i uka der de jobber i friminuttene. Hovedoppgavene er å tømme bokkassa og levere inn bøker, låne ut bøker til medelever, rydde i hyllene og sørge for at bøkene står på rett plass, reparere bøker som trenger litt omsorg, merke nye bøker og sette dem ut i hyllene, og lage utstillinger og stille ut bøker med forsiden ut.

I tillegg er assistentene med på å pynte biblioteket til høytider og spesielle anledninger. Vi har for eksempel laget julelenker av gamle, kasserte bøker, noe som ble en skikkelig suksess. Assistentene er også velkomne til å lage bokanbefalinger og sette opp temautstillinger hvis de vil.

En fin bonus er at assistentene får tilgang til nye bøker først. De kan velge og lese bøker før vi setter dem ut i hyllene. Det er populært!

Noen ganger kan det være en utfordring å finne nok meningsfulle oppgaver til alle, spesielt hvis du har mange assistenter. Et tips er å variere oppgavene og gi rom for at assistentene også kan ta egne initiativ, som å lage en utstilling om en sjanger de liker eller skrive korte bokanbefalinger. Det er også verdifullt at assistentene går på jakt i hyllene etter bøker som ser litt slitne ut, med løs tape eller rifter eller skader, og reparerer disse. Da holder bøkene lengre, og det er mye mer fristende å låne en bok som ser ordentlig ut, enn en der forsiden henger og slenger og tapen er på halv tolv. Her finner du arbeidsoversikten til assistentene.

Oppfølging og forventninger

Selv om assistentjobben er frivillig, forventer vi at de som er med, møter opp på sine faste dager. Jeg følger med og følger opp. Hvis jeg ser at en assistent sliter med å overholde oppmøtetiden, snakker jeg med eleven først. Kanskje trenger de en påminnelse eller litt ekstra hjelp til å huske tiden. Noen ganger er det nok.

Andre ganger viser det seg at det rett og slett ikke passer for eleven akkurat nå, og da veileder jeg dem ut av jobben på en ryddig måte. Det er ingen straff å slutte, og det er viktig at det ikke oppleves sånn. Noen elever slutter også på eget initiativ underveis, og det er helt greit. Frivillighet betyr at døren går begge veier.

Det viktigste er at ordningen oppleves som meningsfull, ikke som et ork. Assistenter som trives, blir lenge. Flere av våre assistenter er med i alle tre årene på ungdomsskolen.

Anerkjennelse: Attester og motivasjon

Alle assistenter får en attest når de slutter. Attesten beskriver arbeidsoppgavene de har hatt og fungerer som en referanse de kan bruke senere. For noen elever er dette det første dokumentet de har som viser at de har tatt ansvar utenfor klasserommet.

Motivasjonen for å være assistent varierer. Noen gjør det for bøkenes skyld, noen for det sosiale, og noen fordi de liker å ha en oppgave og en rolle i skolehverdagen. Uansett grunn er det verdifullt, og nyttig for driften av skolebiblioteket. Assistentene har også noen konkrete rettigheter som følger med jobben: de får sitte bak pulten, de får tilgang til nye bøker før andre elever, og de har et eget sted på biblioteket der de kan spise. Det er det bare assistentene som får. Det er små ting, men de markerer at assistentene har en spesiell status, og det betyr noe. Her kan du se et eksempel på hvordan du kan sette opp en attest.

Tips til deg som vil starte med assistenter

Hvis du vurderer å starte en assistentordning, er dette mine viktigste råd:

• Vær tydelig på forventningene. Forklar hva jobben innebærer og at det er en forpliktelse, men også at det er frivillig og at det er greit å slutte.
• Gi assistentene meningsfulle oppgaver. De skal ikke bare «hjelpe til», de skal ha en rolle som betyr noe for biblioteket og for dem selv.
• Skap rom for det sosiale. Assistentene er ikke bare arbeidskraft. Fellesskapet de får er en viktig del av ordningen, og det gjør at de trives og blir lenger.
• Tilpass til din skole. Vårt opplegg fungerer for oss, men din skole har andre rammer og behov. Bruk det som passer og juster resten. Les mer om hverdagen på et skolebibliotek på ungdomstrinnet.