Har du lurt på hva en skolebibliotekar egentlig gjør på skolebiblioteket? Det er en utbredt feiloppfatning at det vi skolebibliotekarer holder på med, er å «bipe» bøker inn og ut, rydde litt rundt omkring og kanskje kjøpe inn noen bøker. For et par år siden fikk jeg en annen lærer midlertidig inn i en liten stilling på skolebiblioteket, og hun fortalte at reaksjonene hun fikk var omtrent slik: «Å, så fint, da kan du slappe av på biblioteket og rydde litt i hyllene, heldige deg.» Javel. Hvis du er skolebibliotekar, vet du at dette er langt fra sannheten. Jeg jobber på en ungdomsskole, har en 20 % stilling og et budsjett på 50 000 kroner. Innenfor den ramma gjør jeg mitt beste for å gjøre skolebiblioteket så godt som mulig. La oss se nærmere på hva arbeidsoppgavene på skolebiblioteket faktisk er.
Innhold:
Arbeidsoppgaver på skolebiblioteket
Jeg lagde denne oversikten for en stund siden for å synliggjøre for ledelsen hva jeg faktisk gjør på skolebiblioteket. Tror de også hadde en idé om at jeg surra rundt på biblioteket og rydda litt i bøkene. Her er et forsøk på å visualisere alt som denne jobben rommer. Jeg gjør ikke alt dette bestandig, for det har jeg ikke tid og mulighet til, men dette er oppgaver som bør gjøres på skolebiblioteket.

Klikk på bildet for å se det i større format, eller last ned oversikten som PDF: Arbeidsoppgaver på skolebiblioteket
Se tankekartet som tekst
Bibliotekets bokstamme
Handle inn ny litteratur, og holde seg oppdatert på ny, relevant litteratur av god kvalitet. Vurdere hva som bør prioriteres og hva biblioteket trenger, både skjønnlitteratur og faglitteratur. Bestille bøker og lage utstillinger. Registrere, katalogisere, organisere, plaste og merke nye bøker. Reparere bøker, rydde i hyller, kassere bøker og plaste bøker. Registrere elever og lage hylleplassering av bøker, og håndtere utlån, innlevering og hylleplassering.
Litteraturformidling
Formidling i klasserom, på skolebiblioteket, til alle elever på alle trinn, til personalet og på fellessamlinger. Formidle til klasser, grupper og enkeltelever. Veilede elever ved utlån av litteratur. Vurdere fast bibliotektime. Lage temautvalg og kasser til bruk i undervisning.
Undervisningsstøtte
Være pådriver for at elevene leser bøker hver dag, både hjemme og på skolen. Gjennomføre opplæring i bibliotekkunnskap, alfabetisering, klassifisering, sjangerlære og forfatterskap. Lage årshjul for skolebiblioteket. Arbeide for å oppfylle målene i kommunens skolebibliotekplan, leseplan og strategiplan. Være en ressurs i undervisning i informasjonssøk og kildekritikk, og forberede og gjennomføre undervisning. Samarbeide med lærerne om tilrettelegging av litteratur i undervisningen. Gi tips og råd til litteratur og lesing. Utarbeide og gjennomføre leseprosjekter og lesestimuleringstiltak for hele klasser eller for utvalgte grupper i samarbeid med faglærere. Samarbeide med folkebibliotek om felles prosjekter, bokprat, bamsebokfestivaler, nettverkssamarbeid og fjernlån, og utlån av depotbøker jf. kommunal leseplan og strategiplan. Støtte skolen, lærerne og elevene i leseopplæringa. Samarbeide med lærerne om måter skolebiblioteket kan være med å oppfylle kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Arbeide for å integrere skolebiblioteket i skolens planer.
Skolebibliotekets styringsdokumenter
Forskrift til opplæringsloven, opplæringsloven, LK20 og skolebibliotekforskning. Nasjonale bibliotekstrategier, IFLAs retningslinjer for skolebibliotek og UNESCOs skolebibliotekmanifest. Ha oversikt over nasjonale strategier og nyere forskning om skolebibliotek.
Faglighet
Ha kunnskap om læreplaner i fag, lokale og nasjonale, og om hvordan skolebiblioteket kan bidra til å oppnå målene i planene. Delta i kompetanseheving, videreutdanning og kurs. Delta i andre skolebibliotekfaglige fellesskap og organisasjoner.
Vedlikeholde skolebibliotekets digitale ressurser
Vedlikeholde den digitale bokbasen. Tilby digitale ressurser tilpasset brukernes behov og kompetansenivå, og ressurser som er lærerstøttende, for eksempel innen informasjonskompetanse. Sørge for skolebibliotekets side på skolens LMS og et selvbetjent utlånssystem.
Opplæring
Innføring i bruk av biblioteket for 8. trinn, og opplæring av personale, assistenter og i veiledning. Arrangere sosiale aktiviteter og samlinger. Behandle søknader. Lære opp i bruk av bibliotekets utlånssystem. Informere om nye bøker. Journalisere bruk av biblioteket.
Et trygt og inkluderende fellesskap
Skape et trygt og inkluderende fellesskap som tar hensyn til brukernes forutsetninger og behov. Sørge for brukermedvirkning. Organisere sosiale aktiviteter på og i tilknytning til biblioteket. Være tilgjengelig i biblioteket for veiledning for elever og lærere, og ha åpent bibliotek.
Forarbeid, samarbeid og tilgjengelighet
Forberede undervisning og formidling. Være oppdatert på skjønnlitteratur og sakprosa, altså lese bøkene. Velge ut litteratur og forberede formidling. Samarbeide med lærere og ledelse. Informere personalet om skolebibliotekets muligheter og satsinger.
Rammer
To spørsmål går igjen på tvers av alle oppgavene: Tid? og Budsjett?
Kjenner du deg igjen i dette bildet? Å være skolebibliotekar er en jobb med utrolig mange bevegelige deler, der du skal dekke behov på mange ulike områder. «Litt mer» enn å bipe bøker ut og inn. Som du ser, har jeg delt oppgavene inn i hovedkategorier. La oss se nærmere på hver av dem, i uprioritert rekkefølge.
Bibliotekets bokstamme
Bøkene er det synlige hjertet i biblioteket, og samlinga passer ikke seg selv. En stor del av jobben handler om å holde seg oppdatert på ny og relevant kvalitetslitteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, og hele tiden vurdere hva nettopp dette biblioteket trenger og hva som bør prioriteres innenfor budsjettet. Når bøkene er bestilt og endelig kommer i hus, er det ikke bare å sette dem i hylla. De skal registreres, katalogiseres og merkes før noen kan låne dem. Samtidig må slitte bøker repareres eller kasseres, hyllene ryddes, og utstillinger settes opp og byttes ut gjennom året. Og så er det grunnarbeidet som aldri tar slutt: utlån, innlevering og hylleplassering, dag etter dag. Hvordan du organiserer alt dette, har jeg skrevet mer om i innlegget om å organisere skolebiblioteket.
Litteraturformidling
Her er vi ved kjernen i jobben. Litteraturformidling skal nå alle elever på alle trinn, og den foregår på mange måter: i trinnsamlinger, med hele klasser, i mindre grupper og med enkeltelever, både på biblioteket og inne i klasserommene. Hvorfor formidling betyr mer enn å fortelle elevene at lesing er viktig, skriver jeg om i elevene vet at lesing er viktig, men hvordan bygger vi leselyst? På vår skole får alle på 8. trinn en grundig introduksjon til biblioteket når de begynner, slik at de vet hvordan de skal finne bøkene de har lyst til å lese. Jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å ha en fast bibliotektime. Det er noe mange av oss ønsker oss, men ikke alltid får til innenfor timeplanen eller ressursen vi har. Mye av formidlinga skjer også i det små, i møtet med en elev som lurer på hva han skal lese nå, der jeg veileder ved utlån og prøver å finne akkurat den rette boka. Hvordan jeg jobber med det, har jeg skrevet om i innlegget om å finne rett bok på skolebiblioteket. Jeg lager også temautstillinger som lærerne kan bruke i undervisningen, og formidler via bibliotekets side på skolens LMS til både lærere og elever.
Undervisningsstøtte
Skolebiblioteket er ikke en øy ved siden av undervisninga, det skal støtte den. En viktig del av dette er å undervise i informasjonskompetanse, informasjonssøk og kildekritikk, noe som har blitt enda mer aktuelt etter at elevene begynte å bruke kunstig intelligens i skolearbeidet. Det er litt opp og ned hvor mye jeg er involvert i denne undervisningen, kommer an på lærernes planer og min ressurs. I tillegg kan jeg gi opplæring i ren bibliotekkunnskap: alfabetisering, klassifisering, sjangerlære og forfatterkunnskap, men dette er det lite av foreløpig. Jeg samarbeider også med folkebiblioteket om felles prosjekter som bokprat og barnebokfestival, og om fjernlån og depotbøker. Bak alt dette ligger det å lage årshjul for biblioteket, arbeide for å integrere det i skolens planer og i kommunens skolebibliotek-, lese- og strategiplan, og sørge for at elevene selv får være med å påvirke.
Vedlikeholde skolebibliotekets digitale ressurser
En god del av jobben er digital, selv om den sjelden synes utenfra. Vi bruker biblioteksystemet Cicero fra Systematic, og der er det mange muligheter, både for selvbetjent utlån og for online katalog som brukerne kan søke i (hvordan det fungerer i praksis, kan vi snakke om en annen gang, men stort sett fungerer hovedfunksjonene greit…). Bibliotekets side på skolens LMS skal holdes oppdatert, slik at både elever og lærere finner fram. I tillegg prøver jeg å tilby digitale ressurser som er tilpasset brukernes behov og kompetansenivå, og som støtter lærerne i arbeidet deres, for eksempel ressurser om informasjonskompetanse som du kan lese mer om i ressursene knyttet til norskfaget eller om kunstig intelligens i skolen.
Opplæring
De fleste skolebibliotek på grunnskolen drives av én person alene, men forhåpentligvis med hjelp av bibliotekassistenter. En del av jobben er å lære opp assistentene. Jeg har alltid mange interesserte, og det er en stor jobb å behandle søknader, lære dem opp i biblioteket og utlånssystemet, veileder underveis, lage en plan for bibliotekvaktene og følger opp assistentene. I tillegg kommer det praktiske rundt elevene, som å registrere dem og lage lånekort, og å holde resten av personalet oppdatert på nye bøker og aktuelle samlinger. Hvordan jeg har organisert opplæringa av assistenter, har jeg skrevet om i innlegget om bibliotekassistenter som du finner her. Jeg er så heldig at jeg også har en skolebibliotekar som kommer frivillig inn på biblioteket en dag i uka og gjør mye arbeid, hvis ikke hun hadde vært der, vet jeg jammen ikke hvordan det skulle gått.
Faglighet
For å gjøre denne jobben godt er det ikke nok å være glad i bøker. Arbeidet skal være forankret i styringsdokumentene som rammer det inn: Opplæringsloven og forskriften til den, læreplanverket LK20, regjeringens leselyststrategi, IFLA/UNESCOs retningslinjer for skolebibiliotek for å nevne noen. Jeg prøver å holde oversikt over nasjonale strategier og nyere skolebibliotekforskning, og å kjenne læreplanene godt nok til å se hvordan biblioteket kan bidra til at elevene når målene. Og så er det dette med å være oppdatert på litteraturen: jeg må faktisk lese bøkene, både skjønnlitteratur og sakprosa, for å kunne formidle dem. For å holde meg faglig oppdatert er jeg med i Norsk bibliotekforening, jeg har tatt utdanningen min gjennom Universitetet i Agders Skolebibliotekkunnskap (anbefales), jeg leder kommunens nettverk for skolebibliotekarer og følger med på mange ulike nettsider, kurs og seminarer.
Forarbeid, samarbeid og tilgjengelighet
Mye av det viktigste arbeidet er det ingen ser. Et åpent og tilgjengelig bibliotek, der elever og lærere kan komme innom for veiledning, krever at noen er der og at noen har forberedt seg. Bak hver formidlingsøkt ligger det forarbeid: å velge ut litteratur og forberede selve formidlinga. Og bak et velfungerende bibliotek ligger det samarbeid, med lærerne om undervisninga og med ledelsen om rammene, og en jevn jobb med å informere personalet om hvilke muligheter og satsinger biblioteket faktisk har.
Tid og budsjett?
Hvis du har lest helt hit, ser du kanskje hvorfor jeg satte to spørsmålstegn midt i oversikten øverst på siden: tid og budsjett. Alt dette skal få plass innenfor en stillingsprosent og et beløp som sjelden står i forhold til oppgavene. Det er ikke en klage, men en påminnelse, både til oss selv og til dem som bestemmer, om hva et skolebibliotek faktisk er når det får lov til å være det.
Mitt forslag til deg: lag din egen oversikt over hva jobben din inneholder. Det tar litt tid, men det er noe av det mest nyttige jeg har gjort for å synliggjøre arbeidet overfor ledelsen. Bruk gjerne oversikten min om du vil! Og kjenner du deg ikke helt igjen i bildet over, vil jeg gjerne høre hvilke oppgaver du ville lagt til eller trukket fra, ta gjerne kontakt.
Å satse på skolebibliotek er å satse på skole
Norsk bibliotekforening





